Kommunene er ansvarlige for en stor del av utslippene i Norge, innen arealbruk, transport, bygg, energiforsyning og avfall. Derfor bør vi engasjere oss sterkere lokalpolitisk, mener Besteforeldrene i Eidsvoll. Kommuneplanens samfunnsdel er nå ute på høring, og BKA har med interesse studert utkastet, skriver Helle Aasgaard i lokalavisa.
Eidsvoll Ullensaker Blad 17. desember:
Vi har vært på jakt etter om høringsutkastet gir retning for arbeidet med å bremse klimaendringene og å ta vare på natur.
Hva fant vi?
Vi fant formuleringer om bærekraft, klima og miljø i mange deler av planen. Og planen henviser til FNs bærekraftsmål i sammenheng med alle hovedmål for satsingsområdene. Det er bra!
Men: Planen er svært generell og overordnet, og arbeid for å bremse klimaendringene og ta vare på natur er lite synlig, både i hovedmål og i oppfølging av planen. Og aller viktigst: Vi kan på ingen måte se at dette dokumentet ivaretar det nasjonale kravet om at alle kommuner skal ha en klima- og energiplan, enten som del av kommuneplanen eller som en egen kommunedelplan.
Norge har forpliktet seg til å redusere utslipp med minst 55 % innen 2030 og være et lavutslippssamfunn innen 2050. Det forplikter alle landets kommuner, og er ikke mulig uten tydelige mål og strategier. Kommuneplanen må vise retning for dette arbeidet, og gi tydelige føringer for kommuneplanens arealdel. Det må planlegges for å redusere utslipp, og for bevaring av viktige naturområder. Slik dokumentet er skrevet, ser vi ingen retning, eller noe verktøy for en slik helhetlig planlegging.
Høsten 2023 besluttet kommunestyret at «Kommunedelplan for klima og energi 2023 – 2034» ikke skulle vedtas, men innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel. Dette er ikke fulgt opp i framlagte samfunnsdel. Det betyr at Eidsvoll kommune i sitt viktigste dokument for helhetlig planlegging, ikke tar vårt samfunns største utfordring og eksistensielle trussel for kommende generasjoner på alvor. Det betyr også at kommunens arbeid på dette området styres av en klimaplan fra 2011. Det kan ikke en moderne kommune i dag være bekjent av!
Hva må til?
Kommuneplanens samfunnsdel må gi tydelig retning og sette mål for hvordan Eidsvoll kommune i perioden 2025 – 2037 skal gjøre sitt for å bremse klimaendringene og ta vare på natur. Besteforeldrenes klimaaksjon har skrevet en høringsuttalelse der vi foreslår:
- To konkrete endringer i tekstens hovedmål som gir eksplisitt prioritering av å bremse klimaendringene og å verne natur, samt å ivareta nasjonale forpliktelser på dette området.
- Et nytt kulepunkt til oppfølging av planen: «Bremse klimaendringene og verne natur: Systematisk arbeid for å bremse klimaendringene og verne natur er en kjerneoppgave for alle kommuner. Det krever et godt planverk med tiltak på alle nivå og i alle kommunens virksomheter. Detaljert oppfølging av kommunens klimabudsjett og arealregnskap er en sentral del av dette.»
- Vedta at den tidligere framlagte «Kommunedelplan for klima og energi 2023–2034» snarest legges fram til ny behandling.
I utkastet til kommuneplan settes «Barn og unge først». Det er vi hjertens enige i! Det viktigste vi kan gjøre for å gi barn og unge trygghet og gode oppvekstvilkår, er å ta klimaendringene og tap av natur på alvor. Også i Eidsvoll må vi gjøre alt som står i vår makt for å sikre et levelig miljø nå og i framtida!
Det er et prisverdig arbeid BKA i Eidsvoll gjør med å saumfare den kommunale planen for å finne spor av konkrete miljø- og klimatiltak.
Det å tenke globalt,er å handle lokalt!
Hvert år bygger europeiske land ned 1.5 millioner kvadratmeter natur og matjord.Dette tilsvarer 600 fotballbaner om dagen.1av 4 europeiske arter er truet av ødeleggelser.EU har som mål å stanse all nedbygging innen 2050.Nullvisjonen gjelder både natur og matjord.Men i de neste 25 åra vil nedbyggingen fortsette bit for bit.
Hvordan er stoda her hjå oss?Jo,Norge topper lista over nedbygging av både natur og matjord per person.
Det er ikke primært folkevekst som driver nedbygging,men mer snevre pengerinteresser og spesielle rekreasjonsbehov.Ute i Europa er det f.eks golfbaner, digre hotell- og bungalowbebyggelser i nærheten av sjø og vann.I Norge kan det være hyttebyer i fjellene med store areal til veier,strømnett, kjøpesentre og alpinanlegg i nærheten.
Den kommunale sjølråderetten er viktig i Norge,men spørsmålet er om det må til et nasjonalt lovverk som regulerer mye strengere nedbygging av natur og matjord. Sveits blir sett på som et foregangsland i denne sammenhengen.