– Klimakampen handler om å være tålmodig og langsiktig, og der synes jeg dere ofte har gode perspektiver å komme med. Det er alltid hyggelig å møte dere, sa Mani Hussaini, leder av Stortingets energi- og miljøkomité, da BKA var på besøk. Han ville forsikre at han la vekt på møtet og hadde tatt med seg rekka av Aps klimapolitikere.
Video ved Ivar Minken:
Møte på Stortinget 9.12.2025:
Fra BKA stilte styreleder Linda Parr, generalsekretær Lasse Heimdal og Ivar Minken (fotograf). Foruten Hussaini fikk vi møte Linda Monsen Merkesdal, Anne Hagenborg, Solveig Vik (for statsråd Andreas Bjelland Eriksen) og Frida Hegranes Selvik (vara for Torbjørn Vereide). I tillegg stilte rådgivere Øyvind Slåke og Ragna Sørlundsengen på møtet. En imøtekommende Hussaini understreket sin begeistring for Besteforeldrenes klimaaksjon: – Vi setter veldig stor pris på å hilse på dere både utenfor Stortinget, og her inne på høringene hvor dere pleier å møte opp og gi konstruktive tilbakemeldinger. – Og vi på vår side syntes vi fikk en meningsfull samtale med fokus på flere viktige temaer, og hvor vi fikk anledning til å stille flere spørsmål:
– Nå er budsjettet i boks, det er godt levert får vi vel si. Hva er dere mest fornøyd med på området klima og miljø?
– Det ble et budsjett for klima og natur. Vi har masse bra politikk som ligger der. Kanskje det som har fått minst oppmerksomhet i disse budsjettforhandlingene har vært «Grønn bok». Det er et styringsverktøy for hvordan vi jobber med klimapolitikk. Siden den ble laget av daværende klimaminister Espen Barth Eide, har den bare blitt bedre og bedre. Den gjør at for hver krone man bruker på statsbudsjettet, så må man telle bidraget til å kutte eller øke utslipp. Med det har vi et klima-styringsverktøy for staten, som tvinger oss til å ta harde beslutninger og alltid tenke klima når vi skal bestemme oss for noe. Det er noe av det jeg er mest fornøyd med.
– Den viktigste klimajobben vi skal gjøre nå handler om omstilling. Halvparten av energiforbruket vårt er fortsatt fossilt. Mye av det er i transportsektoren, noe i industri, noe i luftfart, noe i shipping osv. Vi har en stor oppgave foran oss, og da må vi også bidra til at selskaper investerer i ny teknologi. Da må vi også ha tilgang til kraft.
– Av tingene vi ble enige med våre budsjettpartnere om, er frivillig skogvern noe av det viktige. Det skal vi være med å løfte de opp. Vi har bevilget rekordmye til skogvern de siste fire årene. Og nå i budsjettenigheten er vi oppe i én milliard. Kollektivtrafikk har vært viktig for MDG, men også for oss. Vi vil jo gjerne at stadig flere skal bruke kollektivtilbudet. Og hvis lavere pris bidrar til det, så er det bare positivt. Vi bidrar også med enda mer penger til klimaarbeid internasjonalt. Jeg kommer akkurat tilbake fra Brasil. Kanskje det aller viktigste klimatiltaket Norge kan gjøre er å verne regnskogen. Det må vi fortsette med. Og i en tid hvor USA trekker seg fra internasjonale avtaler, så kan Norge spille en enda større rolle. I budsjettenigheten ble det 2 milliarder ekstra til Klimafinansieringsfondet. Dette går ikke bare går til regnskog, men også til å hjelpe land som for eksempel i dag bruker kull, men heller vil gå over til andre mer klimavennlige løsninger. Vi ønsker å ha en offensiv klimapolitikk. For oss er klimapolitikk ikke bare ord, det er også handling, og noen ganger er det tøft. Men derfor er det viktig at det gjøres på en rettferdig måte og på lag med folk.
– Vi og resten av miljøbevegelsen merket oss også at det ble utsettelse på utvinning av mineraler fra havbunnen. Men så var det denne omstillingskommisjonen: Her er det usikkerhet rundt hva som skal skje, og miljøbevegelsen ville ha mye konstruktivt å bidra med, mener vi. Det vil også kunne gi større oppslutning om det som kommisjonen kommer fram til.
– Det var ikke vår plan at havbunnsmineraler skulle fredes i denne stortingsperioden. Norge må utvinne mineraler, og da må vi også se på mulighetene på havbunnen. Europa importerer i dag over 90 % av mineralene vi bruker fra Kina. Vi trenger flere bein å stå på. Mineralutvinning på land er også kontroversielt. Bare se på Fensfeltet. Derfor er vår holdning fortsatt at havbunnsmineraler må kunne utforskes. Flere av de mineralene som er funnet på den norske havbunnen er blant de som NATO har kategorisert som viktig i forsvarsindustrien. Men de andre partiene og miljøbevegelsen presset beinhardt. Det satt langt inne for oss å komme dere i møte. Men nå har vi gjort det, og vi står ved våre avtaler. Og jeg har sagt til alle jeg møter i miljøbevegelsen: «Veldig bra jobbet. Dere har vunnet den saken i 4 år».
– Når det gjelder omstillingskommisjonen er det mange meninger om hva den skal gjøre. Spør du FRP, så vil de si at det er en kommisjon som ønsker å gjøre slutt på Norge som olje- og gassnasjon. Spør du MDG, så får du noe av det samme svaret, men for dem i positiv betydning. Det er et utvalg som skal bidra med kunnskap om hvordan Norge kan stå overfor den store omstillingen vi skal gjøre de neste 10-20 årene. Vi vet at olje- og gassektoren står overfor et fall. Vi produserer på maks nå, men det vil gå ned av helt naturlige geologiske forutsetninger. Da må vi sørge for at det ikke blir massearbeidsledighet og at bedrifter går konkurs, men at overgangen må skje gradvis. Det er viktig å ha kunnskap og fakta i bunn og at vi har tenkt på ulike løsninger for hvordan det skal skje. Det viktigste for oss er at industrien er klar for den store omstillingen vi står overfor. Det kommer til å bli krevende for alle parter. Organisasjonene som representerer de ansatte og bedriftene er veldig positive til en kommisjon som skal arbeide med dette. Kommisjonen må ha bred representasjon. Miljøbevegelsen skal også være representert.
– Det kom en NOU i 2023: «Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050». Har ikke denne egentlig svart på det som denne kommisjonen skal utrede? Er ikke en ny kommisjon bare en utsettelse av vanskelige beslutninger?
– Tanken med omstillingskommisjonen er at de skal ha et større industrielt perspektiv på arbeidet og hvordan nye næringer langs kysten kan bidra til at fallet i olje- og gassektoren kan dempes slik at det ikke går for bratt ned. Det er hvert fall slik vi ser på det. Kommisjonen kan blant annet se på havvind, CCS, hydrogen, ammoniakk, nye teknologier og hva som er mulig. Jeg antar arbeidet blir mer industrielt rettet og vil se på samfunnet som helhet.
– Omstilling er jo noe Norge alltid har drevet på med. Skipsverft som før bygde fiskebåter lærte seg å bygge store skip, og omstilte seg senere til å bygge oljeplattformer. Det skjedde fordi det var noen politikere som tok noen viktige grep. Nå trenger vi den kompetansen som ligger i olje- og gassnæringen til å skape den omstillingen de neste generasjonene skal leve av. Med en sånn kommisjon kan vi gjennomføre denne omstillingen mer smertefritt enn hva man ellers ville ha gjort. Det er jo enorm kompetanse i olje- og gassnæringen nå og i andre næringer som kanskje ikke eksisterer om noen år. Omstilling skjer hele tiden, men hvis vi ikke omstiller norsk næringsliv på en god måte, så forsvinner denne kompetansen ut av landet.
– Ja, det var et godt grep å gå bort fra å snakke om utfasing av olje og gass, til å snakke om omstilling. Vi støtter den innfallsvinkelen fullt og helt. Vi trenger nye jobber og holde folk i arbeid.
– Klimatoppmøtet i 2021 var i Glasgow i Skottland. Da fikk vi også se den enorme arbeidsledigheten som hadde oppstått etter at de la ned kullgruvene og kullverkene sine. Det vi hele tiden jobber for, er at vi skal unngå å havne i den samme problemstillingen. I enkelte bydeler var gjennomsnittlig levealder rundt 55 år. Enorm fattigdom førte til mye annen sosial uro. Men vi må jo også være ærlig på at vi jobber med næringer som også blir sett på som problematiske. Vindkraft, også havvind, og flere energiformer er det til tider konflikter rundt. Det som er hovedmålet vårt nå er å kutte utslipp, skape jobber i omstillingsarbeidet som vi holder på med og samtidig verne om verdifull natur. Vi har et mål om 30 % vern av natur. Vi vil jo veldig gjerne få til at vi skal klare å gjøre dette slik at Norge og verden er levedyktig om både 10, 20 og 100 år frem i tid. Men det kommer mange dilemmaer på veien.
– Energisparing har et stort potensial. Vi er opptatt av å prøve å begrense hvor mye strøm vi trenger, siden alle former for strøm har ulemper ved seg. Nå står byggenæringen stille, de har ikke nok jobber. Det å bruke dem nå til renovering og til enøk-tiltak må da være vinn-vinn? Og hvorfor ble det kuttet i midler til Enova i årets budsjett? Det var overraskende …
– Strømsparing har vært en viktig sak for regjeringen. Vi overtok regjeringsmakten i det strømprisene gikk opp og Russland begynte å tukle med gassleveransene til Europa. Og resten kan vi. På vår vakt siden 2021 så har vi tredoblet investeringene til Enova. Og vi har endret deres mandat. Da vi overtok, kunne Enova kun gi penger til umoden teknologi. Så hvis du hvis du ville bytte vinduer eller isolere, så fikk du ikke penger. Det var bare tilskudd til bedrifter som satset på ting som ikke var kommersielt lønnsomt. Det har vi endret. Nå kan vanlige folk søke, og det er veldig populært. Svært mange søknader har kommet inn til Enova allerede.
– Enova forvalter årlig milliarder på ulike programmer. Det vi har kuttet i, er det som heter punktutslippsprogrammet, dvs. der det er store utslipp. Det kuttet vi i fordi CO2-kompensasjonsordningen til industrien på nesten 7 milliarder dekker nesten de samme tingene som Enova-støtten til punktutslipp gjorde. Vi så ikke hensikten i å ha to like støtteordninger. I CO2-kompensasjonsordningen har vi en klimadel hvor 40 % av pengene skal brukes på klimatiltak i industrien, så derfor gjorde vi det. Andre foreslåtte kutt ble under forhandlingene delvis reversert. Men det viktigste er CO2-kompensasjonsordningen. Jeg er enig i at tiltak gjennom Enova er viktig. Regjeringen har også et mål om å bygge 130 000 nye boliger innen 2030. Det er om bare fire år. Vår boligminister er i gang med å snakke med leverandører, byggherrer og entreprenører om hvordan vi kan få fart på byggingen. Og alt som bygges nytt bygges da energieffektivt og dermed automatisk bidrar til å kutte forbruket.
– Vi snakket om å spare strøm, men vi skjønner alle at vi også må ha noe mer strøm. Hvor skal vi få det fra? Vi er ikke motstandere av vind på land der hvor kommunen er villig, og gjerne der hvor strømmen skal brukes, som på industriområder og så videre – og få på plass noe havvind. Kanskje vi kan også selge den teknologien til andre. Men dette med jordvarme – her må det vel være mye å hente? Er det noe push for å få brukt dette mer?
– Utgangspunktet for norsk kraftpolitikk er bygget på at de som ønsker å bygge ut, selv skal bestemme hva som er kommersielt lønnsomt. Enten det er vann, vind på land eller det er havvind. Og så går de for det. Vi fra vår side forteller ikke bedrifter hva de skal satse på eller utvide. Jordvarme blir allerede benyttet noen steder der det er industri rundt det, og vi har fjernvarme her i Oslo, i forbindelse med forbrenningsanlegg.
– Men sannheten er at vi må ha alt av det som vi har snakket om. Vi må ha mer vann. Vi må ha mer vind og mer havvind. Vi må ha jordvarme der det er mulig. Vi må ha geotermisk energi. Alt det må på plass hvis vi skal greie å nå våre klimamål. Halvparten av vårt energiforbruk, som i dag er fossilt, må bli fornybart. Og som dere selv påpeker: Vi må ha jobber. Skal vi beholde jobbene og skal vi få flere jobber, så må vi få det til. En del av de som er veldig engasjert for klima, stopper ofte med hva man skal kutte ut. Men vi er også nødt til å tenke omstilling og alternativer. Skal vi slutte med fossil energi og gå over til fornybart, da trengs vind på land, havvind og alt vi har vært inne på. Den mest krevende saken i klimaets ånd er å bygge mer fornybar kraft. Men det er dessverre den måten vi greier å nå våre klimamål på i Norge. Men det kommer til å bli krevende.
– Alle energiformer har ulemper. Jo mindre strøm vi trenger, desto bedre. Men å prioritere hva den strømmen vi har skal brukes til, er vel viktig? I dag virker det som om at alle som vil ha mer strøm kan søke, og det er førstemann til mølla. Hva tenker du om konsesjonsbehandlingen for tildeling av kraft? Har vi råd til å dele ut strøm, uavhengig av hvilket formål det er til, og uavhengig av samfunnets behov? Her tenker vi spesielt på større datasentre.
– Noen partier ønsker å ha konsesjonsbehandling for tildeling her på Stortinget. Det er vi uenig i. Vi mener vi har faginstanser til å gjøre den jobben. Vi har ingen grunn til å si at de ikke gjør jobben sin. Konsesjonsbehandlingen skal ligge hos konsesjonsmyndighetene. Når det er sagt, så har vår politikk hele veien vært at vi legger til rette for ny kraftproduksjon. Så må den industrien som vil, komme til oss. Det har vært utgangspunktet. Grunnen til at datasentre nå er en utfordring er fordi det er mange som har meldt sin Interesse. Og så vet vi at hvis vi ikke bygger mer, så kan det bli knapphet på kraft. Derfor kommer denne diskusjonen nå. Da er det to ting vi kan gjøre. Vi kan enten si at vi ikke vil ha den eller den industrien. Det er ikke vår måte å gjøre det på. Vi tror mere på å si at vi må bygge mer fornybar kraft og legge til rette for den industrien som kommer til Norge. Innenfor der kan vi forby en del aktiviteter vi ikke skal ha. Men verden og Norge kommer til å bli mer digitalisert. Vi er der allerede, og den utviklingen vil fortsette.
– Og da må vi ha noen datasentre. Men kryptoutvinning, ‘mining’ og den type ting kan jo forbys. Og det skal vi, det har regjeringen allerede sagt. Vi skal ikke kaste bort kraften vår på det. Men datasentre kan bli en del av vår moderne industribygging. Det kan det bli hvis vi gjør det riktig. Det er fortsatt en ny industri som holder på å komme på beina. Det utgjør få prosenter av vårt enorme kraftforbruk, men vi må vi må regulere det bedre og ha kontroll på det. Men å flytte konsesjonsbehandlingen hit, det tror jeg ikke er veien å gå.
– Prioritering av kraft høres jo veldig fint ut, helt til noen sitter og prioriterer noe du ikke vil ha. Man kan kanskje være fornøyd når et rødgrønt alternativ prioriterer industrien. Men så får man kanskje et helt annet Storting som for eksempel prioriterer massive utslippsprosjekter. Med en gang man begynner å åpne opp for politisk prioritering av hvem som skal og hvem som ikke skal få tilgang til energi, så skaper det uforutsigbarhet for om det er greit å investere i Norge. For da vil ethvert storting begynne å endre forutsetningene for hva og hvem som skal få lov og ikke. Det er vi litt bekymret for å starte en kultur for. Derfor er man ganske konservativ i tanker om tildelingsmåter. Man må ha modenhetskriterier. Men enn så lenge legges det ikke inn noen helt åpenbare samfunnskriterier. Dette fordi vi er usikre på hvordan dette skal innrettes uten at vi får enormt store svingninger i rammevilkårene for næringslivet.
– Men et krav som vi nå for eksempel stiller til datasentre, er at spillvarmen skal utnyttes. Du kan ikke bare smelle opp et datasenter i ‘the middle of nowhere’ uten også å få effekt av spillvarmen og bruke den på en eller annen måte. Men det kommer til å bli krevende, og alle datasentre som vil inn på nettet, kommer ikke til å på plass. Og hvis vi ikke greier å bygge mer fornybar kraft, så kan datasentre bli den største trusselen mot at vi når våre klimamål. Denne debatten kommer definitivt til å fortsette.
Foto: Ivar Minken
Energigruppa i Besteforeldrenes klimaaksjon har høsten 2025 utarbeidet en rapport om alternative måter å dekke kraftbehovet på, som unngår at vi får en energikrise. Et sammendrag av den ble overlevert. Mani Hussaini og de andre fra Arbeiderpartiet takket, lovet å lese, og inviterte til å ta kontakt ved en senere anledning.
Konklusjonen er soleklar:Det går bedre og bedre dag for dag!
Veldig bra! Men jeg er skeptisk til argumentet om å ikke stille politiske krav om samfunnsnytte i tildelingen av strøm. Jeg tror det vil tvinge seg frem. For vi kan jo ikke teppebombe landet med vindkraftverk heller.
Veldig bra at dere har fått til et slikt møte. Men som gammel kranglefant savner jeg noen mer kritiske spørsmål. Dette gjelder blant annet leting etter nye oljefelt. Europa trenger oljen og gassen vår heter det. Men mer olje og gass inspirerer ikke akkurat til rask omstilling til fornybar energi. Det er heller ikke utenkelig at oljeproduserende land vil bli saksøkt av land som er utsatt for dramatiske klimaendringer. Kanskje er leting etter nye felt ikke bare dårlig klimapolitikk, men (forhåpentlig) også dumt fra et økonomisk synspunkt.
Det skrytes av norske bidrag til klimatiltak i andre land. Men i betraktning av den enorme formuen vi har samlet nærmest ved en tilfeldighet, er det ikke akkurat imponerende.
Vi vet at det er de rikeste som står for en svært stor del av utslippene av klimagasser både i Norge og globalt. Bør ikke Arbeiderpartiet gjøre mer for å redusere forskjellene og få redusert luksusforbruket?
Både AP og andre partier trenger flere kritiske spørsmål. Denne gangen var det svært interessant å la AP selv fortelle om sin politikk ut fra sine egne politiske føringer. AP fremstår som næringsvennlig og opptatt av å sikre arbeidsplasser og fortsatt gode inntekter til statskassen. Det legger føringer for klimapolitikken, selv om vi kanskje kunne ønske at det i større grad var omvendt. Uansett: Dialogmøtene vi har hatt i høst gjør oss bedre rustet til å fremme konstruktive løsninger og krav i 2026. Og jeg tror også vi vil bli møtt med større åpenhet, fordi vi er blitt bedre kjent og ikke bare kommer med slagord, men med kunnskapsbaserte innspill og løsninger.
Veldig interessant å lese argumentasjonen til AP folkene. Merkverdig! Jeg er enig med Hans Martin Seip, at partiet burde gjøre mer for å redusere forskjellene.
For meg synes det merkelig å helt abdisere fra politisk styring av krafta, dvs hvem som skal få kraft. At det er loven om «først til mølla» som skal gjelde, enten det er datasentre eller grønn industri, er utrolig passivt. Er det ikke styring i en ønsket retning (bærekraftig, framtidsretta utvikling) politikere er til for?
Er enig med Hans Martin Seip om betydningen av kritiske spørsmål. Jeg tror også på linjen Linda og Lasse har lagt seg på med å etablere kontakt ved å finne felles grunn ved å nevne felles interesser, felles standpunkter og mål. Deretter blir det å stille gjennomtenkte spørsmål om hvordan regjeringen/staten har tenkt å nå disse mål. På en høflig men bestemt måte. Og ikke gi oss før vi har fått svar. Og gjenta og gjenta. Og når vi ikke får det eller svaret er uklart uttrykke det og etterhvert bringe det opp til samfunnsdebatt ved media utspill og aksjoner.
Et eksempel er spørsmål om hvordan utbygging av (kostbar i Norge)havvindkraft skal kunne senke strømprisen for folk og industri til under kostpris for havvind. I så fall vil denne industrien gå med tap og kreve videre subsidier eller gå konkurs. Begge med kostnader for fellesskapet.
Eller hvordan vi på den globale scenen kan gå aktivt inn for veikart om utfasing fossil og være troverdig mens vi snakker hjemme om utvikling og ikke avvikling av olje/gass.
Eller hvordan gasskraftverk med CCS skal kunne konkurrere med fornybar energi når gasskraft uten CCS allerede ofte er dyrere enn fornybar energi. En fordobling av infrastruktur (til retur av avfallsproduktet CO2) vil koste mye, uansett tekniske nyvinninger som har vært meget sparsommelige i CCS 50-årige utvikling.
ForUM’s klimagruppe har ved denne fremgangsmåten beveget norske posisjoner under klimaforhandlingene i «klimavennlig» retning. Ved skriftlig og muntlig kontakt med forhandlingsdelegasjonen.
Ikke så mye som nødvendig, men en viktig bevegelse.
Så må vi håpe på at vi etterhvert kan endre den norske opinionen tilstrekkelig til å gi politikerne ryggdekning for mer klima og naturvennlige standpunkter og tiltak.
Jeg vet at vi har dårlig tid, men et splittet samfunn uten evne til å lytte er lite fristende og vil neppe føre oss raskere til klimamål.
Flott at BKAs ledelse får møte regjeringspartiet i Stortinget. Det er en honnør til oss som organisasjon at de møter med så mange av sine klimaansvarlige politikere og en representant for statsråden. De hadde tydeligvis også avsatt godtid til BKA. Det var en unik anledning. Da skylder vi både våre gamle og flere tusen nye medlemmer å stille atskillig mer kritiske spørsmål til dem som sitter med makten idag.
Vi er som organisasjon ulik svært mange andre grupper politikerne møter.Vi er en upolitisk organisasjon. Vi representerer en hel generasjon. Vårt engasjement springer ut fra et eneste motiv: dyp bekymring for våre barnebarn og deres barns fremtid. Vi er gamle nok de fleste av oss til å vite hva partiene mener om de spørsmåene som ble stillt i møtet. Vi har hørt svarene før. Vi ønsker inderlig at gapet mellom ambisjoner og vedtatte tiltak må minske og troverdigheten til gjennomføring styrkes. Vi har ikke helt mistet håpet.
Eksempelvis kunne vi jo tatt fram Klimautvalg 2050 som foreslo at det skulle utarbeides en strategi for sluttfasen av norsk pertoleumsindustri. Er regjeringspartiet enig i det, og vil det være en del av Omstillingskommisjonens mandat ? Det er jo det omstilling handler om. Regjeringen vil ikke avvikle, men utvikle oljevirksomheten. Hvordan rimer det med omstilling? På møtet erkjenner regjeringspartiet at «naturlige geologiske forutsetninger» medfører at vi står foran et fall i olje-og gassektoren som krever omstilling for å hindre massearbeidsledighet og konkurser. Men betyr samtidig leting etter nye forekomster annet enn å gi oss mulighet til å utsette den nødvendige omstilling enda lenger? Regjeringspartiet sier vi i strømforsyningen trenger mer vann, omfatter det utbygging av vernede vassdrag? De har et mål om 30% vern av norsk natur, men hvordan makte det uten å gripe inn i kommunalt selvstyre? Jeg nevner bare noen få av de spørsmål jeg selv møter i dagligdagse samtaler om klimaendringene vi selv kjenner på kroppen.
Vi trenger en nær og god dialog med dem som til enhver tid regjerer. Kritiske spørsmål hører naturlig hjemme i en slik dialog. Det skal være en utfordring å møte oss og i etterkant bli nødt til å tenke gjennom at ikke alle spørsmål hadde noe godt svar.
Føreslår at neste besøk blir hos Sametingsrådet.