Det er mange grunner til å være misfornøyd med Aps forslag til statsbudsjett. Men én liten post skal de ha skryt for: Det er i 2026 satt av 61,7 mill. til støtte for miljøorganisasjoner. Det er om lag som i år, og for en gruppe som Besteforeldrenes klimaaksjon er de par millionene vi får av dette, livsnødvendig. Uten kunne vi ikke ha klart oss.
Så vi takker og bukker – og tar av oss den røde aksjonshatten. Men det er også demokratisk viktig. Ordninga viser at norske politikere har forstått hva et levende folkestyre er for noe, og at de trenger engasjementet nedenfra, fra de frivillige, hvis samfunnet vårt skal være i utvikling og ikke stivne.
Jeg veit ikke når det begynte. Kanskje var det med Hans Nielsen Hauge og hans skare av lekmenn, som på varig vis kom til å forandre og prege det norske samfunnet. Seinere kom Marcus Thrane og den mektige arbeiderbevegelsen. Miljøbevegelsen er bare den siste i en lang rekke. Det norske demokratiet vokste ut av folkebevegelsene, og er langt på vei utenkelig uten disse. Det er ikke nok at vi går til valgurnene hvert annet år. Et levende folkestyre forutsetter folkelig deltaking også mellom valgene.
Nesten 80 prosent av nordmenn er med i minst én organisasjon. I Norge, når vi har et problem, så lager vi en organisasjon! Deretter kommer våre politikere til oss og ber om synspunkter, kritikk og gode forslag. Av og til kan det gå litt hardt for seg, det er klart. Men på sitt beste er det norske demokratiet veldig inkluderende. Politikerne er på talefot med sine motstandere og har skjønt at de trenger korrektiv. Pengene de hvert år gir grupper som BKA, er ikke for å kontrollere oss, men for at vi skal ha materiell mulighet og frihet til å kunne fungere ut fra våre egne forutsetninger. Også om det betyr å gi politikerne et spark bak når det trengs!
Skal man nyte godt av miljødepartementets tilskuddsordning, må en organisasjon ha minst 5000 betalende medlemmer. Det er et strengt krav. BKA klarte å komme over lista for noen år sida. Nå er vi på den trygge sida, med god margin. Men uten disse midlene, som vi får i tillegg til egen medlemskontingent, ville det ikke være mulig for vår gruppe av eldre – mange over 80 år – å ha den posisjon, den innflytelse og den tilstedeværelse i samfunnsdebatten som vi har.
Så takk skal du ha, klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen! Dette er ikke noe vi tar for gitt, og for alt vi veit har du vært nødt til å kjempe for de 61,7 millionene. Men takk også til statsminister Jonas Gahr Støre! Takk, alle politikere fra alle partier – som forstår hva et levende, stridbart og kreativt demokrati er for noe! Måtte vi klare å ta vare på dette kvalitetsmerket også i framtida, for våre barn og barnebarn og alle som trenger vårt frivillige og folkelige engasjement. Noen ganger til og med vårt opprør og vårt sinne!
Norske grå pantere på Karl Johans gate.
God grunn til å verdsette den norske samfunnsmodellen
Takk Halfdan! Takk for kloke refleksjoner som setter oss aksjonister og rabulister på rett plass i den helheten vi kaller demokrati. Og du setter våre ofte utskjelte (av oss) myndigheter inn i den helheten vi kaller samfunnsmaskineriet. Tannhjulene i et urverk er alle avhengige av hverandre for å vise rett tid. Det glemmer jeg ofte, selv om jeg som 80-åring burde ha erfaring nok til å forstå dette. Og nå ble jeg inspirert til å smøre det lille tannhjulet BKA også framover. Jeg føler med bitteliten, men ikke ubetydelig!