Myra – vår venn

Ingen er fornøyd med regjeringens nye plan for å regulere bruk av myr. Av utbyggerinteressene blir den sett på som for restriktiv, mens naturvernere mener den ikke stopper eller bremser nedbygging i tilstrekkelig grad. Der står også Besteforeldrenes klimaaksjon. Myra er vårt viktigste karbonlager, og trenger klart et strengere vern.

Av Andrew Kroglund, generalsekretær

Våren 2025 ble en helt ny rapport, laget av Norkart på oppdrag fra miljøorganisasjonene Sabima og WWF, lansert. Rapporten anslår at norske kommuner har satt av over 2,5 milliarder kvm. natur bare til bolig, hytter og næring. Som et resultat av dette, kan vi si at fjellet bygges ned, og i tillegg forsvinner norsk myr i et urovekkende tempo.

Da jeg var barn, ble myra sett på som kjedelig, og våt. Den burde dreneres for å bedre matproduksjonen, og for å bygges på. Heimdalsmyra utenfor Trondheim, der jeg gikk på ski som liten, er nå drenert og totalt nedbygd.

Siden den gang vet vi bedre. Myrene tar opp klimagasser og har en kjølende effekt på klimaet. Torv akkumulert gjennom tusenvis av år, gjør myrene til svært effektive karbonlagre. Myrer lagrer tre ganger så mye karbon som skog- og og jordbruksareal. De er naturlige flomdempere, de renser vann, er levested for mange unike arter. Myrer bremser også branner som i tørkeår sprer seg fort. Se også BKAs fataark om myr.

En tredel av norske myrer er allerede nedbygd. Det er ca 28.000 kvadratkilometer myr igjen her til lands. Noen få myrer blir restaurert, ikke minst fordi naturavtalen fra 2022 tvinger oss til å bringe nedbygd natur tilbake til en mer urørt tilstand. Dessuten skjønner vi mer om myrenes unike biologiske og klimatiske rolle.

Også det politiske miljøet har forstått at noe må gjøres. Det lenge bebudede forbudet mot nedbygging av myr ble varslet i 2022, og Miljødirektoratet leverte sitt forslag til hvordan det kan gjøres i slutten av 2023. De la til grunn at forbudet burde gjelde for all myr i Norge, uavhengig av høyde over havet og av myras dybde.

Naturmangfoldloven eller Plan- og bygningsloven?

Miljødirektoratet var klare: Bare samfunnskritiske forhold kan tillate at myr blir nedbygd. Det betyr at det kun skal være mulig å gi tillatelse til utbygging på myr dersom det dreier seg om det som kalles «vesentlige samfunnsinteresser». For å sikre en streng fortolkning, og kontrollmekanismer for dette, foreslår Miljødirektoratet at forbudet skal hjemles i Naturmangfoldloven, og at det bør være statsforvalterne som skal ha myndighet til å gi dispensjoner.

Men hva gjør så regjeringen? Den har nå sendt ut sitt forslag på høring, basert på det faglige grunnarbeidet fra Miljødirektoratet. Men her er det likevel noe som ikke stemmer, sett fra vårt synspunkt. For det første åpner de for at myr grunnere enn 30 centimeter bør tas ut fra forbudet. Selv om også denne myra lagrer karbon og er artsrik og viktig for bevaring av naturmangfoldet.

Enda verre er det at regjeringen vil at den nye myrloven skal hjemles i Plan- og bygningsloven – i stedet for Naturmangfoldloven. Det innebærer en klar svekkelse av naturvernet, slik vi blant annet har sett i praktiseringen av Strandplanloven. Plan- og bygningsloven skal også regulere utbygging i strandsonen, og der vet vi at det har gått helt galt. Store deler av strandsonen er nedbygd, på grunn av dispensasjoner over en lav sko. Med det som historisk erfaring, er det all grunn til å frykte at det samme kan skje med deler av myrnaturen.

Vår evige vekstvilje

På toppen av dette kommer også at regjeringen forslår at konsesjonspliktige energi- og vassdragstiltak unntas fra forbudet. Dersom en klar overvekt av interesser taler for det, kan kommunen legge til rette for nedbygging gjennom sin reguleringsplan. Historien viser at kommuner ofte gir etter for næringsinteresser, grunneiere, hytteentreprenører og andre. Ikke av vrang vilje, men fordi det er vanskelig å sette grenser for vår evige vekstvilje.

Nedbygd myr er tørre og døde saker. Det vil vi ikke. Besteforeldrenes klimaaksjon ønsker seg derfor et strengere myrvern enn det regjeringen nå legger opp til.

Myr og skog i Norefjell som kan bli bygd ned av hytter. Regjeringen nøler med å sette ned foten. Foto: Harold Leffertstra