Neppe høyhastighetsbaner i Norge med det første! Det var et av svarene ass. generalsekretær i BKA, Lasse Heimdal, fikk av tidl. informasjonssjef Preben Colstrup i NSB og tidl. konsernsjef i NSB/VY, Geir Isaksen, under lansering av Colstrups bok «Jernbane – overgang eller undergang» (Ventura 2025) på Oslo S onsdag 21. mai.
På sporet av jernbanen
Ivan Chetwynd
Med velvalgte spørsmål til begge to fikk Heimdal frem kritiske vurderinger av jernbanens utvikling i de siste tiårene. Forfatteren tar et kraftig oppgjør med manglende prioriteringer og politisk vanstyre av jernbanevirksomheten over år. Colstrup mener politiske beslutninger tas av mennesker uten tilstrekkelig innsikt og av politikere som er mest opptatt av å «hilse hjem» med regionale investeringer. De ønsker seg raske endringer uten tilstrekkelig planlegging, og vil for eksempel presse flere avganger inn på linjer som allerede er overbelastet.
I tillegg er Colstrup svært kritisk til den såkalte jernbanereformen som har splittet driften opp i mange selskaper, og til en konkurranseutsetting som er om ikke helt, så i hvert fall «nesten på trynet». Tidligere konsernsjef Geir Isaksen viste til mye positivt som skjedde under årene på hans vakt, men støttet langt på vei Colstrups konklusjoner.
Høyhastighetsbaner har vært debattert i BKA, men Colstrup og Isaksen har større tro på flere spor og høyere hastighet mellom Oslo og Østfold, Vestfold og Lillehammer. Drømmen om lyntog fra Oslo til Bergen, Trondheim og Stavanger vil etter deres mening bli så dyrt at det i beste fall ligger langt frem i tid.
Colstrup forteller at Åsta-ulykken i 2000, der 19 personer døde, var en forferdelig påkjenning først og fremst for dem som ble rammet, men også for alle som var ansatt i NSB. Det som ikke kunne skje hadde skjedd! Men kunne ulykken ha blitt forhindret? Ja, med systemer som stanser motgående trafikk på samme linje (ATS). Men oppgradering av Rørosbanen hadde vært utsatt på 1990-tallet; forberedelsene til OL på Lillehammer hadde fått første prioritet.
Det var for øvrig tre teologer som hadde funnet veien til Sentralpuben i 2. etasje på Oslo S, der «bokbadet» fant sted. Selve hovedpersonen, forfatteren Preben Colstrup, fortalte om sin «jernbaneovergang» fra 30 år som predikant i Indremisjonen og redaktør for barnebladet Salto til å bli informasjonssjef i Norges Statsbaner. Hva kunne en predikant bidra med i landets jernbanekonsern? Det gjelder kommunikasjon: NSB-ledelsen var nok klar over at det var noe som en mangeårig predikant måtte være flink til.
Den andre teologen var den nyansatte (og foreløpig assisterende) generalsekretær i Besteforeldrenes klimaaksjon Lasse Heimdal, som ledet samtalen med Colstrup og Isaksen for tilhørerne som satt i pubens svarte lærsofaer.
På et spørsmål om vi kan lære noe fra utlandet, pekte Colstrup særlig på Japan og Sveits. I Japans jernbaner måles gjennomsnittsforsinkelser i sekunder. Forholdene etter 2. verdenskrig gjorde det mulig for landet å opparbeide jernbanen. Disse og andre land kan lære oss behovet for infrastruktur og en masterplan. De aller fleste strekninger i Norge er enkeltsporet, noe som begrenser avganger og medfører forsinkelser. Dobbeltspor og felles styring av baner og trafikk er noe av det som kjennetegner suksessfulle togselskap i utlandet.
Undertittelen til Preben Colstrups bok slutter ikke med et spørsmålstegn. Det er en påstand: overgang eller undergang. Jernbanen kan enten bli overgangen til mer miljøvennlig samferdsel eller … Til spørsmålet om jernbanens fremtid er undergang, svarer han nei – men det vil ta tid.
Og den tredje teologen? Det er han som skriver dette, og som gleder seg til å lese boken ferdig og anmelde den til BKAs hjemmeside.
Vi står foran et stortingsvalg og det er viktig å få til en sterkere satsing på jernbane. Da må vi nok påvirke til en sterkere venstreside. Vi oppnår kanskje mest ved å få MDG over sperregrensa. Det er stor forskjell på en og syv representanter. Kanskje vi må ha en kampanje som støtter dette partiet, da vi på denne måten kan oppnå mest av det helhetssyn BKA står for.