Elektrifisering av Melkøya skal opp i Stortinget 6. mai. Sametinget vurderer Melkøya-vedtaket som ugyldig, og har saksøkt staten. Saken kommer opp i tingretten 13. mai. Ingunn Elstad i BKA Troms skriver i Klassekampen i dag at elektrifiseringa har som mål å åpne for ny utvinning, på størrelse med et middels norsk gassfelt.
Bakgrunn: Anlegget på Melkøya slipper i dag ut mellom 0,9 og 1,1 millioner tonn CO₂ årlig, og er blant landets tre-fire største punktutslipp med rundt to prosent av Norges klimagassutslipp totalt. 90 prosent av utslippene skjer i samband med energiproduksjonen ved anlegget. Equinor har beregna effekten av elektrifisering til 840 000 færre tonn CO₂ i året fra 2030.
Ingunn Elstad peker på at elektrifiseringa også innebærer storskala nedbygging av fri natur. «Kraft- og industriløftet for Finnmark» består av 11 store vindkraftanlegg pluss høyspentlinjer, av sametingspresidenten beskrevet som et gigantisk inngrep og et nytt brudd på menneskerettighetene. Da regjeringa i 2023 lanserte prosjektet ble det omtalt som det største klimatiltaket fra en norsk regjering. – I realiteten er det motsatt, sier Ingunn Elstad. – Når gassturbinene som driver anlegget blir revet, går rett nok utslippene i regnskapet for norsk territorium ned. Men gassen blir eksportert til forbrenning, og utslippene blir bare flytta til utlandet.
Melkøya har vært ei kampsak for samiske organisasjoner, klima- og miljøorganisasjoner i mange år. Over 70 prosent av befolkninga i nord er mot Melkøya-vedtaket. I Tromsø samler motstanderne seg til stor markering den 3. mai – tre dager før stortingsbehandlinga.
God deltaking på klimamarkering i Tromsø 20. november 2023. Foto: Marius Rølland
Klassekampen 09.04.2025:
Nytt, stort klimautslepp frå Arktis?
Ingunn Elstad, professor emerita, medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon
Det er fleire grunnar til at Melkøya-utbygginga må stansast. Prosjektet er forventa å gi nye globale klimautslepp på til saman 152,1 millionar tonn CO2. Det opplyste Olje- og energidepartementet i ein rapport i 2023, samtidig som statsminister Støre presenterte Melkøya-vedtaket. På Melkøya ligg Noregs einaste fullskala anlegg for kraftkrevjande produksjon av flytande gass (LNG). Ifølgje departementet er utbygginga forventa å yte 55,1 milliard standard kubikkmeter salsgass i alt, tilsvarande eit nytt, mellomstort gassfelt på sokkelen. Gass frå Snøhvitfeltet skal gjerast flytande på Melkøya og skipast til kontinentet for brenning. FNs klimapanel har åtvara: Kvart tonn CO2 som blir slept ut, er med å auke den globale oppvarminga.
Andre land der ressursane minkar, som Storbritannia, planlegg den fossile nedtrappinga. Noreg brukar rein kraft til å få opp meir fossilt brennstoff og forlenge oljealderen. Olje- og energidepartementet har forklart Melkøya-utbygginga slik: Når gassen minkar i reservoara, blir det mindre trykk i straumen til Melkøya, og frå 2029–2030 vil produksjonen falle og stoppe opp. For å motverke fallet, skal det installerast ein kompressormodul. Etter ombygging vil anlegget krevje mykje meir kraft enn dagens fem gassturbinar pluss 50 MW landstraum. For å utvinne ny gass har Melkøya fått reservert 400 MW straum frå nettet, bortimot forbruket i heile Finnmark. Ei kunstig kraftkrise er skapt. Den skal møtast med massiv vindkraftutbygging («kraft- og industriløft Finnmark»), som vil få dei største konsekvensar for natur, menneskerettar og næringsliv i nord.
Utbygginga av Snøhvit-Melkøya lar seg framstille som Noregs største klimatiltak fordi klimarekneskapen berre omfattar utslepp innanfor landegrensene. Det er til fordel for Noreg, som eksporterer nesten all olja og gassen. Men reknemåten er i ferd med å endre seg. Global oppvarming rammar jo også Noreg, og hardast i nordområda. Ut frå EU-direktiv og dommen i det første klimasøksmålet skal ein også vurdere globale forbrenningsutslepp ved nye utbyggingar. Norges institusjon for menneskerettigheter arbeider for at utbyggingsplanar må få klare retningsliner for globale utslepp, som tar inn klimakonsekvensane for menneska – særleg barn, urfolk og etterslekta – og som setter grenser. Noreg kan ikkje lenger forsvare fossil ekspansjon i Arktis.
Vi er i en situasjon der det blir kjørt videre i samme spor som før.Man trikser og fikser på tall og formuleringer slik at det skal se ut som om alt går bedre.Det gjelder også for elektrifisering av Melkøya.I realiteten innebærer det en storstilt nedbygging av natur som også blir brukt til beiteområder for rein.Igjen et bevis på at man ikke tar samenes kultur og livsgrunnlag på alvor.
Man tar heller ikke særlig hensyn til sårbarheten i arktiske strøk.Gassen som blir eksportert blir fraktet på skip.Hvor store utslipp av klimagasser blir det av det?Hvilket regnskap kommer det på?
EU skryter av mindre bruk av gass på 5 prosent , men regner ikke inn at mye av gassen som blir brukt nå ,er fraktet på skip m.a.over Atlanteren og på skip fra Qatar.Hvilket forurensingregnskap blir utslippene fra denne transporten ført på?
Melkøya var en gang et sted for levering av melk til fiskere og andre sjøfarende.Melkøya kan fort bli et symbol på ødeleggelse av arktisk natur og samisk livsgrunnlag gjort av korttenkte politikere.