Det gjorde inntrykk på oss alle når Kongen i sin nyttårstale valgte å etterlyse en mer ansvarlig klimapolitikk: «Jeg deler de unges bekymring, og deres utålmodighet. Håpet er at de nye målene verdens ledere har satt må bli fulgt av handling. Vi trenger nå alles utålmodighet før tiden renner ut for oss. Dette kan jeg ikke få uttrykt sterkt nok.»
«Mange unge skriver til meg og uttrykker bekymring for at det ikke gjøres nok for å ta vare på naturen og jorda vår. Unge er i ferd med å gi opp voksne som ikke tar kraftige nok grep, og ikke fort nok.»
Jeg velger å tro at det er bestefaren Harald som taler her, likeså mye som Kongen. Selv om jeg ønsker at han hadde vært tidligere ute – for tre-fire år siden, da vi hadde de store skolestreikene og demonstrasjonene, mens velgerne fortsatt var klimaalarmerte, og før privatøkonomiske bekymringer igjen fikk overtaket.
Svingninger i opinionen vil det sjølsagt alltid være. Likevel er det urovekkende å se den utviklinga i politiske holdninger som har skjedd også blant de unge, slik undersøkelsen «Ung2023» fra Opinion, offentliggjort i fjor høst, viser: I 2020 svarte 47 prosent mellom 15 og 25 år at de var mest engasjert i spørsmål om miljø og klima. Det sank til 37 prosent i 2021, 31 prosent i 2022 – og der lå nivået fortsatt i 2023.
Klimatsunamien fra 2019 måtte vel ebbe ut, det er greit. Men dertil kommer skuffelsen, og avmaktsfølelsen. Hvordan er det mulig, tre år etter ungdomsprotestene, – at norske utslippskutt nå er nede på under 1 prosent! Hvordan kan det aksepteres! Og hvorfor skulle ikke de unge gi blaffen, de også? Og vise finger’n til de styrende – som ikke gir dem tro på at det nytter.
Så enkelt er det likevel ikke. Den samme undersøkelsen forteller nemlig om stor uro blant de unge. 53 prosent sier de er bekymra for miljø og klima. 42 prosent sier at frykt er det som best beskriver hvordan de føler med hensyn til klimaendringene. 19 prosent føler sinne, 15 prosent føler sorg. 4 prosent føler optimisme. Kun 3 prosent føler den likegyldighet som enkelte politikere har gledet seg sånn over.
Ryktet om Greta Thunberg-generasjonens død kan altså være overdrevet. Så kanskje er Kongens ord likevel bra timet. – Og uansett tar vi i Besteforeldrenes klimaaksjon imot hans nyttårsappell, som en håndsrekning fra en besteforelder som i likhet med oss kjenner på det tunge ansvaret som hviler på vår generasjon. – En tale fra en felles far som vil oss vel, og som rettleder oss med stødig hånd, sier retorikkekspert Kjell Terje Ringdal til VG. Tiltredes!
Kongen er en mege god taler. Også denne gangen fikk han frem innenfor de grensene mot politikkerne han ikke må overskride, hva han mener om klima, natur- og miljøvern. Vi i BKA kan trygt som Halfdan skriver, se Kongens uttalelse som en håndsrekning fra en bestefar til oss besteforeldres kamp for en bedre klimapolitikk.
Jeg ble berørt og glad over Kongens gode, medmenneskelige og modige tale. Han snakker fra hjertet og har kunnskap om Jordas miserable tilstand. Ja, han er virkelig bekymra for styresmaktenes manglende handlekraft og ignorering av naturens livgivende verdi.
Statsministerens tale derimot klarte jeg ikke å høre på. Det er de samme retoriske flosklene som renner ut; en ordstrøm som viser at han ikke tar fremtidens generasjoner på alvor.
Det destruktive politiske budskapet er ikke til å holde ut. Hva skal til for å få frem et politisk lederskap som makter å endre kursen ?