Oljefondet og grønt skifte

melkøya
Norge binder seg stadig tettere til oljemasta. Hvor lenge kan det fortsette? Foto fra Melkøya utenfor Hammerfest ved Lars Bjørn Mehus.

Det norske Oljefondet er verdens største statseide fond. Viktige deler av vår felles formue og velferd er dermed avhengig av et stabilt globalt finansmarked. Et klima som løper løpsk truer denne stabiliteten! Det kan lyde paradoksalt, men en måte å sikre Oljefondet for framtida, er å bidra til at olje og gass fases ut, skriver Anita M. Halvorsen.

Anita Margrethe Halvorssen er jurist, forsker og forfatter. Hun har embetseksamen fra UiO og en doktorgrad fra Columbia University. Har vært rådgiver ved Klima- og miljødepartementet, og er nå direktør i Global Legal Solutions, New York. Artikkelen har hun skrevet særskilt for vår nettside.


Investeringene i Oljefondet må beskyttes

Nå har de fleste sikkert opplevd, eller kjenner noen som har opplevd, ekstremvær sist sommer som skyldes klimaendringer enten i Norge eller andre steder, særlig sør i Europa med hetebølger, skogbrann og tørke. Det som skjer bør være en vekker for oss alle. Vi kan ikke lenger lulle oss inn til å tro at vi står i en særstilling fordi vi har olje og gass. Oljefondet, Statens pensjonsfond utland (SPU), er en nasjonal sparebøsse, et pensjonsfond på over 13.000 milliarder kroner. Det består hovedsakelig av avkastningen fra investeringer som gjøres over hele kloden. Norge er sånn sett ikke lenger oljeavhengig, men oljefondsavhengig.

Ekstremvær truer avkastningen

Oljefondet er som sådan ikke lenger avhengig av penger fra olje- og gassvirksomheten. Derimot er det avhengig av et stabilt globalt finansmarked. Økende tilfeller av stadig verre ekstremvær over hele kloden utgjør en risiko for stabiliteten til dette markedet, og det vil gi utslag i vårt pensjonsfond.
– Med handlingsregelen går nær tre prosent av fondet (realavkastningen) inn i statsbudsjettet. Disse pengene bør omtales som oljefondspenger i stedet for oljepenger. Inntektene fra Oljefondet er med på å opprettholde velferdssamfunnet vårt, mens innskuddene, mesteparten fra fondets eiendeler, fortsetter å produsere ‘penger’ for fremtidige generasjoner. Dersom all oljevirksomhet hadde opphørt umiddelbart, ville vi fortsatt hatt dette Oljefondet på over 13.000 milliarder kroner – forutsatt at markedet fortsetter å være stabilt.

Oljevirksomheten må fases ut

Vi har knapp tid på å nå 1,5 graders målet. Med noen kloke grep kan vi ennå klare å unngå de mest katastrofale konsekvensene av klimaendringene. Men da kan vi ikke lenger gjenta at vi kan ikke stenge oljekranene ‘over natten’. Det er ikke det det dreier seg om, men å slutte med oljeleting og gradvis fase ut produksjonen over tid. Equinors avgjørelse om å utsette bygging av Wisting-feltet i Barentshavet, i første omgang til 2026, er et lyspunkt. Også SVs kompromiss med regjeringspartiene som utsetter utlysing av 26. konsesjonsrunde til 2025 gir noe mer håp om et vellykket grønt skifte. Forhåpentligvis betyr begge disse avgjørelsene at mer penger vil gå til investeringer i fornybar energi.
– Vi er nødt til å fortsette med å ta mange flere steg i retning av det grønne skiftet, og vi må gjøre det nå, ellers blir vi hengende etter. Jo lenger vi venter, jo mer hastverk vil vi få senere, og desto dyrere blir det. Og det stabile finansmarkedet står i stadig større fare for å bli ustabilt. Oljeproduksjonen fører til mer ekstremvær, også i Norge, jfr. den lave fyllingsgraden på vannmagasinene i det sørlige Norge i juli-måned.

Ikke et foregangsland

Norge er ofte fremstilt som et foregangsland når det gjelder miljøtiltak. Dessverre har det ikke vært særlig fokus på koblingen mellom petroleumsvirksomhet i Norge og klimatiltak før ganske nylig. Mange i utlandet som får høre at olje og gass fortsatt er den største industrien i Norge blir forbløffet. Norge er slett ikke en leder på klimatiltak. Tvert imot rangeres vi på 70. plass i en rapport fra det anerkjente Yale universitetet i USA. Vi er definitivt ikke et godt forbilde – når andre land bruker Norge som eksempel når de forsvarer egen oljeboring i regnskog, slik som Kongo gjør i et område for den truede gorillaen.
– Istedenfor å fase ut olje- og gassvirksomheten opplyser regjeringen at den skal utvikle den norske petroleumsnæringen. Tiden det tar fra funn blir påvist til det kommer i produksjon er gjennomsnittlig 12 år. Lenge før den tid vil gassetterspørselen i Europa pga. Ukraina-krigen ha blitt erstattet med grønn energi. Å fortsette å produsere olje og gass vil dermed fort kunne bli et økonomisk tapsprosjekt der vi står igjen med ‘stranded assets‘ og andre feilinvesteringer.
– Og dette er selvfølgelig ikke fremferden til det som vil være et foregangsland. Nå som vi vet hva som venter oss av ekstremværhendelser er det på tide med en helomvending, også for å beskytte vårt eget pensjonsfond!

Spre klimavett,
del denne saken!

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*