Sammen mot Wisting

Wisting 2
Wisting-feltet i Barentshavet er verdens nordligste, helt opp mot iskanten. Organisasjonene sier klart nei til utbygging.

Tolv klima- og miljøorganisasjoner og politiske ungdomsorganisasjoner i Troms har sendt en felles uttalelse til OED om Wisting-feltet. Det kan ikke bygges ut, sier de – av hensyn til klima og natur – både nasjonalt og globalt. Konsekvensutredningen er mangelfull; flere utredninger vil først komme etter at investeringsbeslutning er tatt.

Uttalelsen oppsummert:
  • Den globale klimasituasjonen krever umiddelbar stans i all oljeutbygging. Den globale klimaeffekten er ikke vurdert i Equinors konsekvensutredning (KU).
  • Wisting-utbyggingen kan innebære en uakseptabel samfunnsøkonomisk risiko. Så langt har Equinor ikke gjennomført en stresstesting mot finansiell klimarisiko.
  • Sentrale utfordringer som gjelder beredskapen og hensynet til naturen er uavklart
  • Elektrifisering av Wisting-feltet reduserer ikke klimagassutslippene globalt.
  • KU opplyser ikke om hvor krafta til å drifte Wisting skal tas fra. Bruk av landstrøm vil medføre nedbygging av natur og mulig tap av eksisterende næringer i Troms og Finnmark, både ved utbygging av kraftlinje og evt. kraftproduksjon. Det vil også gi økte strømpriser til befolkningen. Konsekvenser ved utbygging av kraftlinje og evt. kraftproduksjon er ikke vurdert i KU. Dette burde vært utredet på et tidlig tidspunkt, da Equinor fastslår at elektrifisering er en forutsetning for utbygging av Wisting.
  • Utbyggingen av Wisting-feltet kan fortrenge arbeidskraft fra etablerte lokale næringer.

01.05.2022: Høringuttalelse til Equinors konsekvensutredning Wisting PUD del 2, til Olje- og energidepartementet. 


1.      Oljeutvinning i Arktis og det globale klimaet

Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til FNs mål om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader C, helst ikke over 1,5 grad. Etter forskriftene for konsevensutredning skal det gjøres rede for relevante miljømål.[1] I Norge står olje- og gassindustrien for en stor del av utslippene innenfor landets grenser. Utslippene fra norsk olje og gass eksportert til utlandet har likevel om lag tolv ganger så stort omfang som de samlede innenlandske utslippene. [2] Konsekvensutredningen (KU) viser til olje-og gassindustriens utslippsmål, som bare omfatter de innenlandske utslippene, og oppgir at Wistingprosjektet vil gi innenlandske utslipp til luft på om lag 180 000 tonn CO2 totalt i utbyggingsfasen,  i underkant av 20 000 tonn pr. år i driftsfasen.[3] Dette vurderes som lave utslipp, og blir mulig ved elektrisk kraftforsyning fra land. KU oppgir ikke omfanget av klimagassutslippene fra oljen som  skal eksporteres fra Wisting til forbrenning, og det ser ut til at spørsmålet ikke blir tatt opp før etter investeringsbeslutningen.[4] Silje Ask Lundberg i Oil Change International har vurdert at oljen fra Wisting vil kunne medføre klimautslipp på 200 millioner tonn CO2 i levetiden til feltet, mer dersom flere funn i området blir satt i produksjon.[5] Og Wistingfeltet er det største av 19 nye funn av olje og gass i Barentshavet. I alt seks felt blir planlagt for produksjon, og for syv felt regner en med sannsynlig produksjon.[6]

Som høringspart for Equinors program for konsevensutredning i 2021, etterlyste Greenpeace utredninger av hvordan oljeproduksjonen fra Wisting-feltet samsvarer med klimamålene i Parisavtalen – både den norske forpliktelsen til avtalen, og avtalens overordnede mål om å begrense den globale oppvarmingen til ned mot 1,5 graders oppvarming. Dette er ikke gjort. Equinor viste bare til generelle klimaambisjoner på Equinors og OMV’s nettsider.[7]

FN og det internasjonale energibyrået IEA har flere ganger slått fast at dersom klimamålet på 1.5 grad skal oppnås, må fossile funn bli liggende. Den siste delrapporten fra FNs klimapanel (IPCC AR6 WG III) 04.04.2022 viser at klimasituasjonen  er akutt. Det er sterk vitenskapelig konsens om nødvendigheten av omfattende og varig reduksjon av klimagassutslipp i alle sektorer, dersom 1,5-gradersmålet skal ha 50 % sjanse. For olje- og gassproduksjonen er konsekvensene:

  • Den globale bruken av olje må reduseres med om lag 60% mellom 2019 og 2050. I tillegg må karbonfangst utvikles.
  • Fortsatt utbygging av fossil brennstoffproduksjon vil skape infrastruktur som låser utslippsnivået. For å begrense global oppvarming til 2 grader C eller lavere, må en betydelig del av de fossile ressursene bli liggende, og mye av den fossile infrastrukturen kan ikke benyttes, men må avskrives som tapt.
  • Rapporten gjør klart at klimaet vil ikke vil tåle en overgangsfase med fortsatt utbygging av olje og gass, slik den norske regjeringen planlegger. De fleste reduksjonene må gjennomføres umiddelbart, og utviklingen må snus i løpet av de neste par årene. [8]

Dette tilsier at Wistingfeltet  ikke kan bygges ut.

Klimaendringene bidrar allerede til humanitære kriser i alle regioner: flukt, matmangel og feilernæring.[9] UNICEF rapporterte i 2021 at 1 milliard barn i 33 land – nærmere halvparten av alle barn i verden –  er i fare på grunn av klima- og miljøtrusler.[10] Framtida for verdens barn og unge er usikker. Generasjonsansvaret, slik det er uttrykt i Grunnlovens § 112, lå til grunn for det norske klimasøksmålet i 2016, etter at regjeringen åpnet Barentshavet for olje- og gassleting. Søksmålet tapte i Høyesterett, men saken blir nå behandlet av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM, som er nasjonal institusjon for menneskerettigheter under Stortinget, er bedt av Olje- og Energidepartementet om å utrede departementets plikter etter Grunnlovens § 112.[11] I utredningen peker NIM på at Staten i følge Høyesterett plikter å nekte å godkjenne plan for utbygging og drift av olje- og gassforekomster, når hensynet til klimaet og miljøet tilsier det. Høyesterett forutsatte også at klimavirkningen av eksporterte utslipp også må konsekvensutredes. NIM slår fast at oppdaterte vitenskapelige kilder tilsier at det ikke er rom for å godkjenne ny produksjon av olje og gass når oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grader, og konkluderer at Grunnloven, sammenholdt med øvrige faktorer, må forstås slik at det ikke kan gis tillatelse som  ikke er forenlig med å begrense oppvarmingen til 1,5 grad C. Plan for utbygging og drift (PUD) kan heller ikke godkjennes uten at det er foretatt en slik konsekvensutredning. NIM tilrår å stille ytterligere søknader i bero, slik at plikten til å foreta konsekvensutredning kan ivaretas.[12]  Høyesterettsdommen er fulgt opp av regjeringens tilleggsmelding om energipolitikk 08.04.22: Regjeringen vil vurdere klimavirkninger av produksjons- og forbrenningsutslipp ved behandling av alle nye planer for utbygging og drift (PUD).[13] Dette tilsier at de globale utslippene fra norsk olje og gass vil bli tatt med når planene for Wistingfeltet skal behandles i 2023.

2.      Samfunnsøkonomiske vurderinger – nødvendig med stresstesting av finansiell risiko

Wisting-funnet ble gjort i 2013, men Equinor la bort planene i 2020 fordi lønnsomheten var for svak. Prosjektet ble tatt opp igjen etter innføringen av midlertidige skatteendringer i juni 2020. Mange har pekt på at koronaskattepakken har gjort Wistingutbyggingen lønnsom.[14] Den gir full avskriving for alle kostnader pluss 24 prosent friinntekt på alle investeringer fram til produksjonsstart, men gjelder bare for utbyggingsplaner lagt fram før 1. januar 2023, og godkjent før 1. januar 2024.[15] Equinor satser derfor på å levere Plan for utbygging og drift (PUD) innen utgangen av 2022. Miljødirektoratet har i den forbindelsen advart mot  raske beslutningsprosesser om et utsatt område med særlige miljømessige utfordringer.[16]

Klimarisikoutvalget viser i sin NOU 2018:17 «Klimarisiko og norsk økonomi» til at det vil være naturlig å synliggjøre klimarisiko i forbindelse med nye oljeinvesteringer. En klimarisikovurdering vil måtte si noe om hvor robust prosjektet er mot overgangsrisiko gitt en potensielt rask utvikling av lavutslippsteknologier, en strammere klimapolitikk og atferdsendringer i samfunnet. Miljødirektoratet mener at man i lys av Parisavtalens 1,5-gradersmål bør stressteste mot et scenario hvor utslippene av fire klimagasser halveres innen 2030, og når netto null utslipp av CO2 rundt 2050. I tillegg bør fysisk klimarisiko vurderes for prosjektet.[17]

Det står i innledningen av kap. 8 i KU at usikkerhetsvurderinger, herunder analyse av hvordan endringer i oljepris påvirker lønnsomheten til prosjektet, vil bli vist i utbyggingsdelen av PUD. Utbyggingsdelen av PUD planlegges levert til Olje- og energidepartementet etter at investeringsbeslutningen er tatt.

Selv om en senere levering av stresstesting mot finansiell klimarisiko skulle være i henhold til PUD-veilederen, er det viktig at slike analyser utføres på et så tidlig tidspunkt som mulig. Del 3 av FNs sjette klimarapport viser at investorer i fossil energi på verdensbasis kan tape summer tilsvarende 100 000 milliarder norske kroner. Det tilsvarer verdien av 9 norske oljefond. Tallene er basert på situasjonen som vil oppstå hvis vi endrer klimapolitikken for å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader eller mindre i år 2100. I henhold til regjeringens tilleggsmelding om energipolitikk, datert 08.04.22, skal stresstestingen gjøres opp imot scenarier som er forenlige med målene i Parisavtalen, herunder 1,5-gradersmålet.

Det er verdt å merke seg at dersom evt. utbygging av Wisting godkjennes innenfor fristen for de midlertidige skatteendringene som ble innført i juni 2020, medfører det at staten tar en langt større del av den økonomiske risikoen enn normalt.

3.      Teknisk, organisatorisk og operasjonell beredskap versus føre var-hensyn

Ved høring av konsekvensutredningsprogrammet for Wisting-feltet har en rekke av høringsinstansene pekt på vesentlige utfordringer når det gjelder å opprette beredskapsløsninger for feltet. Det omfatter mellom annet:

  • Regelmessige lasteoperasjoner av store oljemengder fra innretningen til tankskip. To av de største akuttutslippene i norsk petroleumsvirksomhet har nettopp skjedd i forbindelse med oljelasting.
  • Usikkerhet om dagens teknologi kan gi robust og effektiv beredskap for å bekjempe oljeforurensning ved hendelser i Wistingområdet i Barentshavet.
  • Store avstander til land gir lang responstid.
  • Grunne reservoarer og utfordrende klimatiske forhold (ising, mørketid, tett tåke).
  • Risiko for vesentlig skade på store forekomster av sjøfugl. Barentshavet har verdens høyeste tetthet av sjøfugl. Sjøfugl i åpent hav er svært sårbare for akutt oljeforurensning.
  • Iskantsonen og polarfronten er områder med høy biologisk produksjon. Der er rike fiskerier og store forekomster av sjøpattedyr som f.eks finnhval og knølhval,  spesielt i sommer og høstperioden.
  • Risiko for drift av forurensning inn i russisk farvann.

I tillegg nevner flere høringsparter at forsert utredningshastighet/hastverk i seg selv kan innebære risiko for at vesentlige forhold ikke blir godt nok utredet.

DNV (Det Norske Veritas) har utarbeidet oljevernberedskapsanalyse for Wistingfeltet. Analysen omfatter ulike modellerte scenarier og utledet risiko. For alle scenarier viser risikoanalysene lav sannsynlighet for hendelse. For enkelte scenarier konkluderes det med høy konsekvens dersom hendelse inntrer. For eksempel er utblåsning/større oljeutslipp i perioden da svømmetrekket for lomvi (rødlisteart) foregår,  identifisert som hendelse med alvorlige konsekvenser, særlig ved utblåsing fra Hanssen-delen av Wistingfeltet, fordi oljen fra denne delen ikke er kjemisk dispergerbar.

Studien er oppsummert i KU kap 6.  I oppsummeringen uttales det at «Tiltak for å hindre og begrense utilsiktede oljeutslipp kan deles inn i tekniske, organisatoriske og operasjonelle barrierer. I konseptfasen har det vært jobbet med å definere designkrav. Operasjonelle og organisatoriske barrierer vil bli definert senere i prosjektfasen» (vår utheving). For tekniske løsninger vises det flere steder til Johan Castberg-utbyggingen, men det foreligger ingen driftserfaring fra denne utbyggingen ennå. Som eksempel på operasjonelle barrierer som kan bli definert, nevnes boretidsbegrensninger, evt produksjonsstans, i perioden for lomviens svømmetrekk fra Bjørnøya. Slik operasjonell barriere kan også vurderes dersom havis skulle observeres nærmere enn 50 km. Alternativt kan det diskuteres ekstra forsterkning av oljevernberedskap.

Det går fram  av KU at Wisting-reservoarene er grunne, med lave trykk og lave temperaturer. Utvinningsstrategien blir derfor planlagt med vanninjeksjon som trykkstøtte.  Det opplyses at Oljedirektoratet (2021) har gjennomført kartleggingsstudie av satellittdata over det nordlige Barentshavet, og det ble påvist  påvist flere store naturlige utslipp av olje som fløt rundt på havoverflaten, opptil ti kilometer lange og et par hundre meter brede. Satellittdata fra flere år tilbake viser at mange av lekkasjepunktene er stabile over tid. Det går også fram at det har vært observert utsiving av gass assosiert med tre letebrønner boret i området.[18] Vi kan ikke se at KU gir noen utdypende drøfting av de særlige tekniske utfordringene knyttet til planer om mange undervannsbrønner og lasting til skip fra et felt med tynn overlagring og dypt vann.

Vi forstår oppsummeringen av KU slik at mye fortsatt er uavklart når det gjelder beredskap, og at flere av de utfordringene som høringspartene har vist til ved høring av utredningsprogrammet ikke er svart ut.  I tillegg utvikler klimaendringene seg i raskere tempo i nord, og vi kan derfor kan stå overfor et ukjent risikobilde. Når beredskapsløsningene framstår som umodne og uavklarte, samtidig som utbyggingsområdet omfatter store og sårbare naturressurser, mener vi at føre var-prinsippet i naturmangfoldsloven § 9 må slå inn. Den beste måten å unngå vesentlig skade på naturmiljøet med de vidtrekkende konsekvenser det vil ha for dette høyproduktive området i Barentshavet, er å ikke realisere utbygging av Wistingfeltet.

4.       Elektrifisering av Wisting er uten betydning for det globale klimaet, samtidig som elektrifisering er utløsende faktor for store naturinngrep med negative ringvirkninger for eksisterende næringer i landsdelen

Kraftforsyning fra land er en forutsetning for gjennomføring av Wisting-prosjektet. I følge KU s. 8-9 vil en utbyggingsløsning basert på kraft fra land både understøtte Equinors klimamål, og gjøre mulig en helhetlig teknisk løsning med høyautomatiserte anlegg med høy regularitet på feltet, som krever lite vedlikehold og lav bemanning.

Selv om utslippene fra selve produksjonen blir redusert, vil som nevnt totaleffekten av prosjektet være utslipp på 200 millioner tonn CO2 eller mer. Gassandelen i Wistingfeltet, som ikke skal brukes i gassturbiner, vurderes overført til Johan Castberg-feltet eller Snøhvit for salg.[19] OED opplyser at generelt ved elektrifisering må en regne med at gassen som blir frigjort vil bli solgt i gassmarkedet. OED innrømmer at effekten på de globale utslippene ved bruk av kraft fra land er  usikker.[20] Utslippene blir  ed andre ord ikke borte, de blir bare flyttet på.

Planene om å drive Wistingfeltet med strøm fra land avhenger av planene om elektrifisering av LNG-anlegget på Melkøya (Snehvit), der Equinor også er operatør. Det kan brukes importert kraft, men i stor grad regner en med at kraften vil komme fra Norge.[21]

En elektrifisering vil innebære mer enn dobling av forbruket i Finnmark.[22] Elektrifisering av Wisting alene betyr dobling av forbruket i Vest-Finnmark. Hvordan dette kraftbehovet skal dekkes, er ikke belyst i KU, verken om kraften er tilgjengelig, om infrastrukturen er på plass, eller prisen for utbygger og for fellesskapet. KU drøfter heller ikke hva elektrifisering av Wisting vil bety for kraftforsyninga til eksisterende og eventuelle nye næringer på land. Det avgjørende spørsmålet er hva energien skal brukes til. I høringsuttalelser til konsekvensutredningsprogrammet for Wisting i 2021 stilles spørsmål om konsekvensene for strømforsyningen på land. Flere uttalelser peker på at det vil kreve betydelige mengder energi å drive feltet, energi som alternativt kunne bli brukt til annen aktivitet på land i området.[23] I følge Olje- og energidepartementet vil den planlagte elektrifiseringen av sokkelen drive strømprisene til husholdningene opp, særlig i Nord-Norge.[24]

Kraftproduksjonen er liten i Finnmark, høyere i Troms og Nordland. For å elektrifisere olje- og gassproduksjon i Barentshavet, må kraft overføres til Finnmark.[25] Wistingfeltet inngår i større planer om storskala kraftoverføring i Finnmark. Elektrifisering av petroleumssektoren i Barentshavet vil være utløsende faktor for store nettutbyggingsprosjekter i Finnmark, med betydelige negative miljøvirkninger.[26] Nøkkelen ligger hos Norges Vassdrags- og energidirektorat, NVE, som pr. dato har flere konsesjonssøknader om kraftlinjer i Finnmark til behandling.

Store nettutbyggingsprosjekter vil bety store naturinngrep og bidra til den pågående gradvise undergravinga av ressursgrunnlaget for reindriftsnæringa.  Dette skjer samtidig som næringa opplever eskalerende problemer i vinterbeiteperioden som følge av nedbør under vekslende værforhold og låsing av beiter, en problematikk som med stor sannsynlighet må knyttes nettopp til pågående klimaendringer.

Statnett fikk i 2012 konsesjon for bygging av ny 420 kV kraftledning mellom Balsfjord og Hammerfest parallellt med dagens 132 kv kraftlinje. Konsesjonsvedtaket ble påklaget til OED av berørt reinbeitedistrikt 22 Fiettar. I 2015 ble det gitt konsesjon av OED for strekningen fra Balsfjord til Skaidi, men sluttbehandlingen av strekningen Skaidi-Hyggevatn (Hammerfest) ble stilt i bero i påvente av behovsutviklingen. NVE har blitt bedt av Olje- og energidepartementet om å gjenoppta konsesjonsprosessen for ny 420 kV kraftledning fra Skaidi til Hammerfest. Søknaden bygger på Equinors planer om elektrifisering av anlegget på Melkøya og strømbehovet dette utløser.[27]  Statnett søkte om tilleggskonsesjon februar 2021, og Equinor har søkt om anleggskonsesjon for tilknytning til Melkøya med tranformatorstasjon og anlegg.

Disse konsesjonene er forutsetningen for kraftforsyning til Wisting. Landkabel for Wisting vil legges i samme tunnel som er planlagt for elektrifisering av LNG-anlegget på Melkøya. Equinor vil utføre anleggsaktiviteten for både Wisting og Hammerfest LNG/Snøhvit. Wisting-prosjektet har søkt Statnett om nettkapasitet på 100 MW fra 2027.

Anlegget er planlagt med ekstra kapasitet, 125 MW, og dermed som infrastruktur for ytterligere olje- og gassutbygginger i denne delen av Barentshavet. Det heter i KU at den anbefalte løsningen med likestrøm er tilpasset en eventuell fremtidig tilknytning av tredje part, men tredje part er foreløpig ikke er identifisert.[28]

En eventuell konsesjon for kraftforsyning til LNG-anlegget i Hammerfest fører ikke automatisk til konsesjon for forsyning av Wisting. Equinor og partnere søkte i januar 2022 NVE om anleggskonsesjon for Wistings kraft fra land-anlegg, som er planlagt i området Miillet/Mylingen på Fálá/Kvaløya.[29] Konsekvensene for reindrifta er utredet i konsesjonssøknaden av NaturRestaurering (NRAS) med Samisk høyskole som underkonsulent. Equinor ønsket en samtidig høring av de to KU’ene,  men NVE har saksbehandlingskø på opptil 6-8 måneder, så koordinering blir vanskelig.

Nærværende KU for utbygging og drift II, vedlegg C, gir et kort sammendrag fra konsekvensutredningen i konsesjonssøknaden, der vesentlige punkter ikke er tatt med. Det går for det første ikke fram av KU at Fálá/Kvaløya er kalvingsområde. Området beskrives bare som beiteområde. Utbyggingsområdet ligger nær Hammerfest by,  og KU slutter at beitene har mindre verdi enn tilsvarende beiter lenger unna infrastruktur. Konsekvensen for reindriften på Kvaløya som helhet er vurdert som ubetydelig til noe negativ effekt etter anleggsfasen. Utredningen fra NRAS framhever derimot at nettopp fordi beiteområder er gått tapt på grunn av menneskelig aktivitet, øker verdien av gjenværende områder med godt beite, som bør ses på som en minimumsressurs. Miillet/Mylingen-området er vurdert til å ha svært stor verdi som vårbeite og kalvingsområde. Driv- og trekkleien over Fuglenesdalen/Boazovággi, som er betydelig innsnevret pga. menneskelig infrastruktur og aktivitet, er vurdert til svært stor verdi.  Hvilke konsekvenser utbygging for økt kraftforsyning vil ha for reindrifta i Troms og Finnmark ut over området Miillet/Mylingen på Fálá/Kvaløya er verken omtalt eller utredet.

Til slutt: Equinors konsesjonssøknad omfatter også søknad om tillatelse til ekspropriasjon av grunn og rettigheter, for å bygge og drive anleggene og for ferdsel og transport. Tillatelsen vil bli benyttet dersom det ikke lykkes å oppnå frivillige avtaler med berørte grunn- og rettighetseiere. Det søkes samtidig om forhåndstiltredelse, slik at arbeidene evt. kan påbegynnes før eventuelt skjønn er avholdt.[30] Dette er nok ofte praksis, men betyr i denne kontroversielle saken at grunn- og rettighetseierne ikke blir gitt et reelt valg. Søknaden om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse er ikke nevnt i KU PUD II. Det er en viktig utelatelse.

Oppsummering: Elektrifisering innebærer å bruke den utslippsfrie energien fra vannkrafta til å produsere klimaskadelig fossil energi for eksport. Både miljø- og klimahensyn, hensynet til strømprisene og til landbaserte næringer i landsdelen og deres utviklingsmuligheter, tilsier at planer om elektrifisering av olje- og gassproduksjonen må forkastes.

5.      Arbeidsplasser i nord

Wisting-prosjektet, dersom det blir realisert, kan få flere konsekvenser for nordnorske samfunn. Wisting kan beslaglegge arbeidskraft fra annen virksomhet, først og fremst i utbyggingsfasen. I gjennomsnitt er det i dag mangel på arbeidskraft i landsdelen, samtidig som det er lokale variasjoner.[31] Primærnæringene har behov for folk for å sikre drift og videreutvikle lokal foredling. Offentlige tjenester som mangler folk, er sårbare for sentraliseringspress. Slike mulige fortrengningseffekter er ikke vurdert i KU.[32]

Nord-Norges andel av investeringskostnadene for Wistingfeltet utenfor Finnmark er foreløpig beregnet til ca. 9 % av nasjonal andel, om lag 3 milliarder kroner. Fra regjeringshold er Wisting holdt fram som et stort og viktig prosjekt for verdiskaping og sysselsetting i Nord-Norge. KU legger vekt på å vise at utbyggingen vil ha store sysselsettingsvirkninger nasjonalt, regionalt (i landsdelen) og lokalt (i Finnmark og Nord-Troms).

Men ifølge KU skal oljeutvinningen på feltet drives med digital fjernstyring og lav bemanning. Kraftanlegget på land vil være ubemannet og vil bli styrt fra kontrollrommet til Wistingfeltet.[33] Det er planlagt helikopterbase og forsyningsbase i Hammerfest, og KU oppgir at ca. 50 personer skal ansettes i driftsorganisasjonen på land, delt mellom Hammerfest og Harstad.

De største regionale og lokale virkningene blir innenfor bygg og anlegg, når bygget til omformerstasjonen til kraft fra land-anlegget med veier skal bygges. (Utstyret i stasjonen må importeres.) Det innrømmes i KU at den lokale kapasiteten innen bygg, anlegg og bergverk kan bli presset, og at man må regne med innpendling til Hammerfestområdet i disse næringene i utbyggingsperioden.[34] «Levert-rapporten», som kartlegger aktiviteten til leverandørindustrien i Nord-Norge og blir utgitt av Kunnskapsparken i Bodø, fylkeskommunene i landsdelen, Equinor og flere andre petroleumsselskaper, har beregnet at leveranser til olje- og gassnæringen i 2020 bare utgjorde 1/3 av omsetningen til det som beskrives som leverandørindustrien i Nord-Norge. Innpendling av arbeidskrafta er økende. 1/3 av de sysselsatte i leverandørindustrien i Troms og Finnmark i 2020 var innpendlet, og betalte altså ikke skatt lokalt. Den største økningen av pendlere kom i Hammerfestområdet, og var begrunnet i mangel på fagarbeidere.[35]

I KU er det brukt ringvirkningsanalyse. Som direkte årsverk regnes  sysselsatte i prosjektet hos utbygger og hovedkontraktør. Indirekte sysselsettingsvirkning er følge av leveranser hos underleverandører. Konsumvirkninger «oppstår ved at de sysselsatte betaler skatt, og bruker sin lønn til kjøp av forbruksvarer og tjenester». Dette utgjør til sammen «totale sysselsettingsvirkninger». For Nord-Norge oppgir Equinor sysselsettingsvirkninger på i overkant av 1300 årsverk i utbyggingsfasen, og i underkant av 300 årsverk i driftsfasen, som inkluderer indirekte årsverk og ringvirkninger av konsum. Det er temmelig løse anslag; KU oppgir en usikkerhet på +- 20-30 %.[36] I Nord-Troms og Finnmark er det anslått sysselsettingsvirkninger på 760 direkte årsverk i utbyggingsfasen, 150 i driftsfasen.[37] Innpendlet arbeidskraft er etter alt å dømme regnet med i disse tallene. KU påpeker at det er stor usikkerhet om sysselsettingsvirkningene av regionale og lokale leveranser, siden det er internasjonal konkurranse om anbudene.[38]

I Miljødirektoratets kommentarer til programforslaget 22.03.2021 vises det til Finansdepartementets rundskriv R-109/2014, som sier at det ikke er empirisk grunnlag for å beregne netto ringvirkninger som en samfunnsøkonomisk virkning. Grunnen er at et tiltak ofte kan fortrenge andre virkninger.[39] Equinor har svart at rundskrivet gjelder statlige tiltak. Men Finansdepartementet peker her på en metodisk begrensning, som må gjelde også for privat sektor.[40]

En utbygging av Wisting-feltet vil kunne skape noe sysselsetting i Nord-Troms og Finnmark, først og fremst i utbyggingsfasen, men tallene er usikre, de er ikke høye, og det vil for en del dreie seg om langpendlere. En forespeilt sysselsettingseffekt i nord er ikke tilstrekkelig argument for å bygge ut Wistingfeltet. Viktigere spørsmål er om Finnmark og Nord-Troms har ledig, kompetent arbeidskraft, og om en etablering av Wisting vil kunne ramme tilgangen på arbeidskraft i andre næringer.

Med hilsen

Naturvernforbundet i Tromsø og omegn, ved Therese Svenning
Naturvernforbundet i Troms, ved Jon Arne Jørstad
Framtiden i våre hender nord, ved Sigurd Cottis Hoff
Framtiden i våre hender Tromsø, ved Kjersti Lien
Framtiden i våre hender, Tromsø studentlag, ved Sara Fløtlien
Besteforeldrenes klimaaksjon i Troms, ved Ingunn Elstad
Tromsø Unge Venstre, ved Adrian Mathiesen
Tromsø Sosialistisk Ungdom, ved Jenny Glosemeyer Fangel
Tromsø Rød Ungdom, ved Fredrik Askim
Troms Rød Ungdom, ved Ole Andreas Myhrer Smith
Spire Tromsø, ved Ari Czaikowski
Tromsø Natur og Ungdom, ved Agnes Bergstrøm.

[1] Forskrift til lov om petroleumsvirksomhet §6c.

[2] Omfanget var 507 346 774 tonn CO2 i 2020. NRK 2021. Tallene er laget med hjelp fra Robbie Andrew ved Cicero og Global Carbon Project. https://www.nrk.no/klima/xl/norske-co_-utslipp_-slik-gar-norge-fra-a-vaere-miniputt-til-gigant-pa-klimastatistikken-1.15600846

[3] KU s. 9, 34.

[4] Stortingsrepresentant Une Bastholm spurte 11.03.2022 skriftlig om størrelsen på de samlede globale CO2-utslippene både for produksjon og forbrenning, dersom petroleumsressursene på Wisting-feltet blir utvunnet. Daværende olje- og energiminister Marte Mjøs Persen svarte med å vise til at etter evt. investeringsbeslutning mot slutten av året vil rettighetshaverne levere plan for utbygging og drift, og ved behandling av denne vil Departementet vurdere også de spørsmål representanten spurte om.

[5] Silje Ask Lundberg, OCI 2022: https://priceofoil.org/2022/02/08/norway-briefing2022/norway-briefing-2022/

[6] Norsk Petroleum https://www.norskpetroleum.no/fakta/funn/

[7] Olje- og gass-selskapet OMV solgte sin andel i Wisting-prosjektet til Lundin Energy i oktober 2021.

[8]  IPCC AR6 WG III Climate Change 2022: Mitigation of Climate Change. Summary For Policymakers. C. 3.

[9] IPCC: AR6 WG II Climate Change 2022: Impacts, Adaptation and Vulnerability. Summary for Policymakers. SPM.B.1.7.

[10] UNICEF August 2021:The Climate Crisis is a Child Rights Crisis. Introducing the Children’s Climate Risk Index.

[11] Altså ikke spørsmålet om hvorvidt Høyesterett kan overprøve stortingsvedtak med hjemmel i § 112.

[12] NIMs utredning til OED om oppfølgningen av Høyesteretts dom 18.03.2022.  https://www.nhri.no/2022/utredning-om-grunnloven-%c2%a7-112-og-plan-for-utbygging-og-drift-av-petroleumsforekomster/

[13] Meld. St. 11 (2021 –2022) Melding til Stortinget Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Pkt 3.5.1.

[14] Oljeindustrien får skattefradrag for alle relevante kostnadar ved leting, forskning og utvikling, finansiering, drift…

[15] Norsk Petroleum 2022: På pressekonferanse den 31. august 2021 la Regjeringen frem et forslag om endring av petroleumsskatten med virkning fra 2022. Med hensyn til leterefusjonen vil den da bli redusert til 71, 8%, mens de resterende 6,2% først vil kunne utnyttes om man kommer i inntektsposisjon for selskapsskatten. Omleggingen vil følgelig medføre en svekket likviditet for rene leteseskaper, ettersom de må vente til de kommer i skatteposisjon for å utnytte restene av letefradraget i selskapsskatten.

[16] Miljødirektoratet: Kommentarer til forslag til program for konsekvensutredning for Wisting PL537/PL537B 22.03.21.

[17] Miljødirektoratet: Kommentarer til forslag til program for konsekvensutredning for Wisting PL537/PL537B 22.03.21.

[18] KU kap 4.1.8 og 4.1.7 s. 49

[19] KU s. 8, 27.

[20] Olje- og energidepartementet, svar på spørsmål 154 fra Finanskomiteen/FRPs fraksjon av 9.10.2020. Publisert: 16.10.2020. Spørsmål om: Elektrifisering av norsk sokkel.

[21] KU s. 34.

[22] Statnett 2016: Kraftsystemet i Finnmark s. 7.

[23] Norsk petroleumsråd. Fylkestinget i Troms og Finnmark. Harstad kommune. LO. Jf. intervju med direktør i NVE Kjetil Lund, Stavanger Aftenblad 17.12.2021.

[24] OED ved statsråd Tina Bru 30.06.2021, spørsmål nr. 2568 til besvarelse. Vedlegg – Beregninger fra svar på spørsmål nr. 2559 til skriftlig besvarelse (2019- 2020).

[25] Kraft fra land til norsk sokkel. Rapport, Oljedirektoratet 2020.

[26] Statnett 2016: Kraftsystemet i Finnmark s. 5, s. 89

[27] Equinor 19.11.2021, pressemelding.

[28] KU pkt 2.7. Equinor mfl.: Wisting – kraft fra land. Søknad om anleggskonsesjon etter energiloven og havenergiloven, og ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. Jan. 2022.

[29] Equinor mfl.: Wisting – kraft fra land. Søknad om anleggskonsesjon etter energiloven og havenergiloven, og ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. Jan. 2022.

[30] Det samme er gjort i Equinors konsesjonssøknad om tilknytning til Melkøya, og i Statnetts tilleggssøknad om 420 kV-ledning Balsfjord -Hammerfest.

[31] Statistisk sentralbyrå, statistikkbanken 13497: Personer, etter arbeidsstyrkestatus, kjønn, statistikkvariabel, kvartal og landsdel. Arbeidsledige i 4. kvartal 2021, prosent: Nord-Norge 2,2%. Hele landet 3,4 %. Tallene har falt ytterligere i 2022.

[32] KU s. 89.

[33] KU s. 8-9.

[34] KU s. 93.

[35] Levert-rapporten 2020 https://www.levertrapporten.no/ .

[36] KU s. 88, 94, 94.

[37] KU s. 94.

[38] KU s. 89.

[39] Miljødirektoratet: Kommentarer til forslag til program for konsekvensutredning for Wisting PL537/PL537B 22.03.21

[40] Finansdepartementet 2005: Veileder i samfunnsøkonomiske analyser, s. 25. Finansdep.: Rundskriv R 109 25.06.2021 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser, i kraft 01.01.2022.

 

Spre klimavett,
del denne saken!

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*