• EMNER:
  • PUBLISERT:
    tirsdag 16. jun 2020
  • AV:
    Redaksjonen

Hvor går Arbeiderpartiet?

Helge Winsvold 2

Helge Winsvold er med i både Oslo Arbeiderparti og Besteforeldrenes klimaaksjon. I fjor startet han facebookgruppa «Bilister for bompenger». Han synes det er trist hvis det brer seg et bilde av Ap som et olje- og motorveiparti, der industriinteressene får alt de peker på – og bare de unge i AUF stritter imot. At bildet er mer nyansert, viser et klimapolitisk vedtak han nylig fikk lokallaget sitt med på.

Et delt parti
– Slik jeg ser det, er Arbeiderpartiet veldig delt, sier Helge Winsvold. På den ene sida de gamle i alder eller tenkemåte. Det var de som bygget opp kanskje verdens best fungerende velferdsstat, og velstand for alle. På den andre sida de unge, men også mange andre, særlig i byene – som har tatt innover seg at vi har fått noen nye utfordringer der de gamle oppskriftene ikke lenger duger.

Helge Winsvold er 68, og har vært medlem av Naturvernforbundet og Turistforeningen fra han var 15, forteller han. – Da jeg var 18 ble jeg med i (snm) – samarbeidsgruppe for natur og miljøvern, en aktivistgruppe ledet av Arne Næss og Sigmund Kvaløy. Alle miljøproblemer som er på dagsorden i dag, lærte jeg om der, for 50 år siden!

– Nå har jeg vært med i Arbeiderpartiet over 30 år, det meste av tida som medlem av bydelsutvalget i Gamle Oslo. Disse fire punktene la jeg fram 11. februar 2020, og fikk til min egen overraskelse vedtatt på Kampen Vålerenga Arbeiderpartilag. Det var ca 25 til stede, de fleste godt voksne:

1. Avgiftspolitikk i klimakampens tid

Klimakampen krever en ny avgiftspolitikk. Utslipp må enten forbys, eller belegges med store avgifter. Mens avgifter som ikke har klimaeffekter kan reduseres eller fjernes.

Alle stater må ha inntekter, som befolkningen på ulike måter må betale. De fleste avgifter er faste/flate, andre har en sosial profil, bare en liten andel har en miljøprofil.

Statsbudsjettet 2020 har 1446 milliarder på inntektssiden. Inntekt og formuesskatt utgjør 291 milliarder, eller 20 %. Det resterende er flate avgifter, og har ingen sosial profil. moms utgjør 23%, arbeidsgiveravgift 25 %. Bompenger under 1 %.

For å få et «grønt» og «sosialt» skifte kan gradvis flate skatter fjernes. De kan erstattes med skatter som rettes mot ødeleggelse av klima, natur og menneskerettigheter.

Norge har to gode innfallsvinkler til innføring av et grønt skattesystem: Allemannsretten og grunnrenteskatt. Allemannsretten er basert på en svært gammel norsk tradisjon, og er nå hjemlet i Friluftsloven. Grunnrente er skatten av verdier som hentes ut fra naturen, som prinsipielt tilhører allmennheten. Som gruvedrift, vannkraftverk og fossilt brensel.

Allmennhetens interesse tilsier at ingen aktiviteter skal kunne slippe ut avfall, hverken til jord, vann eller luft. Fossilt karbon som slippes ut i form av CO2 er et avfall. Det avfallet er en sterk trussel mot allmennheten, ja mot hele klodens levende liv. Det må forbys, eller belegges med store, og økende avgifter.

2. Internasjonalt farvann

Dette begrepet var relevant da skip (og etterhvert fly) ikke befant seg på noe nasjonalt territorium. Og derfor ikke gav noe land mulighet til å skattlegge aktiviteter. I dag er det fullt mulig å definere luftrom, og hav, som tilhørende nasjoner, eventuelt overnasjonale fora som FN, og gi dem rett til registrering og skattlegging.

Taxfree-handel vil da opphøre, og f.eks. cruiseskip må betale skatter og avgifter til det land, og i territoriet til det land, der skipet befinner seg i.

Taxfree-ordningen er visstnok populær, men er bare en etterlevning av gammel sedvane. Avinor hevder ordningen finansierer flyplasser i distriktene. Ut fra en slik tenkning burde all distriktsutbygging finansieres med salg av avgiftsfri sprit og tobakk. Tax-free er belønning av klimaødeleggelse, belønningen er aller størst for dem som ofte reiser på oppdrag for andre.

3. Tog kan overta for klimaødeleggende reisemåter

Transport vil alltid være ressurskrevende. Derfor er den stadig økende transportmengden, og stadig flere og lengre reiser, ikke være bærekraftig. Samtidig som vi må framheve at transport og reising er svært verdifulle elementer i våre liv.

Tog er da det beste alternativet. Derfor er satsingen på tog miljøriktig. Tog brukes miljøriktig på 3 nivåer:

Lokaltog, som brukes daglig av størstedelen av befolkningen, innenfor en byregion, og som et bedre alternativ enn privatbilen. De stopper på alle stasjoner.
Regiontog, som brukes mellom byer, som av de fleste ikke brukes daglig, men som i stor grad erstatter biltransport.
Høyhastighetstog, som holder marsjfart over 230 km/t, dom kun stopper i storbyer. og som erstatter flyreiser.

I Europa satser man på høyhastighetstog. Et nett av baner der togene kan holde snittfart på over 200. Sydover fra Oslo er en slik bane bygget/under bygging fram til til Råde i Østfold. I Sverige og Danmark er høyhastighetsbanen for det meste ferdig. Tyskland og Danmark har avtalt en rett linje fra København til Hamburg, under Fehmarn-sundet. Den skal være ferdig om 8 år. Blir vi ferdige også i Norge, kan vi kjøre tog til København på under 3 timer, og til Hamburg på 4,5.

Lokale interesser har fått gjennomslag for en omvei gjennom Østfold, som viser seg å bli svært komplisert og kostbar, anslaget er nå 60 milliarder. Fra Råde til høyhastighetsbane i Sverige er det 80 km. Mellom Larvik og Porsgrunn er det bygget 22 km, for det meste i tunnel og uten stasjoner. Den har kostet 6 milliarder. Omtrent 24 milliarder ville det koste å knytte Norge til Europas høyhastighetstog. Flyvninger Gardermoen – Kastrup ville da kunne opphøre, og i tillegg mye av flytrafikken til resten av Europa.

4. Sikre veier – ikke energislukende monsterveier

FrPs samferdselsministere er stolte over at de bygger motorveier godkjent for 110 km/t. Ja, de skryter av at de egentlig tåler 130! Bygges de mest fordi det er herlig med høy fart, stor stas, og mye prestisje?

Næringstrafikken (over 3500 kg) har aldri høyere fartsgrense enn 80. Vi ser at mange 2-felts motorveier bygget for 90, erstattes av monsterveier, med helt nye veibaner, brutale mot natur og landskap. De er tre ganger så brede, og enorme arealer båndlegges.

Ved høyere fart øker mye i andre potens: fra 90 til 110 øker bremselengden med 50 %. med 130 økes den med 109 %. Tilsvarende, eller enda større er økningen i luftmotstand, støyen fra dekk og vindsus, asfaltslitasje og konsekvensene ved en kollisjon.

Monsterveiene legger til rette økt transport, folk tilpasser seg daglige reisemønstre etter de mulighetene som finnes. Bedre veier gir mer trafikk.

Helge Winsvold, Vålerenga

1kommentar

  1. Linda Rundquist Parr | 17/06/2020

    Takk til deg, Helge, som påvirker Aps klimapolitikk innenfra. Det trengs flere som deg. Du viser god innsikt i mange av virkemidlene som må til for at vi skal klare forpliktelsene i Paris-avtalen. Ser fram til å møtes igjen på andre siden av sommeren. Hilsen Linda som også har vært med i snm

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*