
«Dråpen uthuler steinen, ikke ved sin kraft, men ved stadig å dryppe …» Kanskje kan det gamle ordtaket være et motto for Wenche Cummings lokale mediestrategi på vegne av BKA i Vesterålen. Stadig vekk har hun innlegg i avisene i distriktet, ofte knytt til aktuelle begivenheter. – Nå i det siste har det vært om vinteren som blir borte.
«VM på ski i Trondheim er over – og ble et sportslig norsk skieventyr, til tross for ustabilt vær og føre. Vi vant, og vi vant stort. Kanskje ikke helt uventa, for vinteridrett må vel betegnes som Norges nasjonalidrett. Imidlertid, nå er det på høy tid, for ikke å si overtid, å ta diskusjonen om skisportens framtid.» Fra innlegg i Nordnorsk debatt 12. mars: En vinter til ettertanke
Når vi ringer og snakker med Wenche Cumming, om hennes media-drypp, og hvordan det kan ha seg at hun kommer til og får sine innlegg på trykk så mange steder, så sier hun at det dreier seg om å ha et klart budskap, og ikke skriv for langt. – Dessuten, under det hele, må vårt spesielle engasjement være tydelig til stede i alt vi gjør og skriver. Det er det som gjør BKA relevant. Vi er ikke klimaeksperter, men når det gjelder troverdighet og alvor på vegne av barn og barnebarn og etterslekta, er det ingen som matcher oss!
– Du får det til å høres så lett ut. Men det er jo vanskelig å skrive godt og fengende. Hva tenker du om ferdigskrevne utkast fra BKA-sekretariat, slik enkelte har etterlyst – som kan modifiseres og tilpasses til lokale forhold?
– Det er jeg skeptisk til, må jeg innrømme. Etter min erfaring er det viktig å være litt personlig. Det betyr at vi må våge å stole på oss sjøl og vår evne til å nå fram og være interessante både for avisredaksjonen og for leserne. Det er også viktig å ikke skrive for mye eller alt for ofte, da blir folk bare lei av oss. Drypp – drypp, ikke konstant, men når du sjøl kjenner at nå har jeg behov for å si fra!
– Du sender samme innlegg til flere aviser, har jeg sett …
– Ja, det går fint i lokalavisene, som hver for seg har et begrensa marked. Hvis du prøver å få noe inn i de store regionavisene, må du kanskje være litt mer forsiktig med dette.
– Jeg har også lagt merke til at du noen ganger får avisene til å bruke bilder du har sendt dem, sammen med innleggene dine. Hvordan gjør du det?
– Det er bare hvis jeg har et bilde som står særlig godt til teksten, – da legger jeg det ved og sier fra at avisen gjerne må bruke det hvis de ønsker. Du må huske at dette for det meste er mindre aviser som ikke har så store ressurser, og som kan være glad for å få et godt bilde. Det jeg fikk med nå sist, i tilknytning til artikkelen om vinteren som blir borte, er av vårt eget barnebarn den gangen hun var helt lita og leiker seg så herlig i snøen utenfor døra heime. Det er jo dette vi ikke vil miste, ikke sant!
«Antallet vinterdager er halvert siden 1960. Vi får stadig varmere, kortere og mer ustabile vintre, mer regn og mindre snø. For alle små og store som er glad i å ha ski på beina, leke i snøen, grave snøhule og lage snømenn i hagen, er dette triste greier. (…) Vi kan fortsatt gjøre noe, men da må ikke minst idretten selv tørre å snakke om det, NÅ og HØYT, ikke bare late som om alt vil fortsette som før. For det vil det ikke! Snøen smelter for morgendagens helter.» Fra innlegg i Nordnorsk debatt.