– Ryggraden må på plass!

otto ryggrad

Otto Martens på landsmøtet 2017: Jernbanen må være ryggraden i et framtidsretta transportsystem.

Årsmøtet i Besteforeldreaksjonen ga sin helhjerta tilslutning til forslaget fra Otto Martens om å videreføre initiativet vårt fra i vår: «Jernbanekampanjen 2017». Den vedtatte Nasjonal Transportplan er en sektorplan som mangler helhetsforståelse og realisme, mener Martens. Ryggraden i et moderne klimavennlig transportsystem må være et høghastighets jernbanesystem som dekker hele landet fra sør til nord. Som bildet viser hadde han en original demonstrasjon av poenget sitt. 

Nasjonal transportplan må prioritere opp jernbane på bekostning av høyhastighets motorveier og nye rullebaner. (Brev til Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité, mars 2017)

Etter initiativ fra Besteforeldrenes klimaaksjon har 17 organisasjoner meldt støtte til Jernbanekampanjen 2017: Aksjonsgruppa Nord-Norgebanen, Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA), For Jernbane, Framtiden i våre hender (FIVH), Jernbaneforum Sør, LO-Oslo, Lyntogforum Møre og Romsdal, Lyntogforum Vestlandsbanen, Lyntogforum Avd. Telemark, Lyntogforum Avd. Hordaland, Lyntogforum Avd. Rogaland, Lyntogets venner, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Norsk Bane, Lokomotivpersonalets Forening, Oslo, Spire og Tankesmien Agenda.

Generelle synspunkter
Hovedformålet med Jernbanekampanjen 2017, er i samsvar med utkastet til Nasjonal Transportplan (NTP) 2018-2029, et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet, samtidig som vi understreker behovet for en storsatsing på en moderne jernbane for hele landet. Vi mener at NTPs tiltak og virkemidler delvis er i motstrid til målene. Hovedsatsingen på høyhastighets motorveier, dels parallelt med jernbanen, vil undergrave jernbanens konkurransekraft og sannsynligvis hindre en framtidig storsatsing på jernbane.  Det er positivt at det legges opp til en mer tidsriktig og raskere jernbanetrafikk rundt sentrale byområder, og styrking av det øvrige jernbanenettet inkludert elektrifisering. Men satsingen på moderne jernbane for hele landet må få en betydelig større budsjettandel, og prioriteres fram i tid.

Det er jernbanen som har størst potensial til å frakte mennesker og gods raskt og effektivt på en klimavennlig måte. NTP-forslaget om flere høyhastighets motorveier, og om flyplassinvesteringer, vil doble vår flytrafikk og gi store klimautslipp. Dette er lite framtidsrettet, og ikke i tråd med våre klimaforpliktelser i Paris-avtalen. Klimatiltakene i NTP baserer seg på svært usikre forutsetninger når det gjelder innføring av ny teknologi og klimavennlig drivstoff. Det finnes ingen dokumentasjon som sannsynliggjør at batteridrift, hydrogen og biobrensel, vil dekke energibehovet for langtransport med trailere og fly. For å redusere flytrafikk og trafikken på 4-felts motorveier, trengs det nå en stor og rask nasjonal satsing på jernbane med høy hastighet, mellom de større byene og mot Sverige/Danmark. Det vil gi en ny framtidsrettet kapasitet og kvalitet på person- og godstrafikk på bane og knytte landsdelene sammen. Dette krever at det utarbeides en nasjonal jernbaneplan med et langsiktig perspektiv fram til 2050.

Høyhastighetsbaner trengs i Norge
Samferdselsdepartementet v/Jernbaneverket gjennomførte Høyhastighetsutredningen 2010-2012, men premissene i utredningen var i motstrid til det Stortingets hadde bedt om. Senere har for eksempel Jernbaneforum Sør gjort beregninger som viser at klimaregnskapet er vesentlig bedre (klimautslippene i balanse etter 15 år) enn det utredningen kom fram til. Norsk Bane engasjerte i 2008 Deutsche Bahn International til en utredning om høyhastighetsbaner for Norge.  Etter grundig vurdering av mulige konsepter og linjer anbefalte Deutsche Bahn i 2009 høyhastighetsbaner i et flerbrukskonsept for Norge. Analysene konkluderte mye mer positivt enn Jernbaneverkets analyser, og ga vesentlig gunstigere tall både for økonomi og klimaregnskap:

  • Hastigheter på 250 – 300 km/t kan gjennomføres nesten over alt.
  • Reisetider inkl. stopp på 2 1/2 time eller bedre til/fra Oslo og de største byene i Sør-Norge.
  • Banene legges til rette for flerbruk for både langdistanse-, regional-, intercity- og godstrafikk, som binder sammen de fleste tettstedene underveis.
  • Intercity-trafikken får kortere reisetider, flere avganger og økt lønnsomhet.
  • Kapasiteten for godstrafikk på bane blir over 10 ganger bedre enn dagens nett.
  • Frakttid rundt 5 timer for gods mellom Oslo og Trondheim, Bergen og Stavanger.
  • CO2-utslipp kan reduseres med 1,5 millioner tonn/år totalt, bare for strekningene Oslo – Trondheim/Ålesund og Oslo – Bergen/Haugesund/Stavanger.
  • Antall drepte og hardt skadde kan reduseres med 121 per år med disse to banene.
  • Driften vil gi store overskudd som kan betale ned investeringene i løpet av 30 år.
  • Høy samfunnsøkonomisk effekt, for Oslo – Trondheim/Ålesund og for Oslo – Bergen/Haugesund/Stavanger.

Det er behov for utredninger av flere strekninger for høyhastighetstog i Norge der tog kan konkurrere med fly. Nærliggende muligheter blant flere er Oslo – Lillehammer – Trondheim, Nord-Norge-banen mot Tromsø, og Oslo – Gøteborg. Strekningen Oslo – Gøteborg kan illustrere dagens situasjon. Her går det i dag bare tre tog i døgnet, med reisetid i underkant av 4 timer. Det går fortere både med buss og bil. Har man et møte på dagtid i Gøteborg, er eneste mulighet med tog fra Oslo kl 0701, neste tog går kl. 1301.

 Våre forslag til Stortinget                                                                                

1. Som del av en strategisk helhetlig transportplan, må det utarbeides en nasjonal plan for høyhastighetsbaner.
2. Minst én trasé for høyhastighets tog bør utredes ferdig og forberedes for endelig vedtak i den kommende 4-årsperiode.
3. Øvrige tiltak i NTP på jernbanesektoren framskyndes i tid på bekostning av nye rullebaner og motorveianlegg parallelt med jernbanen. Rammen for jernbane økes tilsvarende.

Med vennlig hilsen på vegne av Jernbanekampanjen 2017
Halfdan Wiik, sign. (møteleder kampanjens seminar 6.mars 2017)

 

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*