Stem på ditt barnebarns gråt og smil

Lars Birgitte

Osli, Det Norske teateret 2018: ORD OG TONER SOM BEVEGER. 80 tilhørere var møtt opp for å få med seg visesangerne Lars Klevstrand og Birgitte Grimstad. Foto: Ivan Chetwynd

Er du i Oslo sentrum i dag, fredag 27 januar? Har du lyst å oppleve forfattere som slår et slag mot global oppvarming og for et grønt mentalitetsskifte? Da må du få med deg det siste av tre formiddagstreff ved Det Norske Teatret – i samarbeid med Besteforeldrenes klimaaksjon. Arrangementet onsdag med diktlesing ved noen av teaterets kjente skuespillere trakk fullt hus. Det samme gjentok seg i går torsdag, der Birgitte Grimstad og Lars Klevstrand vartet opp med viser og lyrikk av edleste merke. Etterfulgt av foredrag ved pedagogikkprofessor Jon Frode Blichfeldt: «Hvordan kan vi formidle klimakunnskap, foran valget 2017?»

DET ER VALGÅR! HVEM SKAL VI STEMME PÅ?

«Stem på dem som lever her om hundre år,
stem på din sønnesønns gråt,
stem på din datterdatters første smil.»

Med denne valgtalen skrevet av Harald Sverdrup for snart femti år siden innledet Birgitte Grimstad Lunsj og lyrikk-arrangementet 26. januar.

Det Norske Teatret er en viktig støttespiller for Besteforeldres Klimaaksjon i Oslo. Det er her vi oppbevarer utstyret til markeringer utenfor Stortinget – helt gratis. Og det er ikke første gang vi samles i kaféen til en halv times lunsj og lyrikk.

Birgitte minnet oss om at «Verdens undergang har ingen sang», men også om gleden når sola og lyset vender tilbake i tilværelsen, slik Ole Bremnes’ har skrevet:

«Smyganes skrått på ein kjøkkenbænk kommer ho, sola…
…ja live, no ska dæ smake når sola e kommen tebake.»

Lars Klevestrand tok frem Erik Byes vakre vise om Vår Herres klinkekuler, heriblant den lille blå som han hadde tapt. Men fra å betrakte hele jordkloden, vendte Lars blikket mot en enkel humle som søkte ly i Jorunn Byes sko.

Det var den lille blå kule som vi lever på som skribent og professor emeritus i pedagogikk, Jan Frode Blichfeldt, rettet oppmerksomhet på i seminaret som fulgte etter Lunsj og lyrikk. Vi som lever nå er jo den første generasjonen som har kunnet se klinkekulejordkloden utenfra – og vi kan konstatere at den lider av pustebesvær.

Bortimot 80 var tilstede for å høre Birgitte og Lars. Rundt 30 ble igjen for å være med å tenke nærmere på hvordan man kan formidle bekymring for klodens tilstand i samtale med «folk flest» alle de som verken nekter for at klimaendringene er menneskeskapte,  eller er aktivt engasjerte i miljøbevegelsen. Etter en tankevekkende innledning fra Jon Frode, som utfordret oss om hvordan vi tenker på jordens tilstand, ble det livlige samtaler rundt bordene.

Vi ønsker vel det samme i dag som det som Harald Sverdrup skrev om «…en fremtid med hverdager, kjærlighetssøndager, barn og sirkus».

God stemning rundt bordene i Bikuben. Foto: Linda Parr

 

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*