Utslipp av klimagasser gir alt nå alvorlige følger for helse, levekår og miljø. En politikk for effektivt å begrense produksjon og bruk av fossile brennstoff må snarest på plass. Det er ikke plass for olje og gass fra nye kilder i Barentshavet, skriver Gunnar Kvåle og Hans Martin Seip i en kronikk i dagens Aftenposten. De to professorene er veteraner i Besteforeldreaksjonen og mener den norske stat bryter både Gunnlovens miløparagraf og Parisavtalen.
I Grunnlovens paragraf 112 står det: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares». Greenpeace og Natur og Ungdom har reist sak mot staten for brudd på denne paragrafen. Saken kommer opp for Oslo tingrett 14. november. Vi beskriver her viktige grunner for at staten må dømmes skyldig i anklagen.
Hetebølger som nå hvert år rammer 30 prosent av verdens befolkning, vil i fremtiden bli mer intense. Over halvparten av verdens befolkning kan rammes hvis ikke produksjon og bruk av fossile brennstoffer reduseres raskt og betydelig. Deler av tett befolkede områder i Sør-Asia vil ved slutten av inneværende hundreår kunne bli utsatt for hete i nærheten av et dødelig nivå.
Ved en global oppvarming på to grader kan det forventes at befolkningen i storbyer som Karachi i Pakistan og Kolkata i India hvert år vil utsettes for dødelige hetebølger tilsvarende den som rammet disse områdene i 2015, da mange tusen døde. Alt ved 1,5 grad vil flere hundre millioner kunne rammes.
Det er beregnet at dødsfall på grunn av hetebølger vil øke sterkt også i Europa. Allerede for perioden 2011-2040 er det beregnet at heterelaterte dødsfall kan være rundt ti ganger så høyt som i perioden 1981-2010.
Hete, tørke og branner har i år gjort stor skade i Sør-Europa, California og andre deler av verden. Direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning, Tore Furevik, kommenterer skogbrannene langs Middelhavet som følger: «Klimamodellene er her samstemte. Varmere, tørrere og dermed oftere branner».
Andre alvorlige skader
Konsekvensene av en global oppvarming på rundt en grad er alt nå meget alvorlige.
I høst førte orkanene Harvey, Irma og Maria til store skader på øyene i Karibia og i USA. Orkaner er et naturlig fenomen, men global oppvarming gir trolig flere av de sterkeste. Flommen etter det kraftigste monsunregn på mange år raserte nylig store områder i India, Nepal og Bangladesh. Det forventes at pågående havstigning fører til at en ikke ubetydelig del av verdens befolkning i løpet av vårt hundreår blir utsatt for oversvømmelse.
Samlet vil hete, ekstremvær og flom få meget alvorlige følger for global matproduksjon og gjøre store områder ubeboelige.
Det er beregnet at vi trolig bare har 5 prosent sjanse for å unngå en global oppvarming på mer enn 2 grader. Sannsynligheten er større for mer enn 4 grader.
Seniorforsker Jana Sillmann ved CICERO sier at 4 grader må vi unngå siden dette vil føre til at noen utsatte steder vil rammes av hetebølger med over 55 effektive varmegrader. Det vil da være forbundet med livsfare å oppholde seg utendørs.
Uansvarlig å åpne nye kilder i Barentshavet
I denne situasjonen argumenterer oljeindustrien og en del politikere som om det er trygt å fortsette å forurense atmosfæren med store mengder klimagasser.
Regjeringen legger opp til å hente opp våre resterende oljeressurser så raskt som mulig. Dette strider mot at Norge ifølge Paris-avtalen skal gjøre sitt for å begrense global temperaturøkning til under 2 grader, helst ned mot 1,5 grad.
Det er enighet blant forskere om at for eventuelt å kunne nå dette målet, må tiltak for en betydelig reduksjon i produksjon og utslipp av fossile brennstoffer meget raskt på plass.
Professor Eystein Jansen, tidligere direktør ved Bjerknessenteret, forklarer bakgrunnen for dette under overskriften «Nullutslipp haster. Norge har et stort ansvar». Andre respekterte klimaforskere, som forskningsdirektør Glen Peters fra klimaforskningssenteret CICERO og professor Kevin Anderson, visedirektør ved det britiske Tyndall Centre for Climate Change Research, viser også til hvor mye det haster med sterkere tiltak.
Da FNs daværende klimasjef, Christiana Figueres, på Aftenpostens klimakonferanse i 2015 fikk et direkte spørsmål om planene for oljeutvinning i Arktis er forenlig med en globalt ansvarlig klimapolitikk, var svaret et kontant nei.
Ved konferansen Arctic Frontiers i Tromsø uttrykte lederen av Earth Institute ved Columbia University, økonomen Jeffrey Sachs, seg klart om dette. Ny oljeutvinning i Arktis vil føre til at vi bryter Paris-avtalen, kaster bort pengene og ødelegger jordens klima.
I en ny rapport understreker også Det internasjonale pengefondet hvor mye det haster med å begrense klimaendringene. Rike land som bærer hovedansvaret, må raskt redusere utslipp og bidra økonomisk for å begrense klimaskadene som påføres fattige land.
Konklusjon
Klimaendringene fører alt nå til store skader på helse, levekår og miljø. Alle nye utslipp forverrer en allerede meget alvorlig klimasituasjon. Det er enighet blant klimaforskere om at utslipp som skyldes produksjon og bruk av fossile brennstoffer, må gå mot null så raskt som overhodet mulig. Bare da vil vi «sikre helsen» og bevare «naturens produksjonsevne og mangfold» for etterslekten, slik Grunnlovens §112 krever.
Fortsatt leting etter olje og gass på norsk sokkel som fører til produksjon i mange tiår fremover, vil uten tvil medvirke til svært alvorlige miljø- og helseskader som vil ramme mennesker som lever i dag og generasjonene etter oss. Denne virksomheten er derfor i strid med hva Grunnloven så tydelig uttaler. Dessuten vil denne aktiviteten medvirke til at målene fra Paris ikke vil kunne nås.
Når Regjeringen har vist at den ikke respekterer en klar bestemmelse i Grunnloven, må staten dømmes skyldig i rettssaken som Greenpeace og Natur og Ungdom har reist.