Klimakunnskap på 15 minutter

drivhus
Hans Martin Seips videoforelesing er basert på forklarende plansjer, og på hans erfaring som foreleser og foredragsholder gjennom mange år.

Vi vet at mengden av gasser i atmosfæren som bidrar til stigende temperatur, øker på grunn av menneskeskapte utslipp. Men klimasystemet er komplekst, og det hersker mye forvirring på området, sier Hans Martin Seip, professor emeritus i kjemi fra Universitetet i Oslo. Han har i førti år arbeidet med miljøproblemer. – Å kondensere kunnskapen til en 15 minutters video er selvfølgelig umulig. Likevel har jeg altså tatt sjansen og gjort et forsøk. Mange vil kanskje ha enklere svar enn dem jeg kan gi, og andre får vurdere hvor vellykket dette er. At man kommer lengst ved nøktern informasjon uten overdrivelser, er jeg uansett overbevist om.

I mange år har Seip vært knyttet til Cicero Senter for klimaforskning. Han har publisert et utall artikler i det populærvitenskapelige magasinet Klima og i internasjonale tidsskrifter. Han er kjent for sin store nøkternhet – kombinert med et tydelig og sterkt engasjement for at vi som mennesker må ta et større ansvar for våre handlinger, og de belastninger vi påfører natur og samfunn, oftest uten at det er tilsiktet.

Hvem er denne videoen laget for?
Målgruppa er vel ganske enkelt alle som er interessert i hvor klimaforskningen står i dag, og hvilke forandringer vi kan vente om utslipp av stoffer som påvirker klimaet får lov å fortsette. Temaet er komplekst, ikke minst på grunn av de mange tilbakekoblingsmekanismene i naturen. Men jeg har lagt vekt på, og håper jeg har lykkes å gjøre det forståelig også for dem som ikke har særlige kunnskaper i realfag..

Du understreker flere ganger at det er usikkerhet knyttet til ulike beregninger. Hvorfor er du så opptatt av dette?
Det er noe enhver forsker bør være opptatt av. Dersom en går ut med bombastiske påstander som senere viser seg å ikke holde, ødelegges raskt tilliten. Dette erfarte jeg allerede for mer enn 30 år siden da vi hadde den store debatten om sur nedbør. Det er lett å falle for fristelsen til å godta alt som kan styrke det vi helst vil tro. Det er dét mange av klimaskeptikerne gjør; på den måten demonstrerer de bare sin usaklighet.

Du er ikke bare forsker, men har engasjert deg i bl.a. Besteforeldreaksjonen. Hva mener du om forskernes rolle i samfunn og politikk?
Jeg har deltatt i den offentlige debatten om miljøspørsmål siden jeg begynte i styringsgruppen for prosjektet «Sur nedbørs virkning på skog og fisk» på 1970-tallet. Da var det nok mer uvanlig enn i dag. Mange dyktige forskere argumenterer nå sterkt for at forskere har et moralsk ansvar for å gjøre resultatene kjent; innen klimaforskningen peker James Hansen seg ut. Faktisk fant det amerikanske Pew Research Center i en undersøkelse fra 2009 at nesten alle forskere i USA (97 %) mente at det var riktig å engasjere seg i debatt om kontroversielle temaer. Blant befolkningen generelt var andelen noe lavere (76 %).

Spre klimavett,
del denne saken!