Gunnar sin dag

Mandagens «Min dag» – gjest i Bergens Tidende er Gunnar Kvåle, klimaskribent og aktivist i Besteforeldreaksjonen. Han legger vekt på det personlige engasjement og forteller at han selv blant annet har valgt å droppe flyreiser. Størst ansvar har likevel politikerne, som må slutte å late som om fortsatt norsk oljeutvinning er forenlig med vårt global ansvar. For øvrig ønsker han flere fra sin egen profesjon – legene og helsearbeiderne – på banen i klimakampen.

- Besteforeldrenes klimaaksjon har skrevet brev til statsministeren og andre ledende politikere. Hva krever dere svar på?
- Barnas klima er vår sak. Vi er sindige, eldre mennesker som ikke har andre interesser enn det som er best for våre barnebarn og fremtidige generasjoner. Besteforeldreaksjonen i Bergen og omegn har skrevet personlige brev til statsminister Erna Solberg og stortingskandidater i Hordaland. Det er nødvendig med et taktskifte i norsk klima­politikk for å nå målene i Parisavtalen. Vi trenger modige politikere som vil gå fremst i kampen for våre barnebarns og verdens fremtid.
- Du skriver debattinnlegg og er aktiv på mange fronter i klimakampen. Hvorfor dette brennende engasjementet?
- Jeg har alltid vært opptatt av ressursbruk, og har arbeidet med global helse ved Universitetet i Bergen i mange år. Kamp mot klimaendringer er i høyeste grad forebyggende helsearbeid. Det er de fattigste landene med dårligst evne til å takle global oppvarming som blir hardest rammet. Jeg skulle ønske at både leger og andre helse­arbeidere i større grad engasjerte seg i klimasaken, slik de har gjort i kampen mot røyking.
- Noen som har inspirert deg spesielt mye?
- Klimaforsker James Hansens bok «Storms of my Grand­children». Den bidro sterkt til at jeg meldte meg inn i Besteforeldreaksjonen. Jeg vil også oppfordre våre politikere og andre om å lese pave Frans sitt miljø-skrift «Laudato Si». Da forstår man virkelig hva klima­trusselen handler om, og hvorfor vi må handle.
- Hva gjør du selv for å være klimavennlig i hverdagen?
- Jeg er vel av natur sparsommelig. Jeg mener klimaforskere og vi andre som er opptatt av den store utfordringen må være i front når det gjelder personlig engasjement. Jeg har ikke tatt fly på seks-syv år, kjører elbil og bruker kollektivtransport når det er mulig. Det er nok vanskeligere for travle barnefamilier å opptre like grønt i dagliglivet. ­Mange politikere henger likevel etter folk flest og deler av næringslivet når det gjelder klimariktige valg.
- Så du ser lyspunkter?
- Jeg er blitt mer optimistisk. Det skyldes først og fremst de store endringene i økonomien der mektige aktører innser at fossilindustrien er på vei ut, samtidig som prisene på sol­celler og annen fornybar energi stuper.
- Donald Trump blir utpekt som den store klimaskurken. Er du bekymret for den amerikanske presidenten?
- Det er alvorlig at Trump trekker USA ut av det internasjonale klimasamarbeidet. Presidenten er et problem, men ikke avgjørende for om vi klarer å redde klodens klima. Dessuten er ikke vi i Norge stort bedre enn Trump.
- Hva sikter du til her?
- Trump argumenterer for arbeids­plassene i den amerikanske kullindustrien, mens vår regjering bruker hensynet til norske oljearbeidsplasser som argument for å fortsette utvinningen. I den norske retorikken hevdes det også at norsk olje og gass er mye renere og helt nødvendig for å skaffe energi til verdens fattige. Det stemmer ikke. Disse menneskene trenger ikke olje og gass fra norsk sokkel. De trenger fornybar energi.