Biodrivstoff kan være blindvei

Arbeiderpartiet har lagt fram en plan med nye forslag til klimatiltak. Det er særlig i transportsektoren det skal skje mye, og hovedvirkemidlet er en kraftig økning i bruken av biodrivstoff. Men klimagevinsten er overdrevet, mener en gruppe besteforeldre som har skrevet brev til partiet om saken. Biodrivstoff fra saktevoksende norsk skog er klimanøytralt bare på svært lang sikt. «Å fylle skogen på tanken» kan i flere tiår framover komme til å øke mengden av klimagasser i atmosfæren, advarer brevskriverne. Hovedfokuset må derfor være å redusere energibruken og påskynde overgangen til elektriske transportløsninger.

Til Arbeiderpartiets ledelse:

En gruppe i Besteforeldrenes klimaaksjon har sett på Arbeiderpartiets nye forslag til klimatiltak. Det gjelder primært de konkrete tiltakene for å kutte utslippene innen transportsektoren. Flere av disse forslagene er vesentlige og viktige. Når vi har valgt å skrive dette brevet, er det fordi vi er skeptiske til særlig ett av punktene i tiltaksplanen, som står sentralt: «Økt bruk av fornybart drivstoff (biodrivstoff) med økt innblanding opp mot 40 %.»

I følge Marianne Martinsen (Dagsnytt 18, 9. nov) vil dette redusere de årlige utslippene fra transport med rundt 2 millioner tonn CO2 innen 2030. Det er en påstand vi mener ikke er i samsvar med kunnskapen vi har om klimavirkning av biodrivstoff.  Det kan også være svært vanskelig å beregne den totale klimaeffekten fra bruk av biodrivstoff, bl.a. fordi albedo (Jordens evne til å reflektere sollys) kan bli påvirket av endret vegetasjon. Selv om produksjon basert på spesielt gunstige forhold skulle gi rimelig gevinst, vil det være vanskelig å kontrollere at bare drivstoff fra slik produksjon blir brukt. Biodrivstoff kan gi noe lavere utslipp av NOx og andre helseskadelige komponenter enn fossilt drivstoff, men kan ikke eliminere slike utslipp helt og er derfor heller ikke et godt valg for folkehelsa.

I dag er biodrivstoff i all hovedsak laget av landbruksprodukter som raps, hvete, soya og sukkerrør. I de senere årene har også palmeolje i økende grad blitt tatt i bruk. Uansett beslaglegger man store områder, og det er vel dokumentert at ekspansjonen av verdens jordbruksarealer er hovedårsaken til de dramatiske og tragiske ødeleggelsene av det tropiske regnskogsbeltet. Det er også, gjennom en rekke forskningsarbeider, vist at satsingen på biodrivstoff som følge av dette fører til at de globale utslippene av klimagasser går opp, og ikke ned.

Den forsterkede biodrivstoffsatsingen forsvares med at man skal gå over til såkalt avansert biodrivstoff fra norsk skog. Arbeiderpartiets målsetning for 2030 vil kreve minst 8-10 millioner kubikkmeter trevirke, i følge beregninger gjort av skogsbiologer. Det betyr i så fall en dramatisk økning av hogsten som vil redusere skogens fangst av CO2 i sterk grad, kanskje med så mye som 10 millioner tonn CO2 i året, eller mer. Tallet er usikkert, og ny vekst og nyplanting vil kompensere for noe av dette i løpet av noen tiår. Men innenfor en rimelig tidshorisont er det fare for at vinninga vil gå opp i spinninga. En så kraftig satsing på biodrivstoff kan i verste fall komme til å nulle ut summen av alle andre tiltak som er foreslått.

Biodrivstoff er klimanøytralt bare på lang sikt. Vi viser til rapporten «Analyse av klimagassutslipp fra utnyttelse av skog til energiformål» (NVE, 2015), som konkluderer med at «bruk av skog til energi-formål, dersom det innebærer økt avvirkning, i et 90-årsperspektiv gir større bidrag til global oppvarming enn tilsvarende bruk av fossile brensler». Hadde vi ikke hatt en hastesituasjon der det allerede er kritiske mengder CO2 i atmosfæren, kunne man kanskje ha tillatt seg å se bort fra problematikken rundt karbongjeld ved bruk av saktevoksende skog. Men i dagens situasjon og med dagens utfordringer er vi redd Arbeiderpartiets forslag fører galt av sted.

Norge kan gjerne satse mer på produksjon av solide materialer fra skogen. For eksempel kan massivtre i bygg til erstatning for stål og betong gi en positiv klimagevinst. Men vi bør tone ned fokuset på biodrivstoff. Hovedfokuset må være å redusere energibruken og bygge en smartere infrastruktur. Elektrifisering, enten batteri-elektrisk eller hydrogen-elektrisk via brenselceller er etter vårt syn veien å gå for det aller meste av transportsektoren. I tillegg til grunnleggende grep for ny jernbanesatsing, og overføring fra land til sjø. Flytende biodrivstoff kan brukes i begrenset omfang og for bestemte formål der det er vanskelig å finne erstatninger, og bør primært produseres av avfall eller rester fra produksjonsprosesser. Framtidig produksjon ved bruk av alger kan også være en mulighet. Men når det gjelder skog viser rapporten fra NVE at det er klimamessig bedre å bruke skog til varme (som i Norge i alle år) eller til el-produksjon (som blant annet i Sverige i stigende grad) enn til biodrivstoff.

I klimagassregnskapet som årlig rapporteres inn til FNs klimakonvensjon er opptak i skogen og utslipp fra hogst tatt med. Utslipp fra forbrenning av biomassen bokføres ikke særskilt, og det blir helt galt å regne biodrivstoff som klimanøytralt. I stedet for å gå inn for en rask opptrapping av produksjon og forbruk, oppfordrer vi Arbeiderpartiet til å ta initiativ til et mer fullstendig klimaregnskap. Det bør utarbeides en helhetlig plan for hvordan skogressursene våre bør anvendes for at klimanytten skal bli størst mulig. Det bør også forskes videre på alternative drivstoff med lav klimapåvirkning.

Hilsen medlemmer av Besteforeldrenes klimaaksjon
– Hans Martin Seip, professor emeritus miljøkjemi
– Gunnar Kvåle, professor emeritus internasjonal helse
– Peter M. Haugan, professor geofysikk
– Halfdan Wiik, høgskolebibliotekar

Biodrivstoff er en del av det naturlig kretssløp. Problemet er at syklusen tar lang tid. Og vi har ikke lang tid på oss for å få ned utslippene, minner brevskriverne fra Besteforeldreaksjonen om.

Biodrivstoff er en del av det naturlig kretssløp. Problemet er at syklusen tar lang tid. Og vi har ikke lang tid på oss for å få ned utslippene, minner brevskriverne om.

 

Spre klimavett,
del denne saken!

7 kommentarer

  1. Jon Stangeland | 16.11.2016

    Tankegangen ser ut til å vera at vi kan halda fram med å produsera og forbruka meir og meir for kvart år, og så skal vi finna opp og utvikla smarte løysingar som fjernar skadeverknadene av forbruket. Det har besteforeldrene ikkje noko tru på.

  2. Otto M. Martens | 16.11.2016

    Bra at fingeren settes på politisk villfarelse ved urealistisk tro på biodrivstoff som klimaløsning. Som det sies, er elektrifisering løsningen for transportsektoren, og grunnleggende grep for ny jernbanesatsing er nevnt. Men jeg kunne ønske at ble fremhevet at den kraftige økingen av langtransport av gods på vei og av passagerer på fly, er viktigste årsak til sektorens store utslipp. Muligheten for overføring til sjø er begrenset. Men moderne jernbane for både gods og passagerer på de viktigste transportkorridorene kan med fordel over ta over en vesentlig del av det totale transportarbeidet. Forutsatt at firefelts motorvei ikke først bygges side om side med jernbane.

  3. Christian F. Holst | 16.11.2016

    Bra at dette blir tatt opp. Takk til brevskriverene. Støtter kommentaren fra Jon Stangeland.
    Etter mitt syn kunne overskriften vært mer direkte: »Biodrivstof er en blindvei.» Når man leser teksten sies det klart at vi ikke har tid til slike langsomme CO2 opptak som skjer i skog.
    Videre er det altfor mye usikkerhet om den reelle gevinsten. Politikerene MÅ ta til seg at det også må til en reduksjon i vårt forbruk. Vi må kjempe frem et nytt økonomisk system som fremmer retferdig fordeling og klimarettferdighet.

  4. Steinar Høiback | 17.11.2016

    Flott at dere, Hans Martin, Gunnar, Petter og Halfdan kommer så klart på banen med argumenter mot det som synes å være noe for enkle løsninger fra AP på et sammensatt og komplisert problem.
    Jon Stangelands kommentar oppsummerer det fint, vi må kutte forbruket ned til vi kommer til det som er definert som planetens tålegrense.
    Flott innspill – takk for innsatsen

  5. Finn Bjørnar Lund | 17.11.2016

    Dette er et særdeles viktig innspill!

  6. Tore Opdal | 19.11.2016

    Takk for gode innlegg, takk for at dere som «har peiling» engasjerer dere! Skogbasert næring ser begjærlig til den store mulighet transport utgjør for å bli av med lavt betalt virke. Jeg tenker:
    Bensinmotoren kaster bort brorparten av brenselet som varme til kråkene. Den kan aldri bli særlig bedre før den møter termodynamikkens lover. Dieselmotoren møter samme lov. Så hva satser vi på? Dropp de korte bilturene og bruk heller beina; 100 % spart bensin og mange positive bonus effekter. I følge SSB er mange bilturer av det korte slaget. Send bensinmotoren på skraphaugen. Sats på El motor med hydrogen brenselceller alt. batteri. Personlig lever jeg godt med leilighet i gangavstand til Bergen sentrum. Bil har jeg ikke. Sykkel er både morsomt og sparer tid til jobben. Det ligge grønt potensiale i urban utvikling.
    Hvorfor griper mange politikere til så mye lettvintheter, slikt gjør meg litt trist. Hvor blir det av politiske initiativ som begeistrer? Bergen bygge mere bybane, joda, det begeistrer … så lenge dagens byråd får lov å styre. 😊

  7. Bjørn Sandvik | 27.11.2016

    Bra artikkel, kunne kanskje nevnt lagring av skogsavfall som humus i jorda også, i tillegg til mekanismene som blir nevnt.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*