Hiroshimadagen 6. august blir markert over hele verden og også her i landet. Besteforeldrenes klimaaksjon deltar som aktivt medlem av ICAN, kampanjen for forbud mot atomvåpen. – Vi trenger en folkebevegelse mot atomvåpen, og for lavspennung og gjensidige nedrutstningsavtaler, skriver BKAs Bi Haavind i Nordnorsk debatt.
Vi kan ikke forsvare oss med atomvåpen
Bi Haavind, koordinator for Fredsuka i Tromsø
6. og 9. august 1945 slapp USA verdens to første atombomber over Hiroshima og Nagasaki, utslettet byene og drepte 250 000 mennesker. Etter andre verdenskrig startet et globalt atomvåpenkappløp, og i dag har ni land mer enn tolv tusen atombomber: Russland og USA har over 5000 hver; Kina, Frankrike, Storbritannia, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea har ca. 1600 atomvåpen til sammen. Den totale sprengkraften tilsvarer flere tusen ganger ødeleggelsene fra andre verdenskrig, og er nok til å ødelegge alt liv på jorden og skape en global atomvinter.
Hva skjer her nord? En stor del av USAs og Russlands atomvåpen befinner seg i Arktis, på Kolahalvøya og i de store arktiske havområdene. «Den kjernefysiske slagkraften rett ved den norske grensen er rettet mot dere i USA, ikke mot oss» har statsminister Støre sagt til USAs president Trump. «Vi er NATOs og USAs øyne og ører» – det er stadig brukt som Norges beste argument for at vi får være SAs atomvåpenparaply. Norge kjøper seg altså amerikansk militær avskrekking med atomvåpen rettet mot Russland i bytte mot å dele etterretning gjennom radarer, og med å gi USA tilgang til å bruke våre flyplasser, havner og militære anlegg for sine bombefly og ubåter som er utrustet for offensive atomvåpen. Er dette en god byttehandel? Styrker det vår sikkerhet å ha militære anlegg som inngår i den ene supermaktas atomvåpenstrategi rettet mot den andre? Hvorfor legger vi oss frivillig i ildlinjen mellom de to atomvåpensupermaktene – og har vi andre valg og muligheter? Hvorfor diskuterer vi ikke dette offentlig – hvorfor satser vi ensidig på at atomvåpenavskrekkingen skal fungere og later som om den er risikofri?
I 2019 vedtok Tromsø kommunestyre å støtte FNs atomvåpenforbud som forbyr stater å utvikle, prøvesprenge, produsere og skaffe atomvåpen. Dette betyr i første omgang å stoppe atomvåpenkappløpet, og å gå i gang med nedrustningsforhandlinger. Norge har tidligere stilt seg positive til atomvåpenforbudet, men regjeringa har de siste par årene trukket seg unna dette arbeidet. I stedet tillot de USA å ha militærebaser i Norge som kan benyttes tilfleksible atomvåpen som kan fraktes med fly, skip og ubåter. USA og Nato har en «førstebruksdoktrine» som senker terskelen for bruk av atomvåpen først. Før var norske utenrikspolitikk preget av «avskrekking og lavspenning/beroligelse». Nå gjenstår bare avskrekkingspolitikken – med vekst på fleksible og offensive atomvåpen. Denne gjensidige avskrekkingspolitikken mellom de to atomvåpensupermaktene og opprustningen av atomvåpen i Arktis som pågår nå, er vår største sikkerhetstrussel.
Kan vi i Norge gjøre noe? Ja, det kan vi. Det første er at Norge må slutte seg til FNs atomvåpenforbud og være med på initiativ for nye gjensidige nedrustningsforhandlinger. Og vi må stoppe arbeidet med «fransk atomvåpenparaply» og europeisk atomvåpenopprustning. Vi kan innad i NATO gå inn for å fjerne førstebruksdoktrinen – at vi skal kunne angripe med atomvåpen først – og vi kan stoppe å delta i militærøvinger der atomvåpen inngår. Og ikke minst – vi må si opp alle avtalene med USA der de kan ta i bruk våre flyplasser, havner og militære anlegg til angrep med atomvåpen. Erfaringer fra Midtøsten og krigen mot Iran viser at slike baser utvider krigene og er viktige bombemål. Vi må også i samarbeid med de nordiske landene sikre at Norden ikke skal ha atomvåpen eller inngå i en atomvåpenstrategi – målet må være å gjøre Norden til en atomvåpenfri sone – atomvåpen skal ikke være en del av vårt forsvar.
Alt dette vil bidra til å gjenreise en troverdig beroligelse- og lavspenningspolitikk overfor vår geografiske stormaktsnabo Russland og øke vår egen og vår felles sikkerhet.
Vil Russland respektere dette? Vi har heldigvis noen gode erfaringer med Russland – i den seinere tid først og fremst gjennom avtalen om delelinjen i Barentshavet og de årlige fiskeriforhandingene. Det er lite som tilsier at Russland har interesse av eller mulighet for å angripe Norge eller Norden. Russlands angrep på Ukraina er forferdelig, og må stoppes gjennom egne forhandlinger, men ingen av oss er tjent med at denne krigen utvides og spres hit til nordområdene.
«Ingen er sikre før alle er sikre» ble lansert i Palmekommisjonens rapport framlagt for FNs generalforsamling i 1982. USA/Vesten og Sovjetunionen var også da inne i et stort atomvåpenkappløp med utplasseringer av mellomdistanseraketter i Europa. Folk flest på begge sider – og etter hvert også politikere – skjønte at dette var farlig. Palmekommisjonen lanserte prinsippet om at militær avskrekking ikke er veien til fred, men at fred må bygges på en felles sikkerhet for alle. De forslo gjensidige nedrustningsforhandlinger, atomvåpenfrie soner, aktivt fredsdiplomati og styrking av FNs fredspolitikk. Palmekommisjonens forslag fikk stor politisk betydning for nedrustningsforhandlingene av atomvåpen ut over 80-tallet.
Aldri mer Hiroshima! Det fins håp, og det fins muligheter for å minke atomvåpenfaren. De fleste land i verden, mange norske kommuner og nærmere 70 organisasjoner støtter FNs atomvåpenforbud. Vi trenger flere modige og dyktige politikere som klarer å følge opp kampen mot atomvåpen og for gjensidige nedrustningsavtaler og Norden som atomvåpenfri sone. 6. august markeres Hiroshimadagen i hele verden – her i Tromsø bl.a. av Nei til atomvåpen, Leger mot atomvåpen, Besteforeldrenes klimaaksjon, Kvinneligaen for fred og frihet, Nei til atomdrevne militærfartøy og Fredsuka i Tromsø. Under Fredsuka i Tromsø i september markerer vi FNs internasjonale dag for atomvåpenforbudet 26. september. Vi oppfordrer folk til å være med og bidra til en folkebevegelse mot atomvåpen!