Enhver som følger med, vet at natur og klima er under kraftig press. Det gjelder lokalt der vi bor, i landet vårt og i den store verden. Derfor har ikke Besteforeldrenes klimaaksjon planer om å legge inn årene med det første. Vi har holdt på i 20 år, og kampen fortsetter så lenge det er nødvendig – det var vårt budskap på verdens miljødag!
Fra Sortland (t.v.), Bergen og Eidsvoll.
Fredag 5. juni: Fra Alta i nord til lengst sør i landet ble miljødagen markert på ulike måter – med stands og verving, avisinnlegg, skogstur, naturkurs for barn og voksne, filmframsyning og flere andre arrangementer. Fra hovedstaden forteller Ivan Chetwynd om en allsidig dag som begynte med demonstrasjon på Slottsbakken og foran Stortinget, og fortsatte med faglig informasjon om miljøtilstanden i Oslofjorden.
Ivan Chetwynd forteller fra Oslo:
Statsrådene har kanskje mer makt enn vi er klar over. I hvert fall sluttet regnet å hølje ned da Andreas Bjelland Eriksen steg ut av sine svarte bil og hilste på de mange besteforeldrene som var samlet for å minne dem som var på vei til Slottet om BKAs klimakrav. Medlemmer fra Drammen, Moss, Eidsvoll og Tønsberg hadde tatt veien inn til hovedstaden, slik at vi var over 60 i alt som fikk høre klima- og miljøministerens hilsen: Toppmøte på Slottsbakken
Etter at ministeren dro videre til Kongen, vandret besteforeldrene ned Karl Johans gate til Eidsvolls plass. Å engasjere seg i klimasaken kan noen ganger virke som å gå i ring, og det var dette som BKA-ene gjorde. På grunn av været var det nesten bare kong Christian Frederik som fulgte med.
Foto: Ivan Chetwynd
Vandringen fortsatte ned til rådhusbryggen og ferjen til Nesodden. Organisasjonen Marinreparatørene har sitt kontor like ved bryggen, og i en restaurant ved siden av holdt marinbiolog Petter Torgan et aktuelt og informativt foredrag om situasjonen for Oslofjorden og hva som gjøres for å rette på skadene. Han hadde faktisk begynt på foredraget under Oslo-lagets årsmøte i mars, men måtte avbryte fordi vi var for mange i rommet vi hadde leid på Deichmann. Men nå fikk han gjennomføre det hele, med en oppfordring til slutt om å være med å jobbe som frivillig med fjordhager – en hage under vann der man dyrker tang, tare og blåskjell. Det skjer altså tross alt noe positivt i vannet vi kunne se gjennom vinduene, selv om man ikke lenger kan oppleve det yrende liv fra den gang fjorden bugnet av fisk og til og med hval!
Foto: Ivan Chetwynd