«Min BKA-plan for 2026»

Rich Ling er nyvalgt leder i Oslo-laget av BKA. Av yrke sosiolog og ekspert på kommunikasjon – som gjerne vil tilføre BKA nye ambisjoner. Med hans egne ord: «Jeg vil bidra til å dyrke legitimiteten til organisasjonen slik at vi utvikler mer politisk kapital og kan arbeide for å realisere vårt program slik det er beskrevet i BKAs vedtekter.»

BKA som protestbevegelse
av Rich Ling

BKA er en protestbevegelse og en del av en bredere miljøbevegelse. Vi defineres av vårt engasjement for miljøet for våre barn, barnebarn, oldebarn … Dette innebærer å arbeide for å redusere CO₂ og andre klimagasser i atmosfæren.

BKAs største ressurs er bevegelsens legitimitet. Jeg opplevde dette så sterkt på nært hold 1. mai i fjor, da folk applauderte oss mens vi marsjerte gjennom gatene i Oslo. Dette er uhyre verdifullt. Folk setter pris på at en gjeng eldre som kjemper for en bedre verden. Det gir oss en unik politisk kapital i arbeidet med å fremme en mer klimavennlig politikk.

Legitimitetens sosiologi og sosiale protester

Som sosiolog har jeg studert spørsmålet om legitimitet knyttet til politiske prosesser. Legitimitet er folks oppfatning av at en gruppe eller et system har autoritet, og at de er villige til å akseptere det som kommer fra denne gruppa. Jeg har tenkt at det norske begrepet «pondus» dekker noe av dette. Noen sier til med at troverdighet, tillit og respekt er bedre ord i denne sammenheng.

Det er uansett krevende å dyrke legitimitet. Den går også lett tapt og kan ødelegges (Jf. Bill Gates som har jobbet mange år for å utrydde sykdommer og hjelpe folk nederst på rangstigen, bare for å bli satt til side av sitt samarbeid med Epstein).

Miljøbevegelsen er for tida i en gjenoppbyggingsfase. Andre utfordringer tar mer plass i offentligheten. Dermed gjelder det å bygge og forsterke bevegelsens grunnleggende struktur. Vi må dyrke og nære vår legitimitet.

En nøkkelperson i studier av sosiale bevegelser er den amerikanske sosiologen William Gameson. Han studerte over 50 ulike protestbevegelser for å forstå hva som bidro til deres suksess eller fiasko. Et viktig funn var at for å lykkes må de være disiplinerte og store. Fraksjonering er døden! Vellykkede bevegelser er:

• byråkratiske (har en klar arbeidsdeling og en formell styringsstruktur)
• sentraliserte (snakke med én stemme)
• store og vanskeligere å ignorere (men størrelse gjør også at byråkrati blir stadig viktigere for å styre gruppen og opprettholde disiplin)

En vellykket protest: anti-vindkraftbevegelsen

En god illustrasjon er den norske anti-vindkraftbevegelsen. Organisasjonen Motvind (og Motvind Ungdom) har over 25 000 betalende medlemmer (altså mer enn dobbelt så mange som BKA). De har mange medlemmer/sympatisører rundt om i kommunestyrene, Hele 40 % av befolkningen er enig med dem. De blir konsultert av politiske partier når nye prosjekter foreslås, og de lykkes i å stoppe ulike vindkraft-initiativer. De er, ifølge Gamsons analyse, en meget vellykket protestbevegelse.

Som nevnt ovenfor, har BKA legitimitet. Vi har imidlertid ikke samme politiske tyngde som for eksempel anti-vindkraftbevegelsen.

Status for miljøbevegelsen for øyeblikket

Gitt alt dette, hva er status for miljøbevegelsen, og hvordan bør BKA orientere seg i forhold til alt dette?

Globalt er det andre ting som står i fokus: krigen i Iran, den reaksjonære amerikanske miljøpolitikken under Trump, og her i Norge – hvor kortsiktige problemer løses ved å redusere miljøavgifter o.l. (som den nylige reduksjonen av CO₂-avgifter på diesel og bensin).

Vi har ganske sikkert passert grensa på 1,5 °C. Konsekvensene av klimaendringene blir stadig tydeligere i form av skogbranner, flom, ødeleggelse av naturen osv. Likevel ser vi at land trekker seg fra klimaavtaler som er framforhandlet.

Det positive er at fornybar energi blir billigere og mer akseptert. Problemet er et foreldet distribusjonsnettverk som ofte ikke er i stand til å ta imot energi fra disse kildene, og at batteriteknologier for å lagre strøm så vidt er begynt å komme på markedet. Det er også nye krav til det elektriske nettet, for eksempel AI-datasentre.

Miljøbevegelsen har mistet noe av sin politiske glans. Det blir sett på som sekundært i forhold til andre og viktigere politiske spørsmål som presset mot demokratiet, levekostnader, globale konflikter, rasisme og lignende.

Noen håpefulle tegn

På Stortinget gikk MDG fra 3 til 9 seter. De har sørget for at vi får et omstillingsutvalg som skal kartlegge overgangen bort fra et oljebasert samfunn.

Land som Australia jobber med å utvikle sosialt ansvarlige datasentre som prioriterer nasjonale interesser, støtter energiomstillingen, investerer i grønne jobber og styrker innovasjon. Kina produserer sol- og vindteknologi som aldri før (selv om det er noen spørsmål om deres intensjoner).

Det er også verdt å huske at miljøbevegelsen har en lang historie. Den har blitt avskrevet mange ganger bare for å komme tilbake.

Mine personlige mål for 2026

1. Etter Gamsons analyse har jeg som mål å øke medlemskapet i BKA og støtte arbeidet med å «byråkratisere» organisasjonen. Dette kan virke litt kjedelig og kanskje passivt, men i den nåværende fasen i bevegelsens historie er dette rolige, tålmodige bakgrunnsarbeidet essensielt.
2. Å gjennomføre tiltakene vi har i årshjulet vårt, samt følge opp initiativer som kommer fra landsstyret.
3. Undersøkelse blant BKA-medlemmene i Oslo: Hva er deres miljøbekymringer, og hva bør vi tenke på i fremtiden? Jeg har en idé om å prøve ut et nytt «slagord» i måneden (eller kanskje i kvartalet), for å møte ulike situasjoner som oppstår.
4. Vi bør engasjere oss i Omstillingskommisjonen: Det hadde vært bra å ha et BKA-medlem der! Som det er nå, må vi være aktive i å dytte kommisjonen i riktig retning. Hvordan kan vi engasjere dem? Hvem er «våre» folk der? Hva ønsker vi spesifikt skal komme ut av dette initiativet?