Besteforeldrenes klimaaksjon har ikke tatt stilling i spørsmålet om kjernekraft. Blant medlemmene finner vi både tilhengere og motstandere, og mange som ikke helt vet hva de skal mene. Vi har spurt to av dem som har profilert seg i debatten, – om hva de tenker etter at regjeringens kjernekraftutvalg har kommet med sin rapport.
Her finner du NOU-en fra kjernekraftutvalget, Se også pressemelding. Hovedpunkter i utvalgets utredning:
- Kjernekraft er trygt: Kjernekraft kan bygges og drives med svært lav risiko for både helse og miljø i Norge, forutsatt at vi følger internasjonale sikkerhetsregler.
- Det tar for lang tid: Det vil ta minst 20 år fra man bestemmer seg, til et kraftverk kan produsere strøm. Kjernekraft vil ikke hjelpe oss med å nå klimamålene for 2050.
- Det er for dyrt: Skal det bygges, vil det kreve store subsidier fra staten. Utvalget anslår at et kjernekraftverk kan koste mellom 200 og 350 milliarder kroner.
- Avfallet er en utfordring: Radioaktivt avfall må lagres trygt i 100.000 år. Dette gir oss et stort ansvar for generasjonene som kommer lenge etter oss.
- Hovedanbefaling – ikke start nå: Fordi det er ulønnsomt, og fordi vi mangler lover og erfaring, fraråder utvalget at Norge starter en prosess for å bygge kjernekraftverk.
- Hold døra på gløtt: Utvalget anbefaler likevel at vi bygger opp et nasjonalt fagmiljø for å forske og lære mer. Da er vi bedre forberedt dersom kjernekraftteknologien blir mer aktuell i framtida.
Tre spørsmål til to BKA-medlemmer:
- Hva er din umiddelbare reaksjon på utvalgets konklusjoner?
- Hva er største fordeler med kjernekraft? De største ulempene?
- Mange kommuner ønsker kjernekraft bygget. Tror du vi har kjernekraft i Norge før 2050?
JAN TORE GUNDERSEN, Eidsvoll (t.v.), pensjonert lektor i matematikk, fysikk og geofag:
Til spørsmål 1: Reaksjon 1: Så lang tid? 20 år. Det er for defensivt! Har ikke utvalget fått med seg hva som skjer i andre land? Sverige, Finland, Polen, Storbritannia, Canada, Kina, Bangladesh og flere. Så kompetansen finnes, om enn ikke i Norge i dag. Reaksjon 2: Dette skal ut på høring. Politisk behandling bør føre til en mer offensiv holdning. Reaksjon 3: Hvor bredt sammensatt var dette utvalget? Hvor mange var kjernekraftmotstandere på forhånd?
Til spørsmål 2: Fordeler: a) Kjernekraft er trygt (også ifølge utvalget!); b) Et ferdig kjernekraftverk har ikke CO2-utslipp; c) Stabil energiproduksjon, uavhengig av sol og vind; d) Krever lite areal, viktig med tanke på naturmangfoldet; e) Mindre kjernekraftverk (SMR) kan legges der energien trengs, ikke lange kraftledninger; f) Lang levetid, gunstig for pris; g) Kjernekraft egner seg godt i en energimiks med vann-, vind- ,sol- og geotermisk energi. Ulemper: a) Dyrt og komplisert å bygge; b) Må sørge for sikker håndtering og lagring (men se til Finland, i vårt stabile grunnfjellsområde bør det kunne etableres tilsvarende); c) I dag er det manglende kompetanse i Norge (men vi fikk kompetansen raskt på plass når vi fant olje); d) Sabotasjeutsatt; e) Plutonium 239 kan brukes til framstilling av kjernevåpen
Til spørsmål 3: Over 60 kommuner er med i Norske kjernekraftkommuner. Dette vil ha stor betydning når kjernekraftutvalgets rapport skal behandles i Stortinget. Så ja, jeg tror og håper på at vi har kjernekraft i Norge i god tid før 2050!
HANS MARTIN SEIP, professor emeritus i miljøkjemi, i mange år tilknyttet Cicero Senter for klimaforskning:
Til spørsmål 1: Jeg har bare fått lese deler av rapporten, men inntrykket er at det er gjort et grundig arbeid. Tre hovedpunkter er jeg særlig enig i: 1) Kjernekraft i Norge er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt. 2) Det bør etableres et nasjonalt kompetanseprosjekt. 3) Dersom Norge skal satse på kjernekraft, krever det omfattende myndighetsprosesser.
Jeg er litt mer usikker når utvalget vurderer at kjernekraft kan etableres og driftes med lav risiko for helse og miljø. Om Fukushima-ulykken hevder de at det ikke er funnet økning i skjoldbruskkjertelkreft. Men i en artikkel fra Bulletin of the Atomic Scientists står det: «Thyroid cancer used to be rare in Fukushima Prefecture, with one case in a million. After five rounds of screening, the incidence rate is now 400 cases out of 380,000 people – 1,000 times higher than before the disaster.»
Jeg er nok også mer bekymret enn utvalget for hva som kan skje i militære konfliktområder. De skriver: «Krigens folkerett må hensyntas ved lokalisering av kjernekraftverk, lagre og deponier for radioaktivt avfall, inkludert brukt brensel.» Problemet er vel at det ikke ser ut til at folkeretten betyr så mye i dagens politiske klima. Og hvordan kan vi få tilfredsstillende sikkerhet mot cyberangrep?
Utvalget virker som de er trygge på at avfallsproblemet lar seg løse på tilfredsstillende vis. Selv er jeg redd for at mer bruk av kjernekraft kan føre til at flere stater utvikler kjernevåpen, spesielt hvis det benyttes uran med opp mot 20 % av U-235 isotopen, noe som vurderes mange steder.
Utredningen påpeker at Norge fram mot 2050 har andre muligheter for energiforsyning. Den sier at det er mye å hente på at erfarne kjernekraftland er «first movers» når det gjelder nye investeringer i kjernekraft i Europa. Det virker som en fornuftig strategi. Det er også en del av en større diskusjon om hvor mye energi vi egentlig trenger i årene framover.
Til spørsmål 2: Viktigste fordel er vel at under de rette forhold vil en kunne produsere stabil strøm i anlegg som ikke krever særlig stort areal. Av ulemper vil jeg fremheve problemer med sikkerhet i konfliktsoner og mot cyberangrep som nevnt over. De høye kostnadene er også et problem. Det kan forsinke utbygging av annen teknologi med lave klimagassutslipp. Jeg har skrevet om kjernekraft på BKAs nettsider flere ganger, blant annet her: Tviler på kjernekraft. Det jeg skrev den gang synes å holde fortsatt.
Til spørsmål 3: Jeg tviler sterkt på at vi vil ha noen kjernekraftanlegg i drift i Norge før 2050.