Statsviter og forfatter Hauk Are Fjeld er blitt en viktig samarbeidspartner for Besteforeldrenes klimaaksjon. Han taler de unges språk og har vært med oss i møter på videregående skoler rundt om i landet. Mandag denne uka starta foredragsturnéen hans i Sør-Rogaland, først ved Vågen vgs i Sandnes. I alt vil over 1500 elever få besøk.
Av Silvia Kriz,
BKA i Sør-Rogaland
På Vågen videregående holdt Hauk foredrag to ganger, for til sammen over 500 elever. Vågen har mange kreative linjer, både innen dans, musikk og drama, og i Vågensalen har de derfor plass til mange, og gode tekniske hjelpemidler. Foredragene ble en «Kick-off» til bærekraftuka på skolen, som de arrangerer for niende gang. De skal bl.a. ut og samle søppel på strendene, ha byttedag av klær og annet og ellers fokusere undervisning rundt temaet. Derfor vakte det stor glede at de i tillegg til foredragene fikk klassesett av «En klimabok du orker å lese» av oss. Boka er et godt hjelpemiddel for de som vil gå dypere inn i problematikken, samtidig som den ikke er for omfattende.
Hauk startet med det første bildet som mennesker har tatt av hele kloden vår fra verdensrommet. Han viste også det bildet som er tatt med størst avstand fra jorda, med satellitt. Kanskje var det slike bilder som måtte til for at vi mennesker skulle innse at vi bor på et lite, sårbart ‘støvfnugg’ som suser rundt i universet, og at vi må ta vare på denne lille kloden!
Leder for BKA Sør-Rogaland, Eilef Gard, fikk si noen ord om vår organisasjon, og hvor glade vi er for å nå ut til de unge. Bildet under er fra en foredragsturne i Vesterålen som Hauk gjorde høsten 2025.
Hauk fortalte om sin egen vei til klimaengasjement – med nydelige bilder av fargerike korallrev med et yrende liv – kontrastert med bilder av masseblekingstilfeller og korallrev som dør. De unge fulgte med og ble trollbundet:
Animasjonen som viser hvordan kloden har blitt varmere og varmere fra starten av den industrielle revolusjon til 2023 fikk det til å gå et sukk gjennom forsamlingen. Hva er det egentlig som skjer på nordkalotten når den lyse isen smelter og mørkt hav suger til seg varmen? Prøv å gå i solskinnet med hvit eller mørkeblå t-skjorte – så kan du føle forskjellen selv.
Elevene var ganske godt orientert om konsekvensene av klimaendringene. Hauk la selvfølgelig inn egenaktivitet mange ganger gjennom foredragene, der elevene snakket sammen om en problemstilling, og så delte svarene i plenum. På spørsmål om konsekvenser kom elevene opp med de viktigste selv, før Hauk viste en del eksempler.
Hva vil f.eks. skje med de store byene som ligger nærmest ved havet, når havnivået stiger med 70 cm? Her er Manhattan – der de har råd til å bygge flomvern. Men hva med megabyer som Jakarta i Asia?
Litt grafer måtte også til. Denne viser utslipp av CO2. Kanskje – eller forhåpentligvis – når vi toppen snart – men hvor går veien videre? Skal vi holde grensen på 1,5 grader oppvarming, som nesten alle land i verden har forpliktet seg til gjennom Parisavtalen, må utslippene synke som en stein. Fortsetter vi (bare) med de tiltakene som vi er i gang med, så innebærer det enormt mye mer utslipp, og at vi havner på 3˚C i løpet av dette århundret. En verden i forskjell på konsekvenser. Men, tross alt, for få år siden pekte utviklingen mot 3,5˚C, så tiltakene vi gjør er ikke uten effekt. Hvor vil vi havne? Hver hundredels grad teller, så alle tiltak er av enorm betydning!
Siste halvpart av foredragene brukte Hauk på løsninger – hva vi kan gjøre for å bremse utslipp og oppvarming. Her er det selvfølgelig avgjørende å skifte fra fossil energi, som står for rundt 75 % av utslippene, til fornybar energi. Flere steder er vi godt på vei. Europa har doblet andel fornybar energi og Kina bygger enormt med solkraft og har forhåpentlig nådd toppen når det gjelder fossil energi. Også noen fattigere land er kommet langt i energiomstillingen, f. eks Kenya.
Naturlig nok ble det brukt tid på å snakke om oljenæringen. Utslippene når den eksporterte olja brennes er ti ganger høyere enn utslippene vi har innenfor Norges grenser, og vi må se i øynene at vi har delvis ansvar for disse utslippene også. Vil den norske velferden raseres hvis vi stanser leting etter mer olje? Forskning sier nei, fallet i bruttonasjonalprodukt vil bare være noen få prosent. Ca. 13 000 vil miste jobb, og det er kanskje et større problem. Men erfaring fra tidligere oljekrise, der over 90 000 mistet jobb, viste at bare 9 % var arbeidsledige etter et år. Vi har bruk for arbeidskraft, og vi kan satse på utbygging av bærekraftig industri.EU vil sannsynligvis klare å fase ut russisk gass fint i løpet av få år med de gassforekomstene som allerede er funnet, som denne grafen viser:
Sist, men ikke minst, ble klesindustri og hurtigmote tatt opp. Det traff elevene hjemme, og mange ville boikotte Temu og Shein. Flere ble igjen for å snakke mer med Hauk om dette og andre ting, før de måtte spurte til neste time, 10 minutter for seine. Håper de ble tilgitt😊.
Jeg hørte på Hauk om kvelden snakke med natur- og klimaorganisasjoner om demokratiets muligheter. Det var spennende, og en kontrast til Jørgen Randers, som også påpeker demokratiets begrensninger og mener handlingssterke styringssystemer som Kina er de som kan komme til å redde klimaet. Uansett: Vi bor her, og vi må benytte alle de demokratiske muligheter vi har til å snu menneskeskapte klimaendringer.