I Oslo rådhus var det lørdag 7. mars en tankevekkende utstilling om tekstilavfall og miljø. Kunstprosjektet re-(t)exHile ville belyse den globale avfallskrisa og undersøke følgene av fast fashion og overproduksjon av klær. Samtidig viste de fram store, flotte tekstilarbeider laget i samarbeid med blant annet Nigeria, Chile og Norge.
Klærne vi kaster forsvinner ikke – de bare flyttes på og bidrar til alvorlige miljøskader, utrygge leveforhold og folkehelsekriser i det globale sør. re-(t)exHile oppfordret besøkende til å bli med, ta i bruk og ta grep om denne globale krisen. Et monumentalt tekstilverk sydd sammen av brukte klær fra hele verden dekket gulvet i Rådhussalen i Oslo. Slik synliggjøres de mange historiene, konfliktene og det kollektive arbeidet som har formet det. Besøkende var invitert til å gå på teppet, sitte ned og gjenerobre – i et rom dedikert til samfunnsansvar, dialog og viktige beslutninger.
– Overforbruk dreper kloden for barna, sier Heidi Gretland fra BKAs forbruksgruppe i Oslo. – Nordmenn er i verdensklasse når det gjelder forbruk. I fjor falt Norges overforbruksdag på 16. april, som betyr at dersom hele verdens befolkning hadde hatt samme forbruk som oss, ville jordens fornybare ressurser vært oppbrukt før vi var kommet en tredel inn i året! Norge er også et av de aller dårligste landene på gjenbruk av materialer – kun 2,4 % av det som brukes i norsk økonomi føres tilbake til kretsløpet.
28. november i fjor («Black Friday») aksjonerte besteforeldrene i Oslo mot overforbruk. Her deler Heidi Gretland ut løpesedler til forbipasserende. Foto: Ivan Chetwynd
Mat og drikke har det største karbonavtrykket, deretter kommer transport, klær/tekstiler, matproduksjon og elektronikk/data. Halvparten av klærne fra fast-fashion-industrien kastes etter ett år, og 97 % av alle brukte tekstiler sendes ut av landet. Du kan lese mer om dette på BKAs faktaark om forbruk,
Dette er en underkommunisert utfordring som fortjener mer oppmerksomhet.
Som artikkelen skriver – Nordmenn er verdensmestere i forbruk. Ikke bare av klær men overraskende nok også av plast; Norden ligger høyest i verden på plastforbruk per innbygger og Norge igjen høyest i Norden med 200 kg per person/år. Kan det ha noe å gjøre med den store kjøpekraften?
De som trodde at vårt resirkuleringssystem ville sikre et lavt plastforbruk må tenke en gang til.
Vi kjøper rett og slett for mye – fra klær, innpakninger, leker, sports og fritidsutstyr, utallige nyttige dingser helt til deler av elektronikk, biler, dekk og båter. Og bare en mindre del er egnet til gjenbruk og resirkulering og enda mindre resirkuleres i praksis.
Og plastindustrien planlegger en 3 dobling av produksjonen i løpet av et par tre tiår. For å sikre etterspørsel etter olje/gass. Hvis ikke de blir stoppet ved kommende plastavtaler.
Det er fint med personlig engasjement men det bør ikke begrenses til egen livsstil. Politisk press til systemendringer er helt avgjørende og da trenges det sterke sivile organisasjoner som miljøorganisasjonene. Det bør være en selvfølge at det store antall nordmenn som sier at de bekymrer seg over natur og miljø blir medlemmer. Både antall medlemmer og aktivitet teller.
Bra kommentar, Harold! De fleste (80%) av nordmenn har rett og slett for mye penger og kjøper for mange ting! Og enda klager folk over «dyrtid» – forstå det den som kan!