Vår energiframtid

Hvordan skal vi greie å dekke våre energibehov, uten fossilt drivstoff, og uten nye, store skader på gjenværende natur? Det har klimaforsker og vitenskapsformidler Bjørn Samset gitt ut bok om. Andrew Kroglund fra BKA har møtt forfatteren, som i et intervju forklarer hvilke energidilemmaer – og «trilemma» – vi står foran og må takle.

Bjørn H. Samset (f. 1977) er fysiker og klimaforsker ved CICERO Senter for klimaforskning. Aktiv fagformidler og klimadebattant, og tidligere hovedforfatter for FNs Klimapanel. Han har utgitt flere bøker, bl.a. Lys (2018), Embla (2023) og den Bragepris-nominerte 2070 – Alt du lurer på om klimakrisen, og hvordan vi kan komme oss forbi den (2021).

Men størst er bærekraften
Av Andrew Kroglund

Jeg parkerer sykkelen, svett og energi-utladet, etter å ha forsert meg oppover bakkene mot klimasenteret Cicero sine lokaler ved Gaustad i Oslo. Jeg skal møte en, som ifølge sjefen hans, Kristin Halvorsen, «bidrar til forskning på svært høyt internasjonalt nivå, samtidig som han kan forklare de mest kompliserte forskningsresultater slik at vi andre kan fatte hovedpoenget». Nå er han aktuell med ny bok.

– Ja, Bjørn, gratulerer så mye med nok et ‘barn’. Denne gangen boka «Energirevolusjonen. Hvordan dekke vårt skrikende energibehov uten å ofre planeten». Hvorfor akkurat denne boka, nå?
– Jo, jeg er utdannet fysiker, og er energinerd. Jeg synes tema er gøy, Og jeg lurer på hvordan det er vi fôrer det vi kan kalle energiavhengigheten vår. Slike spørsmål tenner den engasjerte delen av meg.
– Du vil altså nå over fra klimaproblemer til klimaløsninger?
– Ja, alle er enige om at nå må vi bli kvitt utslippene våre. Og da ender alle samtaler opp med spørsmål rundt energi. For min egen del trengte jeg å kunne mer om sektoren, og når du skriver, så lærer du. Men også publikum der ute ønsker å lære mer, opplever jeg. Energisektoren er et nytt tema for mange, og vi må få opp det generelle kunnskapsgrunnlaget for å kunne ta samfunnsdebatten skikkelig.

Tre ulike energiscenarier

I boka viser Samset til mange rapporter og ikke minst noen av scenariene det internasjonale energibyrået presenterer. For å lette forståelsen for ulike veier fremover presenterer han tre litt karikerte utviklingsbaner. Det ene kaller han «Den grønne verden», som tilsier store biobrenselplantasjer. I «Fornybart måtehold» kuttes fossilbruken raskt, til fordel for sol og vind, og et lavt totalt energiforbruk. Den siste  kaller han «Justert kurs» hvor karbonfangst og -lagring er viktige virkemidler.

En konklusjon er at uansett om ekspertene legger inn fortsatt bruk av fossile brennstoff, pluss en kraftig vekst i fornybare kilder, så endrer ikke den fremtidige energibruken seg dramatisk dersom vi skal klare klimamålene. «Den kan gå noe opp, den kan gå noe ned, men det er aldri i nærheten av seksdoblingen vi hadde trengt om ‘alle skulle bli som oss’», skriver Samset.
– Så hva gjør vi da, lurer jeg på?
– Vi må ha vekst i alle energisektorer, bortsett fra i det fossile. Og her må vi også ha inn karbonfangst og -lagring. Men det er ikke lenger snakk om å være for eller mot vindkraft, vi trenger alle energimikser vi kan få til. Det vi må snakke om er å få til bærekraftig kraft, globalt, men på naturens premisser.

Med Bibelen som referanse

Jeg påpeker at her blir forfatteren nærmest bibelsk i språkbruken, når han omskriver fra «men størst av alt er kjærligheten», til «størst av disse må være bærekraften». Samset humrer, nikker bekreftende og snakker om det han kaller et energitrilemma. Det er bærekraft, tilgjengelighet og sikkerhet. I boka skriver han: «Klarer vi å balansere disse tre, og husker at uten bærekraft i bunnen blir de to andre før eller siden meningsløse, kommer vi langt.» Han utdyper:
– Vi må ha nye, utslippsfrie energikilder, og teknologien til å bruke det de leverer. Vi må ha om lag like mye energi som i dag. Muligens noe mer. Vi må ha langt mer effektiv bruk av den energien vi utvinner. Vi må fordele energien bedre, slik at vi løser energitrilemmaet for alle våre ti milliarder medmennesker: sikkerhet, tilgjengelighet og bærekraft. Og størst blant disse må være bærekraften. Uten den blir de to andre på sikt meningsløse.
– Ikke alle er enige med meg i dette. Hva med sykehusene?
– Vi må ha energisikkerhet først. Men jeg mener altså at bærekraften skal sørge for det.

Begrepet bærekraft-trilemmaet hørte Samset om første gang fra en visegeneralsekretær fra FN under Oslo Energy Forum. Og han er opptatt av at vi ikke tvinger på resten av verden de samme energitabbene vi selv har gjort. Energisystemene våre må være bærekraftige, slik at de ikke ødelegger for klima og natur.

Kjernekraft – den nye store diskusjonen

Samset har doktorgrad i teoretisk kjernefysikk og kjenner godt til kjernekraftmiljøet i Norge, og legger ut, med glimt i øyet:
– Jeg har alltid syntes kjernekraft er en fin kraftform. Fysikeren i meg elsker det: tenk så høy energitetthet i et så ‘lite hus’ som fôrer store byer med kraft. Men vi slipper altså ikke unna de klassiske problemene, ved lagring, mulige uhell, osv. Jeg har forsøkt i 20 år å holde en nøktern tone her. Jeg fikk tidligere ‘verbale tomater’ kastet på meg fra miljøbevegelsen når jeg uttalte meg balansert om kjernekraft. Nå får jeg disse tomatene fra høyresiden når jeg kommer med mine kritiske innvendinger.

Denne debatten vil bare øke på, og det er interessant å se at akkurat i disse dager har en annen bok om energi blitt publisert, under tittelen Energikrisen. Den handler nettopp om kjernekraft, og er skrevet av professor Jonas K Nøland i samarbeid med Sara Nøland. Men Samset er opptatt av mer enn hvilken likning Nøland og andre bruker når de beregner lønnsomhet over en 100 års skala, slik debatten nylig har kretset rundt.
– Vi må tenke helhet. De klassiske kjernekraftproblemene er der fortsatt, selv om vi har kommet lenger teknisk. Men vi kan ikke se bort fra kjernevåpenspredning. Se på konflikten mellom Iran og USA. Amerikanerne er med god grunn redd for spredning. De bombet Irans kjernkraftinfrastruktur. Det er del av bildet og må inn i debatten.

Eller som Samset skriver i boka: «Kjernekraft er trygg nok for samfunnet, men samfunnet er ikke trygt nok for kjernekraft.» Han drar også frem en liten anekdote, fra da hans sjef, Kristin Halvorsen, leder av Kjernekraftutvalget, for ikke så lenge siden var i Finland for å se på en av deres installasjoner. De ble møtt av væpnede vakter. Noe slikt har vi ikke her hjemme, påpeker Samset. Ønsker vi det, spør han retorisk. Slikt må også med i det totale bildet.
– Kjernekraft vil være en del av fremtidsmiksen, og vil få en større rolle enn nå. Men noen av de som snakker varmt om dette, prater som om det er en rask løsning. Det skjer ikke – det står ikke der og putrer om 10 år.
– Hva med grunnstoffet thorium? Norge har mye av dette materialet, og avfallsproblematikken er en helt annen …
– Det er nok en distraksjon, dette også. Den omgår selvsagt kjernevåpenproblematikken, fordi den har en annen forbrenningssyklus. Men ingen kan selge oss et slikt kraftverk i dag. Vi kan hente ut grunnstoffet ved Fensfeltet. Men det blir faktisk vanskelig, sier ekspertene. Det er også svært strenge strålingskrav. Jeg er redd vi vil få en liten backlash, og vil kanskje bli skuffet over hvor lang tid utviklingen vil ta.

Geotermiske drømmer

Mange er nå opptatte av potensialet i selve jordskorpa vår. Jeg lurer på om ikke geotermisk energiutvinning er veien å gå fremover?
– Det er enorme mengder tilgjengelig energi like under bena våre, litt avhengig av hva vi mener med «like under». Vi kommer til å utvinne mer av den også, men problemet er at selv om vi klarer å bore oss ned dit, så har jordens varme ganske lav energitetthet. Det er vanskelig å få den opp i tilstrekkelige mengder, med mindre vi alt er heldige nok til å ha tynn jordskorpe – slik de har på Island for eksempel. Som bidrag til oppvarming i hus, for eksempel, er geotermisk varme flott. Til kraftproduksjon i stor skala er det dessverre få eksperter som tror vi vil se sterk vekst i akkurat den sektoren. Men hvem vet? Vi har blitt overrasket av nyvinninger før, og energien er jo der.

God gammeldags folkeopplysning

Samset ønsker å gi leseren et bedre grunnlag for å forstå de veivalgene vi står overfor. Han kommer ikke med bombastiske politiske krav.
– Min egenopplysning blir også det vi kan kalle god gammeldags folkeopplysning. Jeg synes energi er gøy, og historien om energiens utvikling likeså.  Jeg fikk mange gode tilbakemeldinger på den forrige boka om klima. Den traff på et nivå der folk bruker den, og har lang levetid.

Boka Klima 2070 ble nominert til Brageprisen, og har ført til at Samset har reist land og strand rundt og holdt foredrag. Det håper han vil skje på basis av denne boka også, innenfor de tidsrammene han har til disposisjon. Og han har holdt foredrag for lokallag i BKA også. Og liker det.
– Vi har et stort behov for den nøkterne folkeopplyseren, og vi trenger diskusjon om alle de større teknologiske inngrepene vi gjør i naturen, f.eks. ved det vi kaller geoengineering. Tech-oligarken Elon Musk tweeter jo stadig vekk positivt om slike alvorlige og farlige ting, og her må vi passe på.
– Og vil du også besøke lokale BKA-lag om du ble invitert, lurer jeg på?
– Jeg holder foredrag ved Pensjonistuniversitet og liknende institusjoner. Det som er så flott med BKA, er at dere ikke bare hører på og så går dere hjem. Nei, dere handler på basis av det dere hører. Det gir håp.