Hjemme hos Equinor

24. november hadde BKAs styreleder Linda Parr og påtroppende generalsekretær Lasse Heimdal tatt turen til Fornebu, for en samtale med Equinor i deres kontorbygg der ute. Vi har i mange år forsøkt å påvirke selskapets retning gjennom innspill på generalforsamlingen – og protest utenfor. Har det betydd noe for tenkemåten, tro?

Foto: Equinor/ Astri Okstad

Samtale mellom Besteforeldrenes klimaaksjon og Equinor 24.11.2025

Vi ble ønsket hjertelig velkommen av selskapets Senior Vice President Climate & Sustainability Hilde Røed, Chief Climate and Sustainability Counsel Claes Åbyholm og Vice president Safety, security and sustainability communication Astri Okstad. Vi var glade for å treffe representanter for selskapet på et såpass høyt nivå, og var selvfølgelig også spente på hvordan det er å jobbe med bærekraft i en bransje som mange opplever som selve årsaken til klimautfordringene. Dette skulle først og fremst være et møte hvor vi alle stilte nysgjerrig lyttende for å utforske argumenter og erfaringer. Vi fikk en drøy halvtime til å fyre løs med spørsmål, og BKA-leder Linda Parr nølte ikke med å sette i gang:

– Vi vet at Equinor har mange bærekraftsmål, og de henger sammen med Parisavtalen og de målene som ligger der. Hvordan rapporterer dere på disse målene og til hvem?
– Vi har flere bærekraftsmål, og mange av dem gjelder energiomstilling og klima. De finner man både i energiomstillingsplanen og årsrapporten, som jo er det formelle stedet hvor vi rapporterer både ambisjoner og fremdrift. Og så jobber vi jo også bredt innenfor bærekraft med menneskerettigheter, miljø og med rapportering. Så vi vi dekker mye, og vi har mål på en del av dette. Noen ting er vanskeligere å kvantitativt måle som på menneskerettigheter, der det er mer risikostyring. I tillegg forholder vi oss til Åpenhetsloven og gir eksempler på hvordan vi håndterer aktsomhetsvurderinger. Eksternt er det årsrapporten som er stedet du finner alt. Der er vi underlagt veldig detaljerte krav, og fjorårets rapport var første gang vi rapporterte på de omfattende nye europeiske reglene (CSRD)/ bærekraftsrapporteringsdirektivet, som er veldig stringent når det gjelder hvordan du skal måle og rapportere, inklusiv revisorattestasjon. Vi har også mye intern rapportering, både med måltall og indikatorer som vi følger opp. Og vi har jevnlig rapportering kvartalsvis på disse tingene til ledelse og til styret.
– Og hvordan blir disse målene vektet i forhold til økonomiske mål?
– I alt vi gjør, i alle prosjekter og investeringsbeslutninger vi tar, er det en helhetlig vurdering. Det er helhetsvurderinger av veldig mange aspekter, også mer enn bare bærekraft og økonomi. Ting må jo gå opp økonomisk for hvert selskap. Men sikkerhet, miljø og bærekraft, integritet og landrisiko er en viktig del av vurderingen rundt et totalt risikobilde og hva som er strategisk riktig for selskapet.
–  Utslipp er jo også en kostnad gjennom karbonskatt og ETS, og det går også inn i en økonomisk sammenheng. Vi har veldig lenge hatt en praksis med å bruke nettopp CO₂-avgiften som en faktor. Vi bruker en intern skyggepris på CO₂ som vi legger inn i alle de økonomiske kalkylene, også i land hvor det ikke finnes noe avgiftsregime. Dette var et område vi var tidlig ute på, og har fortsatt med for å fange opp dette kvantitativt. Det er jo litt av grunnen til at vi har lav utslippsintensitet oppstrøms på olje og gass fordi vi har måttet forholde oss til disse CO₂-avgiftene. Det har gitt oss en konkurransefordel å ha det med i beregningene.
– Den norske stat, vi, eier 67 % av Equinor. Er det en fordel i forhold til bærekraftsmålene, eller er det ulemper forbundet med såpass stort statlig eierskap?
– Vi har jo mange store investorer som er opptatt av bærekraft eller som har det som en integrert del av hvordan de vurderer selskaper. Jeg oppfatter at staten gjør det på samme måte som andre institusjonelle, profesjonelle investorer. Alle er opptatt av den balansen, og dialogen er viktig. Og staten er veldig klar i sine eierskapsforventninger. De ønsker en høyest mulig avkastning innenfor bærekraftige rammer.
– Er det en fordel å ha andre eiere enn staten? Påvirker de prosesser og kommer de med innspill som er nyttige?
– Vi har en god eierdialog som er viktig for oss. Vi setter pris på engasjementet og innspill til ledelsen. Staten har klare forventninger, som mange andre, og følger opp de forventningene på ganske lik måte som andre investorer. Samtidig er også de opptatt av å ha den avstanden som man bør ha, da det er styret som er ansvarlig for strategien og beslutningene. Hva gjelder påvirkning og innspill, ser vi det for eksempel i forbindelse med generalforsamlingen og i aksjonærforslagene. Det er et ganske stort spenn i oppfatning om hva man bør gjøre og ikke gjøre i forbindelse med strategien.
– Det har akkurat kommet en rapport fra Klimastiftelsen. Et av spørsmålene i rapporten gjelder de utenlandske investeringene. Og et av forslagene er at Equinor selger seg ut av all olje og gass i utlandet.
– Det er et interessant spørsmål. Og la meg skyte inn at det er i utlandet vi har størstedelen av våre fornybare investeringer, fordi det er der det har vært rammebetingelser som gjør det mulig. Vårt syn er at klimagassutslipp ikke kjenner landegrenser. En kan sikkert ha ulikt syn på hvor Equinor bør være. Men innenfor den forretningen vi driver, og hvis man skal være et internasjonalt selskap, så er det jo naturlig å gjøre det innenfor de områdene du er god på, og konkurrere på lik linje med andre. Vi har begrenset og konsolidert porteføljen vår de siste årene, men det er ikke noe klimamessig stor forskjell på de internasjonale og de norske feltene. Vi har fått en veldig god utslippsintensitet også i den internasjonale porteføljen. Det feltet med nest lavest utslippsintensitet er faktisk et gassfelt i USA. Ofte blir det kanskje litt kunstig motsetning mellom utenlands og innenlands investeringer, f.eks. fordi man har historikk om oljesand i Canada eller liknende. Hvis man går inn og ser på rapportene felt for felt på utslipp og utslippsintensitet, så er det en veldig solid portefølje også internasjonalt. Og ikke minst er vi med å påvirke partnere globalt til å redusere utslipp. Det er en viktig rolle å drive frem bedre praksis globalt. Vi er med i flere frivillige initiativer, hvor man prøver å løfte blant annet nasjonale oljeselskaper til å stadig forbedre seg og til å sette utslippsreduksjonsmål. IEA ga nettopp ut en rapport om «Oil and Gas Decarbonisation Charter» som tar for seg de 116 selskapene man har klart å mobilisere globalt. Det meste av det som utvinnes av olje og gass i verden, kommer fra nasjonale oljeselskaper, og at disse selskapene også er opptatt av å redusere CO₂– og metanutslipp er veldig viktig. Initiativet ble etablert under COP28 hvor vi var med som pådriver for å få flere selskaper med. Det er ganske interessant å se hva man får til både på metanutslipp og CO₂. Vi bruker mye tid i workshops og deler praksis. Hvis man ser på den internasjonale porteføljen, så kan fakta tale litt for seg selv.
– Vi er anerkjent nettopp fordi vi er en operatør som er ansvarlig, med fokus på utslippsreduksjoner og teknologiutvikling i alle år. Og da er det en god ting å dele den kunnskapen med andre. Parisavtalen handler jo om å redusere egne utslipp. Men også om globalt samarbeid.
– Det kan vi være enig i. Var Equinor til stede på COP30 i Belém nå?
– Ja, vi var noen få, sammen med noen brasilianske kollegaer og sjefen for den internasjonale porteføljen i selskapet. Vi spredte oss over to uker, og hadde bl.a. et arrangement på den norske paviljongen om CCS, internasjonalt samarbeid og verdikjeden, med blant annet besøk av den danske klima-, energi- og forsyningsministeren. Det var ganske stor interesse for karbonfangst og -lagring.
– De greide dessverre ikke å komme med en slutterklæring hvor fossil energi ble nevnt. Det var en stor skuffelse.
– Nå har jo ikke vi noe med forhandlingene å gjøre. Vi deltar i forretningsdelen av programmet. Men min opplevelse var at det var veldig mye vekt på løsninger. Bedrifter og sivilsamfunn var der og diskuterte hva vi bør gjøre på karbonfangst på fornybart. Hva er det som virker? Hvordan kan vi få fart på det? Og det er på den måten du faktisk kan komme deg raskere bort fra ulempene med fossil energi. Det er jo det å finne løsningene og alternativene. Det var mye vekt på det praktiske: «Let’s do it!»
– Betyr det at en del av disse energiselskapene som var til stede diskuterte alternative energiformer?
– Nå var jeg mest til stede på ting som var relevant for oss. Men jeg hørte Petronas fortelle om et stort karbonfangstprosjekt i Malaysia. Jeg gikk ikke i fotsporene til de andre olje- og gasselskapene. De fleste investerer i fornybart, noen i CCS, så det er veldig mye det som er i fokus. Spørsmålet er hva som skal til for å skalere opp de løsningene. Hva kreves av politiske rammebetingelser og hvordan får man fart på skiftet?
– Det virker som om Brasil var veldig opptatt av å følge opp noe de kaller et veikart for omstilling?
– Ja, og så var det jo veldig mye snakk om skog. Det var det store temaet de dagene, og Norge var nevnt. Skogvern, karbonfangst og -lagring var sentrale temaer, samt finansiering av løsninger.  Og vi har vår egenaktivitet i Brasil med både olje og gass, og RIO Energy – som er et heleid datterselskap som satser på sol og landbasert vind. Vi har ikke CCS i Brasil.
– Det er sikkert ikke overraskende at vi ble skuffet over omstillingsplanen til Equinor, som kom tidligere i år, fordi ambisjoner er redusert.
– Hvilke ambisjoner synes du er vesentlig redusert?
– Jeg har registrert at man skal gå ned fra 16 til 12 GWh fornybart.
– Det har jo med at tempoet går litt saktere og jeg tror alle ser hvor vanskelig havvind, som vi er store på, har vært de siste årene. Der har det vært veldig krevende økonomisk. Vi har ikke prosjektene og porteføljen til å opprettholde ambisjonene. Man kan jo ikke bare bestemme seg for å bygge ut noe. Du må jo vinne auksjoner, og det må du gjøre på en måte som går rundt økonomisk også. Og dette gjelder ikke bare oss. Hele bransjen har sett dette. Vi må jo basere ambisjonene på hva vi faktisk kan få til rent praktisk og som også er lønnsomt. Vi er både veldig stolte av omstillingsplanen vår og samtidig frustrert over at tempoet ikke har gått så fort som vi hadde håpet på da vi presenterte omstillingsplanen i 2022. Og særlig på de områdene som vi har satset så mye på og investert så mye i, og hadde en vilje til å investere enda mer i. Men hverken rammeverket eller betingelsene var til stede for den størrelsen på satsingen.
– Hvilket rammeverk viser dere til da? Er det det statlige?
– Vi kan bruke Norge som eksempel. Med havvind, som har vært vårt satsingsområde, så har jo ikke mange områder blitt lagt ut. Det har ikke vært mange som deltar på auksjoner, og det har heller ikke vært regningssvarende. Subsidiene har kommet litt etter hvert, og hele rammeverket har tatt tid å utvikle. Vi har også sett at i USA har det vært vanskelig, og hvor det ser ut som det også blir krevende med nye prosjekter. Det har også vært inflasjon, og det har vært kork i leverandørkjeder. Det har resultert i flere auksjoner hvor det har vært vanskelig å tiltrekke seg bud.
– Vi har nå tre prosjekter på gang, og aldri hatt mer å gjøre innenfor fornybart. Nå er det «alle mann til pumpene» på tre veldig store og verdensledende prosjekter som skal settes i verk. Hadde vi investert i sol, så får du elektronene ut med en gang. Når du investerer i havvind, som er store kapitalintensive prosjekter, tar det mange år å bygge ut før du faktisk får energiproduksjon. Den kommer når prosjektene er i drift. Det gjør også at energimiksen vår tar lenger tid å endre enn om vi hadde valgt noe som er raskere. Men vi har jo valgt de områdene vi har satset på av en grunn. Det er fordi det er der vi mener vi har mest kompetanse og mest å tilføre.  Men det er også de områdene som kanskje har møtt mest motbør de siste årene. Det er i USA, Storbritannia og Polen gigaprosjektene på havvind er for oss nå. Navnene på de store prosjektene er Empire Wind, Doggerbank og Baltyk. Vi bød på Sørlige Nordsjø sammen med RWE, men det var et annet selskap som la inn det vinnende budet.  De fleste av våre investorer og analytikere er glade for at vi ikke har vunnet i slike budrunder, noe som viser hvor komplekst og vanskelig dette er. Det handler ofte om å være tidlig ute. Det har vært en fordel for oss for de nevnte prosjektene.
– BKA har vært på Equinors generalforsamling i en årrekke, og har fått kjøpt aksjer for å kunne stille opp der. Vi prøver å komme med forslag som vi mener ville gjøre Equinor noe mer bærekraftig. Har det noen som helst virkning på strategiprosessene i Equinor? Forslagene blir jo stemt ned hver gang, selv om det har vært et litt økende stemmetall for forslagene våre.
– Jeg synes det er viktig at aksjonærene våre er opptatt av temaene. Samtidig er det ikke viljen det har stått på. Retningen for selskapet er satt. Og så tar det dessverre lenger tid enn vi skulle ønske. Og det har med markedet og politiske rammebetingelser å gjøre. Her kan frivilligsamfunnet ha påvirkningskraft med å løfte opp debatten om hvilke typer rammebetingelser næringslivet må ha for å kunne være med å gjøre omstillingen. Reise spørsmål om hvordan vi får de riktige omstillingene, og riktig regelverk og politikk og så videre. Det kommer ofte tilbake til det politiske.
– Gjennom vår rapportering, som er helt basert på åpenhet, og gjennom direktivene, er vi pålagt å være veldig detaljerte og beskrive verdikjeden. Gjennom dette så beskriver vi mulighetsbildet, men også hvilke hindringer som er der, utfordringer, betingelser og avhengigheter. Alt dette står i våre rapporter. En viktig del av åpenhet er også å delta aktivt i samfunnsdebatten, fremme dialog og lytte til stemmer som utfordrer slik som i dette forumet. Selv om det kan være krevende noen ganger, legger Hilde avsluttende til.

Det kan BKA godt forstå. Samtidig var vi takknemlige for åpenheten, tonen og alt som ble delt i samtalen. Hilde Røed fikk til slutt overrakt BKAs røde bærenett, noe hun satte stor pris på, og bar på seg gjennom det store fellesområdet i byggets nedre etasje. En kanal er etablert begge veier, og helt sikkert muligheter til å ta opp flere spørsmål ved en senere anledning med bedre tid.

Stavanger, utenfor generalforsamlingen 2025: BKA stilte som vanlig opp med bannere og slagord og sang. Inne holdt lokallagsleder Eilef Gard en appell om generasjonsansvaret. Foto: H Wiik

Besteforeldrene har protestert og demonstrert i mange år – her er vi utenfor Statoils hovedkontor i Oslo 2012. I 2019 trakk selskapet seg ut av tjæresandprosjektet i Canada.