Klimavitenskapen har lenge vært klar; nå er også klimaretten mye mer avklart. Den internasjonale domstolen i Haag har i en uttalelse avgjort sentrale folkerettslige spørsmål. BKA ønsker dette velkommen, og mener det vil ha vidtgående følger ikke bare juridisk, men også for tydeligheten fra regjeringen om en utfasingsplan for olje og gass.
Bakgrunn: Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) avga 23. juli en såkalt rådgivende uttalelse om staters forpliktelser i tilknytning til klimaendringer. Her kommer den med flere viktige avklaringer om både forpliktelser etter Paris-avtalen og forholdet mellom menneskerettighetene og klima og miljø.
Stor betydning for Norge
BKA-leder Linda Parr viser til en lengre uttalelse fra professor Mads Andenæs, som er juridisk rådgiver for organisasjonen i denne saken. Han sier blant annet:
«Den internasjonale domstolen avgjør at menneskerettene gir rett til miljø og beskytter mot utslipp som skader klima: Folkeretten beskytter mot «oil exploration», dvs. både leting og utvinning. Det gjelder uansett en lang årsakskjede fra konkret utvinning eller forbrenning til klimaendring, og for så vidt også videre til skader i andre land.»
Se hele uttalelsen fra Mads Andenæs: Den internasjonale domstolen avklarer klimaretten
Menneskeretttsspørsmålet var et viktig moment i klimasaken for norsk Høyesterett i 2020, – som konkluderte motsatt det Den internasjonale domstolen nå sier. I mellomtiden har FNs menneskerettsråd og FNs generalforamling også klargjort at menneskerettene gjelder. – Det har skjedd mye, og det er klart at dette har stor betydning for Norge, sier Linda Parr. – Vi har en enorm oljeformue og tjener grovt på gassutvinning. Det bør som Andenæs sier, bli slutt på krumspringene som har reddet norsk oljeleting så langt. ICJs uttalelse betyr at menneskeretter må tas større hensyn til i tolking av Grunnlovens § 112.
Aktsomhetsplikt og oljevirksomhet
Vi har vært i kontakt også med Christina Voigt, professor i miljørett som i likhet med Andenæs mener uttalelsen fra domstolen vil ha store rettslige konsekvenser.
– Fra før er det klargjort at konsekvensutredninger for olje-/gasslisenser må omfatte også eksporterte utslipp. Det som ICJ nå sier, er at alle stater har en aktsomhetsplikt til å gjøre så godt de kan til å redusere utslipp for å unngå alvorlig klimaskade. Dette kan inneholde tiltak for å adressere produksjon, forbruk, lisenser og subsidier for fossile brensler. Hvis det foreligger et folkerettsbrudd, kan det også ha som rettslig konsekvens at eksiterende lisenser må tilbakekalles, ifølge domstolen.
Dette er en viktig sak og vil øke presset på å få til en avtale om styrt avvikling av olje- og gassproduksjon på COP30. Jeg har kommentert på WION TV her:
https://www.klima2020.no/historisk-icj-dom-land-kan-holdes-rettslig-ansvarlige-for-klimaendringer/
Svært gledelig at ICJ nå har uttalt seg om saken som vi i BKA brenner for. Da får vi, som støttet Klimasøksmålet mot Staten i 2016, rett. Og norsk Høyesterett som slaktet søksmålet urett. En kjent bergensk jurist kalte dommen fra Høyesterett i saken for «juridisk hærverk» . . .
BKA har et forslag om hvordan Norge kan møte evt krav fra lavinntektsland som følge av ICJs uttalelse: Bruk 0,25% av oljefondet på klimatiltak i lavinntektsland – i første omgang hvert år i løpet av kommende stortingsperiode. Oljefondet vokser jo på grunn av salg av olje og gass, som er blant hovedkildene til klimaendringene. Nå kunne fondet bidra til å reparere noe av skaden som dette salget påfører jordkloden og dens befolkning!
Hvorfor 0,25%? -Det er basert på vår historiske andel av produksjon av fossilt brennstoff samt vår økonomiske kapasitet, som er i stor del etablert gjennom salget av olje og gass.
Men hva mener de politiske partiene om BKAs forslag? Styret i BKAs oslolag lurte på dette og ba noen av lagets medlemmer å undersøke saken. De spurte alle stortingspartiene, og her er svarene de fikk:
– MDG støtter forslaget.
– SV støtter forslaget.
– Rødt er positiv, men uten å forplikte seg til å støtte forslaget.
– AP mener det er viktig å støtte klimatiltak i utviklingsland, men vil ikke forplikte seg til et spesifikt finansieringsnivå.
– SP mener at vi bør oppfylle våre forpliktelser etter Parisavtalen, men å bruke oljefondet til klimaformål ville være urettferdig over for fremtidige generasjoner.
– Høyre vil også oppfylle forpliktelsene etter Parisavtalen, støtter ikke forslaget, men nevnte bruk av Klimainvesteringsfondet.
– Frp svarte bare «Nei» etter to purringer.
– Krf svarte ikke, selv etter to purringer.
PS. BKAs forslag om 025% av oljefondet og oslolagets spørreundersøkelse kom før uttalelsen fra ICJ ble kjent. Begrunnelsen var ikke fare for å bli saksøkt, men et mer grunnleggende ønske om klimarettferdighet.
Jeg skjønner ikke helt begrunnelsen for 0.25%, og tenker det er viktig for oss som skal møte folk på gata osv.
Derfor spør jeg om en utdyping:
Har vår (Norges) historiske andel av produksjonen av fossilt brennstoff (totalt sett, globalt) vært 0.25%? Eller har den vært lavere, men fordi vår økonomiske kapasitet er så god, bør vi betale en større andel? Hvor nøyaktig regnestykke er gjort på dette, og hvem har stått for det (ikke personer, men kompetanse)?
Pingback: The ICJ Climate Opinion: Straightening Out International Climate Law and the Consequences of General International Law |
Takk, og fint at dere følger opp denne saken. Vi i britiske Our Grandchildren’s Climate (www.ourgrandchildrensclimate.org) purrer stadig på vår regjering i forbindelse med ønsket å gjenoppta utvikling av Rosebankfeltet i Nordsjøen ved å gi lisenser til Equinor (og israelske Ithaca). Dårlig reklame for Norge? Skulle bare mangle!