– Det siste vi trenger er enkle svar på vanskelige spørsmål. Øyvind Wistrøm er politisk nestleder i BKA, og bekymra over FrPs framgang, innrømmer han. Men han ser det også som et symptom på en større utvikling, der fellesskapsinteressene skyves til side, og individualismen overtar mer og mer. – Det vil ikke kunne fungere, sier han.
Vi ringer og snakker med Øyvind Wistrøm, etter en ny meningsmåling, offentliggjort i Klassekampen i dag, som viser fortsatt framgang for FrP – og med særlig sterk oppslutning blant unge. Av velgerne under 30 år sier 53 % at de vil stemme på Listhaug & Co!
– Ja, det er alarmerende, jeg er enig i det. Men den største utfordringen er å forstå hva som faktisk foregår. Vi må også være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner om unge velgere fra én måling med et tynt tallgrunnlag. Likevel er den en tydelig indikasjon på hvilken vei det går.
– Jeg har tidligere tenkt på den utbredte klima-likegyldigheten som et spesielt norsk fenomen: Vi lever i et rikt land og med vår geografiske plassering merker vi foreløpig mindre til klimaendringene enn de fleste andre. Men vi ser jo tilsvarende politiske tendenser i flere land, og det gjør det kanskje enda litt vanskeligere å gripe tak i, tenker jeg.
– For noen år siden streiket ungdommen og krevde «klimahandling NÅ». Nå er det FrP som får oppslutning – et parti som IKKE vil ha klimahandling. Følger de unge bare trender, eller er det noe mer?
– Mitt inntrykk er at mange opplever en verden med svært mange mørke skyer: krig, kriser og en usikker framtid. Mange unge er forvirret over situasjonen. Da kan det være fristende å trekke seg unna og klamre seg til enkle svar. FrP sår misnøye og tilbyr lettvinte løsninger på vanskelige utfordringer. Det er partiets varemerke, det blir en form for virkelighetsflukt.
– Men gjennom det siste året har FrP også skjerpet angrepene på klimapolitikk og klimaforståelse. Tror du dette i seg selv tiltrekker unge velgere?
– Det vet jeg ikke. Jeg vil være forsiktig med å si hva som motiverer dem. Men budskapet om at vi ikke trenger å gjøre så mye, kan gi en lettelse når framtida virker truende. FrP har dessuten gått fra å benekte klimaendringene til å anerkjenne dem, men samtidig argumentere for at det er for dyrt å gjøre noe med dem. Det er «sløseri». Norge er så lite, sier de. Hvorfor skal vi betale når andre ikke gjør det? Slik kan man erkjenne problemet – og likevel skyve klimahandling fra seg.
– Du vil likevel ikke legge hele ansvaret på FrP?
– Nei, og det er viktig. FrP er et symptom på en bredere tendens. Se på den politiske debatten – den dreier seg raskt om matpriser og bensinpriser. De langsiktige utfordringene kommer fort i bakgrunnen. Både Senterpartiet og KrF har tydelig nærma seg FrP, og det samme vil jeg påstå gjelder både Høyre og Ap, om enn i mindre grad. Respekten for forskning er under press fra alle kanter. Så for oss i BKA gjelder det å forstå mer enn framgangen til ett enkelt parti.
– Handler dette om en ideologisk dreining fra fellesskap til individualisme?
– Ja, det tror jeg. Etter krigen var det en sterk forståelse av at vi måtte samle kreftene. Oppbyggingen av velferdsstaten var et kollektivt prosjekt. Den forståelsen står svakere nå. Vi har et mindretall i Norge som har reelle økonomiske problemer. Men for mange handler det om forventninger til stadig større hus, dyrere biler og mer forbruk. Det driver fram en individualisering av verdiene. Klima- og naturproblemene krever at vi tenker utover våre egne, umiddelbare og kortsiktige interesser.
– Kan det også være at dagens unge rett og slett mangler kunnskap om klima og de utfordringene som ligger foran oss?
– Jeg tror de har informasjon, men ikke nødvendigvis opplysning. Det er en forskjell. Skolen formidler mye kunnskap og snakker om demokrati. Men det er vanskeligere å utvikle en reell kritisk sans og gjøre elevene i stand til å ta gjennomtenkte politisk standpunkt. De må få trening i å forstå og stå i faktiske interessekonflikter. Demokrati må være mer enn en teoretisk øvelse.
– Og hva betyr denne utviklingen for Besteforeldrenes klimaaksjon, tenker du?
– Vi kan i hvert fall ikke gå ut og si at folk må bli mer kollektive og ofre sine individuelle interesser. Vi må vise hva vi ønsker å oppnå: Hva slags samfunn vil vi at barnebarna våre skal leve i? Vi trenger ikke ha et ferdig svar på alt. Det finnes mange mulige løsninger. Men å gi blaffen i klimaendringene og tapet av natur er overhode ingen løsning, og det dummeste du kan gjøre. Det må vi snakke høyt og tydelig om.
– For ti år siden var klimabevegelsen alarmister og fikk også andre med seg til å erklære klimakrise. Har vi blitt for forsiktige med å snakke om alvoret?
– Vi skal i hvert fall ikke stikke det under en stol. De unge har rett til å vite hvor alvorlig det står til, og hva som kan skje med verden hvis vi tillater temperaturen på jorda å stige 2 eller 3 grader. Da hjelper det heller ikke å isolere seg i den lille velstandsbobla vi lever i her på berget. Vi vet for eksempel at issmelting og en stadig varmere Nord-Atlanteren kan få den paradoksale konsekvens at det blir mye kaldere på våre breddegrader – fordi Golfstrømmen begynner å svikte. Det høres ut som et skrekkscenario, men forskere mener det kan ligge bare noen tiår fram i tid,
– Og om under et år har vi et nytt kommunevalg. Hva bør BKA gjøre?
– Ta tak i de lokale sakene: arealplanlegging, klimaplaner, skogene og fjordene og nærnaturen folk har rundt seg. Vi må spørre partiene hva de faktisk vil gjøre, sammenligne svarene og gjøre forskjellene tydelige for velgerne. Veldig mange vet veldig lite om hva et parti som FrP faktisk står for. Det er et stort dugnadsarbeid, men det kan gi folk et bedre grunnlag for å velge.
– Og vi må mobilisere våre egne folk. BKA må hjelpe medlemmene og lokallagene til å bli en politisk kraft lokalt. Vi hadde en høstsamling nylig, med et veldig nyttig foredrag om politisk aktivisme og påvirkningsarbeid. Det var en god begynnelse.
– Ser du tegn til at en slik mobilisering kan lykkes?
– Ja, jeg gjør faktisk det. Se på Oslofjorden. De siste årene har det vokst fram et stort engasjement, med konferanser, leserinnlegg, protester og mange ulike initiativer. Den mobiliseringen skaper en bred folkelig bevegelse som etter hvert også får respons hos politikerne, selv om mye fortsatt mangler. Jeg ser ikke helt mørkt på det. Men det krever en mobilisering, det er klart!
– Til slutt, Øyvind, – tror du besteforeldrene har en stemme som de unge vil lytte til? Og at det nytter for oss å vende oss til unge velgere mer direkte?
– Jeg tror det, rett og slett. De unge har respekt for den eldre generasjonen på en eller annen måte, og så lenge vi argumenterer fornuftig og er saklige, så tror jeg de hører på oss. Jeg har opplevd det mange ganger selv. Men vi må nok også tenke nytt når det gjelder måten å kommunisere på. Vi er gjerne stolte når vi får et leserinnlegg i avisa. Men det er ikke ungdom som leser disse innleggene. Vi må finne andre fora. Og det haster det nok med.
BKA-nestleder Øyvind Wistrøm setter kurs i den gamle seilbåten sin. Foto: Kristin Røed
Takk til Halfdan og Øyvind for initiativet og aktuelle og reflekterte spørsmål og svar.
Det er ille at Frp har så stor oppslutning, men det kjem nok i stor grad av at dei har klart å få sakseigarskap til politiske saker som ligg utanfor det som BKA arbeidar for: Privatøkonomi og dyrtid, skatt og offentleg pengebruk, og ikkje minst innvandring og fremmedfrykt. Frp satsar på anti-klimatiltak også, men det er truleg ikkje avgjerande for oppslutninga. Mange unge menn stemmer dessutan Frp fordi dei vonar på ny jappetid. Dei trur dei skal bli rike på bitcoin og vil sjølvsagt ikkje betale skatt. Bil og drivstoff er også viktig, men folk tenkjer ikkje på at drivstoff er ein mindre del av bilutgiftene. (Avskriving, service, forsikring, bompengar..)
Eg trur BKA framleis har verdens beste sak: Framtida for våre barn og vår naturarv. Er heilt samd med Øyvind at dette kan profilere BKA sterkare. Å øydelegge naturen og livsgrunnlaget for våre etterkomarar er jo katastrofalt umoralsk. Det må vel til og med Frp forstå?
For å konfrontere Frp, må kanskje også BKA vise endå tydelegare dei katastrofale konsekvensane og kostnadane av manglande klimapolitikk? Det er kort og godt umogleg å beregne risiko, dvs. sannsylegheita og konsekvensane, av f. eks. opptining av permafrost, nedsmelting av Grønlandsisen og isbrean i Himalaia. Derfor må vi krevje at føre-var-prinsippet må slå inn for fullt i all politikk, og det vil kanskje ramme Frp hardast?
Vi må kanskje også be kalkulatorøkonomane til Frp finne ut kva det vil koste å forebygge norskekysten mot havstigning? Kva vil krig og konflikt bety for vår opne økonomi og oljefondet? Kva kostar det å førebu Noreg på svekka Golfstraum?
Vi gir oss aldri, det er i alle fall sikkert!
Viktige synspunkter! Takk til Halfdan, Øyvind og Ola.
FRP er jo også opptatt av å si at det er andre som forurenser mer. De har hverken oppdaget at Norge er blant verstingene når det gjelder utslipp pr. capita, og at verden har forpliktet seg gjennom Paris-avtalen til å opptre solidarisk. Det er igjen det gamle bibelske bildet om å ikke å se bjelken i eget øye, men splinten i andres.
Her var det gode spørsmål og gode svar.
Jeg festet meg litt ved dette:
– Handler dette om en ideologisk dreining fra fellesskap til individualisme?
– Ja, det tror jeg.
Jeg er helt enig, og tror at dette er en linje vi må adressere mer for å få frem en nødvendig holdningsendring. I denne sammenhengen er det vel relevant å fremme behovet for redusert forbruk og en mer rettferdig fordeling av bærekraft og styrke samfunnsstrukturen?
Takk for dette intervjuet! BKA går vel normalt på saker og ikke på på politiske partier som sådan. Men når det gjelder Frp er det faktisk nødvendig. Partiet er blitt stort på meningsmålingene fordi folk lytter til dem i mange saker. Selv her jeg liten sans for partiets ofte enkle løsninger på vanskelige spørsmål som ikke nødvendigvis har med klimasaken å gjøre, og at de altfor ofte mener de har penger til å overby andre politikere. Uansett ville de ved valg i dag fått stor tilslutning og dermed antagelig også fått mer gjennomslag for sin negative holdning til klimasaken. Det bekymrer meg som er medlem av BKA.
Nyansert og fint! Gode spørsmål, gode svar Takk!
Meget bra artikkel av Øyvind. Vi har en viktig oppgave å formidle, at selv om de norske utslipp utgjør bare 0,1 prosent av verdens utslipp og at isolerte tiltak bare utført av Norge ikke vil berge hverken skiføret i Norge, Grønlandsisen eller Golfstrømmen så fritar ikke det Norge fra et rettmessig bidrag.
Norske initiativ kan få andre land med på lignende og tilsammen blir det utslippskutt av det! Norge har en ekstra forpliktelse pga store utslipp per capita og ennå mer fordi vi har tjent oss rike på eksport av olje/gass som også har bidratt til de globale utslipp, trolig med over 1 prosent.
Norge har hittil sluppet unna større klimaskader (7 milliarder kroner i toppåret 2023 = mindre enn 0,2 prosent av BNP) som har rammet andre land langt hardere. Land som har bidratt lite, Som nå nylig Nepal med tusener av døde og savnede og en økonomisk skade på minst 50 milliarder kroner 10 prosent av bruttonasjonal produktet. Da blir et mulig bidrag på 200 millioner fra FNs klimanødkasse symbolisk, en dråpe i havet, for å bruke en yndet FrP beskrivelse av Norges utslipp. Denne nødkassen er bunnskrapt fordi rike land som Norge nekter å betale en rettmessig del. Det skal jo ikke sløses penger på klima ifølge FrP. Uten midler til gjenoppbygging må en regne med (klima)flyktninger . Som imidlertid ikke vil bli hilset velkommen med åpne armer i Norge, spesielt ikke av FrP. Fordi det ville koste Norge for mye.
Takk for innspill som stimulerer til økt forståelse. Likte godt refleksjonen på FrPs økte oppslutning som et symptom, og velstandsbobla som en utfordring.
Takk for mange refleksjoner. Jeg tror vi må konkretisere for ungdommen, gjerne i skolen, om at Norge i praksis ikke gjør noe for at FN’ s naturavtale av 2022 skal nå sin visjon 2050.Anne Martinussen i Miljødirektoratet oppsummerte i 2023 hva Norge bør jobbe mot fremover dersom vi skal følge opp Naturavtalen på hjemlig grunn;
«Rammeverkets visjon er en verden i harmoni med naturen: I 2050 er naturmangfoldet verdisatt, bevart, restaurert ….arealene med naturlige økosysteme økes betydelig innen 2050; Utryddelsen av kjente truede arter forårsaket av mennesker er stanset, ..og bestandene av lokale ville arter er økt til sunne og robuste nivåer.”
Politiske partier kan gå mer inn for vern av skog og alt liv i flere områder (ikke kutte skogvern som i statsbudsjettet). Klimakampen må konkretiseres ned til enkle forståelige og nasjonale forhold. Ungdommen må forstå hvorfor og hvordan de kan gjøre vakre handlinger for Naturen med alt liv. Da må alle vi som jobber for det, være tydelig på at da stemmer du ikke Fremskrittspartiet eller dessverre ikke Ap, heller ikke SP , som sammen nå står ansvarlig for at naturtapet i Norge fortsetter. Utfordringen i BKA er om en skal ta et tydelig naturpolitisk standpunkt? VI medlemmer står kanskje litt for rotfast i de partiene vi til nå har stemt på. Hvordan kan vi forvente at ungdommen skal stemme på et parti som tar vare på Naturen på vegne av våre fremtidige verdensborgere, når mange av oss selv ikke prioriterer naturen når vi stemmer? Har vi i det hele tatt noen partier i Norge som setter Naturen og alt liv fremst? Når det kommer til stykket !
Det trengs at vi forklarer hvorfor FrP sin politikk biter seg selv i halen, at vi faktisk ikke har råd til å neglisjere klima-arbeidet. Vi må inn på alle sosiale flater, og det haster. Det er der ungdommen er.
Både intervjuet med Øyvind og innkomne kommentarer har vært interessant lesning.
Jeg har to korte kommentarer.
1/ I samfunnet generelt og i en familiekontekst regner man med at en ny generasjon avløser den forrige etter ca. 30 år.
Men når det gjelder ungdomskulturen spesifikt, skjer det et idémessig generasjonsskifte i perioder på ca. 5-6 år. Når Frp nå klarer å tiltrekke seg ungdom (mest gutter, men ikke bare), så tenker jeg at også denne trenden vil brytes ned etter hvert. Dette er en slags trøst, men vi må selvsagt ikke bruke det som sovepute.
2/ Frp driver med utstrakt svartmaling. I en internasjonal sammenheng er Norge et utrolig flott land, som svært mange land ser opp til. Den norske velferdsstaten fungerer.
Men selv i et Utopia à la Thomas More, vil man alltid kunne trekke fram ting som ikke funker 100%. Og disse kan blåses opp til store dimensjoner. Det er det Frp gjør. Deres svartmaling er både løgnaktig og i neste omgang destruktiv. Dette bør vi kunne arrestere dem på når anledningen byr seg.
Pingback: Klima, kalkulator og moral - besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikkbesteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk