Noreg må ta ein større del av ansvaret for å bremse den globale oppvarminga. Oljeplanar i Barentshavet må leggjast bort og ikkje forserast slik oljelobbyen vil. Dei evigvarande fiskeressursane er mykje viktigare. Det seier Ingunn Elstad frå BKA i ein kronikk i Nordnorsk debatt, før folkemøtet i Tromsø i dag om oljepolitikken og havet.
Kveldens møte om «Oljefat eller matfat?» vert arrangert av Besteforeldrenes klimaaksjon saman med Naturvernforbundet og Natur og Ungdom. – Fossilalderen går mot slutten i heile verda, seier dei: «Krigen i Midtøsten har sendt etterspørselen og oljeprisene i været. Fossilstater som Norge satser på investeringer som skal holde oppe produksjonen når ressursene minker. Dette er farlig. Barentshavet er det området på kloden der oppvarmingen går raskest. Velkommen til folkemøte 8. september!»
I kronikken «Ikkje ny olje og gass i nord» skriv Ingunn Elstad mellom anna:
– Klimakatastrofane vil fortsette dersom ikkje dei fossile brennstoffa blir fasa ut. 75 prosent av dei globale klimautsleppa kjem frå brenninga av olje, gass og kol. Så langt i år har titusenar døydd berre her i Europa. Samfunn, natur og økonomiar er rasert. I vår, då skogbrannane skaut fart, slutta 57 land seg saman for å fase ut fossile brennstoff. Noreg var med, men forplikta seg ikkje.
– For ein stor fossileksportør som Noreg må det første og enklaste vere å slutte med olje- og gassleiting og utbygging av nye felt. Det var konklusjonen til det regjeringsoppnemnte Klimautvalget 2050. For skattebetalarane vil det vere ein fordel om leitinga tar slutt, sidan oljeselskapa har særordningar med 87 prosent skattefritak på investeringane. Staten tar det meste av risikoen.
– Barentshavet er uvanleg biologisk rikt. Det er oppvekstområde for fiskebestandane våre, og føresetnad for fisket langs kysten. Med god forvalting kan fisken vere ein varig matressurs. Samtidig går oppvarminga aller fortast i nord. Havet blir varmare, grønlandsisen smeltar og havstraumane er i ferd med å endre seg. Livet i havet er ekstra sårbart for nye, store inngrep, som seismikk, oljesøl og beslag av område.
Rolf Groven 1996. OLJE OG FISK II, fritt etter Gude.
Veldig bra artikkel av Ingunn Elstad. Den planlagte olje/gassvirksomhet vil skade både lokalt/regionalt i Barentsregionen og globalt gjennom klimagassutslippene. I forbindelse med Rosebankutbyggingen i England beregnet et forskerteam tidligere i år at inntektene der ville bli 30 milliarder £, mens de globale klimaskadene ville bli 4-12 ganger så store.
Inntektene vil gå til Adura(= Shell+ Equinor) mens kostnadene bæres av de globale samfunnet – «å sosialisere tapene og privatisere profitten».
Oftest er det de fattigste landene som blir hardest rammet. Et helt fersk eksempel er brekollapskatastrofen i Nepal for 2 uker siden. Nepal har bedt om 20 millioner USD bistand men det globale klimafond for tap og skade er bunnskrapt etter mangelfull innbetaling. Mens skadene i Nepal er foreløpig anslått til 5 milliarder USD. Og det er bare de økonomiske skadene. Lidelsene ved tap av tusener mennesker, trauma og angst de overlevende (og andre i regionen ) må leve med er ikke en gang med i slike økonomiske regnestykkene. Men FrP kjører fram at de økonomiske skadene for Norge fra klimaendringene blir så beskjedne at det ikke er noen grunn til å gjøre noe. «På tide å kræsje klimafesten» som de sier.