
Da Nordlandsbanen ble fullført til Bodø i 1962, lovte daværende regjering forlengelse videre nordover etter 10 år. Skal de positive signalene som er kommet de senere åra ende på samme måte? Hvorfor er det så vanskelig for norske myndigheter å ta de grepa som er nødvendige for at landet vårt kan gå foran innen samferdsel og miljø?
5. juli 2026:
JERNBANEDIREKTORATET HAR VISKET UT NORD-NORGEBANEN
Av Synnøve des Bouvrie, styremedlem i Besteforeldrenes klimaaksjon Troms
I forrige måned (15. juni) utløp fristen for å levere høringssvar til Jernbanedirektoratets utredning Fjerntogstrategi – Jernbane 2050. Oppdraget til denne rapporten ble gitt av Samferdselsdepartementet våren 2024, og inkluderte Nord-Norgebanen. Det var jo oppmuntrende at departementet ikke glemte stortingsvedtaket av 20. april 2021, og ikke lot seg hindre av Jernbanedirektoratets Konseptvalgutredning for Nord-Norgebanen fra 2023. Denne KVU-en som forvrengte klimaeffekten og andre forhold og konkluderte med total avvisning av banen.
Når Samferdselsdepartementet ga Jernbanedirektoratet i oppdrag å utrede en fjerntogstrategi med undertittelen «Jernbanen 2050», og eksplisitt ba om en vurdering av klimagevinsten, henspiller dette til det regjeringsoppnevnte Klimautvalget 2050s utredning Omstilling til lavutslipp. Veivalg for klimapolitikken mot 2050 (NOU 2023: 25). Klimautvalget innledet sin rapport med mandatet «å gjøre en helhetlig utredning av hvilke veivalg Norge står overfor for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050.» Det understreker at vi må gå ut fra sluttresultatet vi ønsker i 2050, da Norge skal ha fjernet 95% av sine klimagassutslipp etter Parisavtalen.
Begrunnelsen for rapporten er den globale situasjonen vi alle står i. Klimautvalgets kapittel 8 Transport og mobilitet, påpeker derfor at «Transport er en av de største kildene til utslipp av klimagasser i Norge med et direkte utslipp på over 16 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2021.
En tredjedel av de norske klimagassutslippene kommer fra transport. Det aller meste av dette er veitransport med over 8 millioner tonn CO2-ekvivalenter, men det er også utslipp fra fiskebåter, motorredskaper, og innenriks luftfart og sjøfart.» (s. 155-156). Utslipp fra jernbane nevnes ikke, ettersom jernbanen i Norge i hovedsak er elektrisk, drevet av vannkraft og altså utslippsfri. Statistisk sentralbyrås stolpediagram over persontransport (illustrasjon) angir fra 2015 utslipp fra de dieseldrevne togene på Nordlandsbanen og Ofotbanen. SSBs sammenlikning mellom ulike former for godstransport viser et liknende bilde. Klimautvalget 2050 konkluderer da også med at vi må flytte transport fra fly og vei til bane.
Jernbanedirektoratet har ikke tatt klimatrusselen på alvor. Fjerntogstrategi – Jernbanen 2050 ser ut til å være mer opptatt av de norske reisendes komfort enn den globale oppvarmingen som får sydeuropeere til å velge sommerferie i Norden. Mens det gjøres kloke valg (og investeres!) for å langtidsplanlegge forsvaret vårt, ser det ut for at klimatrusselen forblir i det blå hos Jernbanedirektoratet. Og det enda den globale oppvarmingen er en sikrere trussel enn Putins militære bevegelser.
Samferdselsdepartementet har, som sagt, i tillegg til en generell gjennomgang av fjerntransporten, gitt Jernbanedirektoratet spesielt i oppdrag å inkludere Nord-Norgebanen, og regnet med at Jernbanedirektoratet husket oppdraget Stortinget gav dem i 2021: å finne ut hvordan Nord-Norgebanen skal realiseres. Ikke om den skal realiseres. («Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med å realisere Nord-Norgebanen», heter det i forslaget, som ble vedtatt med 56 stemmer for og 30 imot.)
De som stemte for var med andre ord overbevist om at banen ville bli til gavn for klimaet og samfunnet. Men direktoratet har i sin Fjerntogstrategi – Jernbanen 2050 henvist kun til sin egen KVU fra 2023, som bl.a. konkluderte med at «en utbygging av en Nord-Norgebane vil være en stor klimabelastning for samfunnet» (jfr. Hovedpunkter i utredningen, kulepunkt 2).
Finnmark og Troms fylke bestilte den gang umiddelbart en ekstern faglig vurdering av KVU-en som konkluderte med at den var full av feil og mangler. Spesielt klimautslippene i byggefasen er helt feilaktige. Den faglige vurderingen kommer til motsatt konklusjon: «Nord-Norgebanen er et prosjekt der flere forhold tvert imot taler for spesielt store, positive klimaeffekter, bl.a. på grunn av muligheten til å få overført lastebiltransporter over svært lange distanser til tog. Jernbanen vil også kunne være et godt alternativ til flytrafikken, dersom en ser moderne bane mellom Tromsø, Harstad, Narvik og Fauske som del av en konkurransekraftig ‹Norgesbane› mellom Nord- og Sør-Norge.» (Faglig vurdering av KVU for Nord-Norgebanen, Sammendrag, s. 7).
I sin Fjerntogstrategi jernbane 2050 har Jernbanedirektoratet med andre ord visket ut Nord-Norgebanen og ‹opphevet› stortingsvedtaket fra 2021 – nok en gang.
Besteforeldrenes klimaaksjon har ved sitt nasjonale ekspertutvalg for samferdsel levert et høringssvar, som viser Samferdselsdepartementet sine løsninger når Jernbanedirektoratet svikter: Moderne høyfartsbane i dobbeltspor for klimaet og for samfunnsutvikling. Vi i lokallaget Besteforeldrenes klimaaksjon i Troms gjør med dette oppmerksom på BKAs standpunkt og forslag i denne saken. Og viser til den europeiske kommisjonen som har samme målsetting, flere høyfartstraseer. Kartet deres viser at en høyfartsbane Tromsø-Oslo vil gi svært kort reiseavstand og -tid: 6t30min. og dermed redusere den kolossale innenlands flytrafikken, ved å få flypassasjerene ned på banen. Dermed vil Norge bli et foregangsland i klimavennlig fjerntransport.


