Hvor stor er faren for at klimaendringene fører til at Golfstrømmen blir borte? Ganske liten, mener de fleste forskere. Men kan det utelukkes? Og hva blir følgene for oss i Norge om dette likevel skulle skje? En absolutt katastrofe, sier Carlo Aall, – som mener vi her har å gjøre med et klassisk døme på hvorfor vi trenger føre-var-prinsippet.
FAKTA: AMOC (Atlantic Meridional Overturning Circulation) er et livsviktig havstrømsystem i Atlanteren, inkludert Golfstrømmen, som frakter varmt overflatevann nordover og kaldt dypvann sørover. Ved en kollaps ville Norge raskt bli 5-10 grader kaldere og klimaet vårt likne på områder på samme breddegrad, som Alaska eller Grønland. I tillegg vil global matproduksjon både på land og i havene bli alvorlig svekket.
Vippepunkter og Golfstrømmen
Carlo Aall er professor i bærekraftig utvikling ved Høgskulen på Vestlandet og ledende seniorforsker ved Vestlandsforsking i Sogndal. Han har lenge vært en frittalende kritiker av norsk klimapolitikk. Nå går han i rette med flere av sine forskerkolleger, som han mener ikke forstår føre-var-prinsippet når de velger å se bort fra faren for at den globale oppvarmingen skal få den paradoksale konsekvens at klimaet i Norge blir ulevelig kaldt – i stedet for gradvis varmere som vi vanligvis regner med (og som ikke lyder så skremmende for nordmenn flest).
– Dette dreier seg ikke bare om hva som er en mer eller mindre sannsynlig utvikling, men en grunnleggende usikkerhet om hva som ikke er mulig å utelukke, sier han når vi tar kontakt og vil snakke om en kronikk han nylig hadde i Forskersonen.no: «Vi må planlegge for verstefallsscenarioene» – Vi vet at klimasystemene inneholder vippepunkter, dvs. usynlige terskler der gradvise endringer kan utløse brå og irreversible skift. Og vi har nå ny forskning som indikerer at systemet som Golfstrømmen er en del av, kan være mer ustabilt enn vi liker å tro.
Det viktige føre-var-prinsippet
Det var Stortingsmelding 46 (1988–89) «Miljø og utvikling» som introduserte føre-var som et overordna prinsipp for norsk miljøvernpolitikk. Senere har prinsippet blitt innarbeidet i en rekke politikkområder og lover, bl.a. Genteknologiloven og Naturmangfoldloven fra 2008, der det heter: «Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på utfyllende vitenskapelig kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette tiltak.»
– «Risiko» er et nøkkelbegrep i denne sammenhengen, sier Carlo Aall. – Det er sammensatt av begrepene «konsekvens» og «usikkerhet». Er mulige konsekvenser tilstrekkelig store og det foreligger en vesentlig usikkerhet, kommer føre-var-prinsippet til anvendelse. Spørsmålet om svekking av Golfstrømmen kan ikke avvises totalt. Et viktig tiltak nå er å gjennomføre mer forskning for om mulig å redusere usikkerheten, med overvåkning som kan varsle oss om det faktisk skjer en svekkelse. I norsk klimatilpasningspolitikk bør mulighetene for en svekking av AMOC adresseres på et overordna nivå snarest mulig.
– Som forskere er det vår plikt å gi tydelige råd om hvordan samfunnet bør handle ut fra den kunnskapen vi har. Selv når budskapet er både veldig ubehagelig – og preget av stor usikkerhet.
Carlo Aall får faglig støtte
Hans Martin Seip er professor emeritus i miljøkjemi og var i mange år tilknyttet Cicero Senter for klimaforskning. Han støtter Carlo Aall og gir ham rett i at en mulig AMOC-kollaps er en underkommunisert del av klimautfordringene. – En fortsatt verdensledende forsker som James Hansen hevder at den globale oppvarmingen går stadig raskere, og at FNs klimapanel er for konservative i sine beregninger. Også de sier at AMOC og Golfstrømmen vil bli svekket utover i dette århundret, om enn ikke katastrofalt. I virkeligheten kan den kollapse innen 2050, hevder Hansen. Det vil også påvirke havsirkulasjonen på den sørlige halvkule og bidra til smelting av isen i Vest-Antarktis. Havnivået kan stige med flere meter på 50–150 år. Slike raske endringer har skjedd før i klimahistorien.
Hans Martin Seip understreker at dette er faglig svært omstridt. Samtidig viser han til Stefan Rahmstorf, en kjent tysk oseanograf, som i en artikkel høsten 2024 skriver at risikoanalyse må få en mer sentral plass i vår måte å tenke på: «Det er ikke snakk om å være 100 % eller bare 50 % sikre på at AMOC vil passere vippepunktet i dette århundret. Vi skulle gjerne være 100 % sikre på at det ikke vil skje!»
Jeg er helt enig i at føre-var-prinsippet må ligge til grunn for klimapolitikken. I møte med folk som påstår at vi ikke vet helt hva klimaendringer kan føre til, kan vi i BKA sier: Tør du ta sjansen på at alvorlige konsekvenser slår til? Den sjansen vil ikke vi ta. Vi må være føre-var av hensyn til de som kommer etter oss.
Tusen takk for ein viktig og opplysande artikkel! Faren for at Golfstraumen skal bli svekka er svært viktig å åtvare mot, men som vi veit, er dette eit av mange fleire moglege vippepunkt. Metangassutslepp frå tina permafrost, havstigning frå smelta innlandsis på Grønland og i Antarktis – lista er lang som et vondt år.
Både BKA og miljørørsla burde i mykje større grad bruke dette som argument både mot å halde fram med ein uansvarlig oljepolitikk og utslepp av klimagasser generelt. Vi er jo så opptekne av risiko her i landet i forhold til brann, luftfart, trafikk, HMS og helse, så risiko er noko som angår folk i det daglege. Føre-var-prinsippet var faktisk sterkare poengtert i mange partiprogram før enn no, og vi må vel tru at grasrota i partia framleis er opptekne av å føre en ansvarleg politikk spesielt når det gjeld framtida til ungane våre?