Onsdag marsjerte tromsøværingar mot atomvåpen. Og det vart rett vellukka, fortel Ingunn Elstad. – Vi starta ved Universitetssjukehuset fire km. frå sentrum, og var då rundt 40 deltakarar. Nordnorsk fredskor leia allsang heile vegen! Framme ved rådhuset var vi knapt hundre. Mange gode appellar og til slutt ei flott danseoppvisning!
Nordområdebevegelsen dansar utanfor rådhuset. Foto: Ingunn Elstad
Innlegg iTromsø 24. mars:
Av Inger Pauline Landsem,
leder av Besteforeldrenes klimaaksjon i Troms
Onsdag 25 mars tar en bredt sammensatt folkebevegelse mot atomvåpen opp en velkjent markeringsform i Tromsø! Med appeller og sang – mot atomvåpen og for fred vil vi gå fra Universitetssykehuset i Nord-Norge, via UITs Senter for fredsstudier og Handelshøgskolen til Tromsø sentrum ved Rådhuset og Domkirkeparken. Kom og gå med oss!
For 65 år siden, i 1961 samlet den første Påskemarsjen mot atomvåpen mellom 10–15 000 mennesker. De marsjerte i Oslos gater og krevde stans av atomprøvesprengninger, samt ingen atomvåpen på norsk jord. På 1980-tallet marsjerte folk i gatene i Tromsø, Norge og Europa, i protest mot hissige prøvesprengningsprosjekter og USAs og Sovjetunionens utplasseringer av atomraketter.
Senere har FN og antikrigsbevegelser arbeidet for å fremme nedrustningsavtaler, ikke-sprednings avtaler og forbud mot atomvåpen. Det har ikke lyktes å få eliminert atomvåpentrusselen, men i 2017 vedtok FNs generalforsamling en traktat mot atomvåpen. Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen (ICAN) var en sterk pådriver i dette arbeidet. ICAN mottok Nobels fredspris i 2017 for sitt utrettelige arbeid.
FN-traktaten forbyr stater å utvikle, prøvesprenge, produsere og skaffe atomvåpen. Traktaten trådte i kraft i 2021, og pr. mars 2026 har 75 stater ratifisert traktaten. Ingen av atomvåpenstatene (USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, India, Pakistan, Nord-Korea og Israel) har så langt signert eller ratifisert avtalen, og heller ikke Norge.
Atomvåpen er en eksistensiell trussel for mennesker og natur, og konsekvensene er ufattelige lidelser og ødelagte livsgrunnlag. Atomvåpen vil aldri kunne angripe militære mål alene. Byer og tettsteder er sannsynlige mål for atomvåpen om noen, villet eller ved et uhell, angriper. Tromsø kommune er en av 86 norske byer og kommuner som har underskrevet FN-traktaten, sammen med en rekke internasjonale storbyer (https://www.icannorway.no/ican_cities_appeal).
Norge har en sterk historisk forankring mot atomvåpen. På NATO-toppmøtet i desember 1957 slo statsminister Gerhardsen utvetydig fast at Norge ikke skal ha atomvåpen på norsk jord i fredstid. Nå er tiden overmoden for at Norge tar neste steg, signerer FN-traktaten og erklærer Norge som en atomvåpenfri sone uansett trusselnivå.
På Internasjonalt Seminar (12.03.26) var temaet «Atomvåpen som forsvar». Ulike innledere belyste tematikken. Spørsmålet som sitter sterkest i minnet er: «Vil noe land – Frankrike, England eller USA, være villig til å ofre sin sikkerhet og sine byer for å forsvare et grisgrendt (Nord) Norge i en akutt krise?» Neppe!
De siste tiårene har mange levd med en illusjon om at atomvåpen aldri mer vil bli brukt, selv om de finnes. I dag opplever vi at trusler om bruk av atomvåpen inngår i en aggressiv krigsretorikk. Det pågår en opprustning med atomvåpen og en økende militarisering av Arktis. I USAs atomvåpenstrategi inngår det at fleksible atomvåpen skal kunne fraktes med skip, fly og atomubåter til militære baser i Norge og Norden alt etter behov. Norge er nabo til Russlands nordflåte, utrustet med et stort atomvåpen arsenal. Norge ligger således i ildlinjen mellom de to atomvåpenmaktene, og den gjensidige avskrekkingspolitikken med lav terskel for bruk av atomvåpen, er vår største sikkerhetstrussel.
Vi vet at 8 av 10 nordmenn er mot atomvåpen. Denne folkelige motstanden må mobiliseres for å styrke kravet om at Norge må ratifisere FNs atomvåpenforbud.
Påskemarsjen 2026 arrangeres av Fredsuka i Tromsø, Tromsø Natur og Ungdom, Leger mot atomvåpen, Besteforeldrenes klimaaksjon i Troms, Nei til atomvåpen, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet i Tromsø, Nei til atomdrevne fartøyer og Fredsdepartementet. Påskemarsjen er også støttet av Tromsø LO, Domkirken menighet, Tromsø AUF, Tromsø SU, Tromsø Rødt og Tromsø SV, Tromsø MDG og Tromsø Ungdomsråd.
Foto: Jan Erik Stensgård
Litt mer historie.I april 1957 kom nobelprisvinner Albert Schweitzer med en internasjonal appell formidlet via NRK radio om at verdensopinionen burde reise seg i kraftig protest mot de kjernefysiske prøvesprengningene som foregikk på den tiden.Det ble startet en underskriftkampanje til støtte for Schweitzers appell i Oslo.Initiativet spredte seg til resten av landet gjennom avisene.Denne kampanjen samlet 224 900 underskrifter i løpet av 1957.
Underskriftene ble overlevert til Stortinget.
I 1958 tok så en rekke kvinner og stilte seg i spissen for det første norske demonstrasjonstog mot kjernefysiske prøvesprengninger.Protestmarsjen foregikk i Oslo og omkring 5000 deltok.