Når gode råd trengs

Som mange sikkert har fått med seg har Norsk klimastiftelse («Norges grønne tankesmie») nylig gitt ut en omfattende rapport – Klimaråd 2026. Vi ønsket å vite mer om prosjektet, derfor tok vi turen innom Lars-Henrik Paarup Michelsen. Han holder til i Bergen, er daglig leder i Klimastiftelsen og med i redaksjonen for rapporten.

• Les hele Klimaråd 2026 her
• Les kortversjon med oppsummeringer og anbefalinger
• Delta på møter om Klimaråd 2026 i Bergen, Trondheim og Oslo

Rapporten er laget av det vi kaller Klimarådet, forteller Lars-Henrik. Det er et uavhengig ekspertråd vi har tatt initiativet til. I land som Storbritannia og Danmark har myndighetene opprettet slike råd. De består av eksperter fra ulike fagfelt og har som oppgave å evaluere myndighetenes klimapolitikk, vurdere framdrift og gi konkrete anbefalinger til forbedringer. Her til lands har et slikt råd også blitt foreslått flere ganger, men aldri blitt vedtatt. Så da valgte vi å opprette et råd selv, basert på det samarbeidet Klimastiftelsen har med ulike forskningsmiljøer.
– Det unike er at vi samler eksperter fra flere felt – klima, energi, natur og økonomi – og prøver å se alt i sammenheng. For eksempel kan energipolitikk påvirke både utslipp og natur, og økonomiske virkemidler påvirker hvordan både næringsliv og enkeltpersoner handler. En slik tilnærming mener vi gir det beste grunnlag for gode beslutninger. Vi ønsket derfor også å overrekke rapporten formelt til myndighetene, slik man gjør i andre land. Selv om vårt Klimaråd ikke har samme status som det et offentlig nedsatt Klimaråd ville hatt, er vi overbevist om at det likevel har en viktig funksjon.

Når vi ber Lars-Henrik trekke fram hovedpunktene fra rapporten, forklarer han at den er delt inn i fem kapitler:

1. Norge i verden:
   Norge har et større klimaavtrykk globalt enn det våre nasjonale utslipp viser. Vi anbefaler blant annet å øke klimafinansieringen internasjonalt, og foreslår en tredobling innen 2030.
2. Styringssystemer:
   Vi må sikre at klimamål faktisk nås. Derfor foreslår vi blant annet flerårige karbonbudsjetter, slik som i Storbritannia, hvor man setter konkrete utslippsgrenser for fire-fem år av gangen frem mot 2050.
3. Utslippskutt i Norge:
   Alle utslipp bør ha en pris, og CO₂-prisen må trappes opp over tid. Samtidig mener Klimaråd at inntektene fra økte CO₂-avgifter må tilbakebetales folk og bedrifter, slik at de kan støtte opp om den omstillingen vi skal gjennomføre.
4. Energi:
   Norge trenger mer fornybar energi. Halvparten av dagens norske energiforbruk er fortsatt fossilt. Vi foreslår at kommuner tar større ansvar og at man tester nye modeller for finansering av kraftutbygging.
5. Natur:
   Det er mye snakk om bevaring av natur, Klimaråd foreslår konkrete tiltak for hvordan dette kan gjøres. Blant annet foreslås det et mål om arealnøytralitet og innføring av en naturavgift. Naturinngrep må koste.

– Og hva tenker du er utfordring nr. 1 med dagens klimapolitikk i Norge?
– Hvis jeg skal svare kort på det, vil jeg vel peke på det som har vært hovedproblemet helt siden 1990-tallet: Vi setter oss mål, ofte ambisiøse, men har ikke tydelige nok planer for hvordan vi skal få til utslippskutt som står i stil med målene. Over tid har politikken søkt stadig mer fleksibilitet, blant annet ved økt bruk av kvotekjøp i utlandet. I sum gir dette utydelige signaler til næringsliv og samfunn om hva som faktisk forventes. Resultatet er slik vi alle ser – for små og svake klimakutt, mye svakere enn i en del av våre naboland. Slik kan vi ikke fortsette.
– For oss i Besteforeldrenes klimaaksjon er alt dette relevant, selvfølgelig. Men vi er kanskje ekstra glade for at Klimastiftelsen ser behovet for økt klimabistand og klimafinansiering i fattigere land.
– Ja, her har et rikt land som Norge både et ekstra ansvar, samtidig som det å bruke mer penger internasjonalt er i vår egen egeninteresse – det er i betydelig grad hjelp til selvhjelp. En tredobling slik vi foreslår er i tråd med det man har blitt enige om internasjonalt. Vi snakker om å øke Norges bidrag til rundt 50 milliarder kroner årlig. Å styrke Klimainvesteringsfondet er en viktig del av dette.
– Dere nevner også forsvaret og klimasatsing. Hvordan henger det sammen? Kan det ikke like gjerne være nye store klima- og miljøskader som blir følgene av den opprustningen vi er inne i?
– Norge skal investere mye i forsvar fremover, det er alle partier enig om. Hvordan disse midlene investeres, vil ikke bare være avgjørende for norsk forsvarsevne, men også for vår evne til å nå klimamålene. Store materiell- og infrastrukturinvesteringer vil prege energibruk og utslipp i flere tiår fremover. For forsvaret selv kan det innebære en betydelig forsyningsrisiko å være en av de siste sektorene som er avhengig av fossilt brensel. Overgang til fornybare energikilder vil kunne gi operative fordeler og redusere driftskostnader. Dette perspektivet er vi opptatt av å formidle.
– Og så er dere opptatt av energiløsninger som ikke skader naturen. Men det er jo ikke enkelt, hvis mer fornybare energi – som er nødvendig – skal baseres på konfliktfylt vindkraft o.l. Hva om vi heller satset på geotermisk energi?
– Absolutt, her er et stort energipotensial med svært små negative konsekvenser. Men det er ikke snakk om enten eller. Samtidig som vi bør akseptere mer vindkraft på land, bør vi utnytte de konfliktfrie løsningene enda bedre – som energisparing, sol på tak, bergvarme og sjøvarme. Dette har vi jo snakket om i mange år, og vi har alt vi trenger av kunnskap og teknologi.

Til slutt spør vi Lars Henrik Paarup Michelsen om hva slags reaksjoner de har fått på Klimaråd 2026-rapporten?
– Reaksjonene har vært veldig positive, vil jeg si. Også regjeringen har vist interesse og ønsker videre dialog, og vi har fått mange forespørsler om å presentere rapporten. Det er naturlig at noen etterlyser andre tiltak enn de vi har lagt vekt på. Det er bare sunt i debatten. Men jeg tror det er rett å si at vi har fått en større forståelse av hvor viktig det er med et uavhengig klimaråd, som kan være et korrektiv til offentlige myndigheter. Miljødirektoratet gjør en viktig jobb, og Klimaråd lener seg mye på deres ekspertise, men et statlig direktorat vil alltid være et redskap for regjeringen. Derfor trengs et Klimaråd i Norge – et klimaråd som er faglig sterk og som er helt uavhengig.