Det er gått for langt, alt snakk om 1,5-gradersmålet er bullshit, sier Hans Jørgen Rasmussen. Han er pensjonert psykolog, opprinnelig dansk, bor i Narvik, og har i snart 15 år jobba med å spre kunnskap gjennom sin «World Climate School». Problemet er sneversynet, sier han – og dumheten – som selv gudene kjemper mot forgjeves.
Hans Jørgen Rasmussen, har jobbet i Norge fra 1990, blant annet som underviser, og som terapeut i familievernet og psykiatrien. Da han for noen år siden ble pensjonist, var drømmen å bruke mer tid på hans store lidenskaper; fotografering og musikk. Men slik ble det ikke. For global oppvarming var i ferd med å ta overhånd, det gikk opp for ham at dette var verdens viktigste sak – som han simpelt hen var nødt til å bruke sine store krefter på.
En stund var han opptatt av «peak-oil»-teorien, forteller han, som dreier seg om at det blir gradvis mindre olje tilgjengelig for en økonomi i stadig vekst, og de strukturproblemene dette vil skape. – Men så skjønte jeg jo at problemet er det stikk motsatte: Verden har ikke for små oljereserver, men for store! Vi kan ikke bruke dem uten å undergrave grunnlaget for vår eksistens på denne planeten.
– Denne erkjennelsen gjorde at jeg laget et klimakurs for Folkeuniversitetet i Narvik. Senere er dette blitt utviklet videre til en internasjonal nettskole «World Climate School», der jeg har samarbeidet med fagfolk over hele verden. Vi har sett det som viktig å satse på bilder og lyd og videoer – det er ofte mye bedre enn det talte ord. Tanken har vært at hvis jeg kan utdanne 20 unge mennesker, som i Narvik, så kan de 20 utdanne 400, som igjen kan utdanne 8000, osv. Da blir det fort store tall og veldig mange mennesker som forstår hva som må gjøres! Som ringer i vann …
– Men du er psykolog, Hans Jørgen. Har du valgt å nærme deg klimaproblemene ut fra din psykologi-faglige bakgrunn?
– Både ja og nei. Jeg er primært kunnskapsformidler og terapeut, og vil ikke kalle meg klimapsykolog slik enkelte gjør. Men hvis du ser på min youtube-kanal så vil du også finne noen viktige psykologiske bidrag i den. Grunnleggende så handler det jo om hvordan man håndterer de følelser som oppstår når man oppdager hvor galt det egentlig går – og hvordan man kan støtte hverandre i en gruppesammenheng. Og ikke minst komme ut av den fornektelse de fleste er lammet av. Jo sterkere følelsesreaksjon, desto større behov har vi for å dele det med andre og likesinnede. Det er vel dette det dreier seg om også i Besteforeldrenes klimaaksjon, tenker jeg.
– Og hvilken betydning mener du besteforeldres og andres innsats har med tanke på mulighetene for å unngå en farlig utvikling? Hva tenker du om viktigheten – samfunnspsykologisk – av den typen grasrotaktivistiske organisasjon som vi representerer?
– Jeg har lyst til at svare på to måter, som kanskje står litt i motsetning til hverandre. På den ene side er grasrotarbeidet ganske avgjørende og absolutt grunnleggende, hvis vi i fellesskap skal ha noen som helst mulighet for å løse de de store kollektive problemene. Det sier seg selv. Og det handler også om å se problemene i øynene som de er. Problemet er den geopolitiske situasjonen som har utviklet seg til det klart mye verre de siste 10 årene. I stedet for den langsiktige tenkning som vi har så stort behov for, har kortsiktigheten overtatt mer og mer. Jeg ser sneversyn og egoisme i alle retninger. Homo stupidius! Selve dumheten har fått en voldsom makt, særlig her i den vestlige del av verden. Jeg har reist mye og har et stort internasjonalt nettverk, og jeg kan trygt si at folk i Tyrkia, Afrika og Pakistan er mer åpne for klimavitenskapelige fakta enn mange av dem jeg møter her i Norge. Vi har det for godt, og vil ikke gi slipp på våre illusjoner!
– Og når både politikere og medier holder fast ved myten om at vi fortsatt kan nå klimamålene 1,5 til 2 grader, er det lett for folk å fortsette med benektelse og business as usual. Selv om mange klimaforskere er smertelig klar over at vi sannsynligvis har passert the point of no return.
Hans Jørgen Rasmussen har likevel ikke gitt helt opp, men mener vi både må håpe det beste og forberede oss på det verste. Han håper at hans klimaundervisningsvideoer fortsatt kan komme til nytte og bli brukt, og sier det er fritt fram for alle som vil bearbeide noen av dem videre. Du finner hans youtube-kanal her: World Climate School. I tillegg sender han gjerne utdypende materiale, inkludert slideshows til fritt bruk for alle. Kontakt: hjrasmus21@gmail.com eller mobil +47 901 57 290.

Takk for innsatsen du gjør, Hans Jørgen. For å kommentere ytterligere global gjennomsnittlig temperatur-økning 1,5 og 2 grader: Mye tyder på at de tallene skaper illusjoner om at stigninga kan stoppe her. Sannheten er at oppvarminga av kloden aksellerer. I tiårs-perioden 1970-1980 økte temperaturen med 0,2 grader C. Siste tiårsperiode 2015 – 2025 var økninga 0,35 grader C. Utslipp av klimagasser vil fortsatt være minst like stor som tidligere. Da er det lett å regne seg fram til en temperaturstigning som passerer 2,5 grader C i 2055, sannsynligvis mer fordi andre faktorer (vippepunkter bl.a.) forsterker økninga.
Tusen takk for denne kommentaren, Finn Bjørnar. Her er en video som utdyper dette, og fokuserer på det lange perspektivet. Den er på 15 minutter, opprinnelig fra 2012, og gir et meget klart langsiktet perspektiv. Se den, og del den gjerne. Den har mulighet for forskjellige undertekster. Jeg har stått for den norske, og en venn av meg har tatt seg av den tyrkiske. Tittel: «Climate Change is simple».
https://www.youtube.com/watch?v=1HEtR6SOb-w
Takk for at du vil dele dine erfaringer og ressurser med oss.
Interessant ! Den digitale klimasimulatoren En-ROADS utviklet av Climate Interactive og MIT har som grunnscenario +3.3 grader C i 2100. Jeg utvikler den norske versjonen. En-ROADS samler «all» vitenskapelig klimainformasjon under et glimrende og intuitivt grensesnitt: «alt-henger-sammen-med-alt». All bruk, webinarer og materiell er gratis.
Det er frustrerende å være vitne til unnfallheten og handlingslammelsen fra våre politikere på klimafronten. Klimakrisa ER verdens største utfordring. Vi har ikke noe valg om våre barn og barnebarn skal få oppleve en levelig jord. Derfor må det handles NÅ, ikke i fremtiden en gang. Vi har ikke tid til flere utredninger og sendrektighet. Unntakslover MÅ på plass NÅ. Ja, disse vil være ubehagelige, men vi har ikke noe valg om vi har den minste snev av moral i livet.
Takk for inspirerende arbeid og artikkel!