Besteforeldrenes klimaaksjon tok på seg en ny rolle da de ble bedt av Vestfold kunstsenter om å åpne en klima- og miljørelatert utstilling med performance-kunstner Stein Henningsen og Gerd Wevling Matre sine treskulpturer og installasjoner. De mange frammøtte fikk med seg både tøff og tankevekkende kunst, og en åpningstale med brodd.
Tønsberg lørdag 21. mars: Kristin Røed fra BKA holder åpningstale ved utstillingen i Vestfold kunstsenter.
Først av alt: takk for at vi ble spurt om å åpne denne kunstutstillingen.
Vi må tilstå at vi først ikke helt skjønte hvorfor de spurte akkurat oss, men etter å ha møtt kunstnerne og snakket med dem, ser vi jo klart at vi brenner og arbeider for samme sak: nemlig klima og natur. Dette er viktige verdier som vi ikke bare er nødt til, men forpliktet til å slåss for – ikke minst for at fremtidige generasjoner skal ha mulighet til å leve gode liv, og slippe å rydde opp etter oss og våre mer eller mindre gode valg.
For når jorden brenner og vi fortsetter som før, og nekter å ta innover oss tegnene den viser for å få oss til å forstå alvoret – ja, da er det viktig at alle gode krefter slår seg sammen, slik at vi kan rope HØYT, og ikke minst på mange ulike måter, for å bli hørt.
Og her er det kunsten til Gerd Wevling Matre og Stein Henningsen, som dere skal få oppleve i dag, har en sterk og unik måte å formidle dette budskapet på, som passer godt sammen med, og utfyller de andre organisasjonene som kjemper den samme kampen (Natur og Ungdom, XR og mange flere).
Gerd viser dette ved, blant annet, å kople sammen elementer fra naturen ved hjelp av «menneskeskapte sammenføyninger» – det kan se bra ut på avstand, men det symboliserer også at vi ‘fucker’ med naturen uten at vi nødvendigvis skjønner konsekvensene av det.
Stein «liker å jobbe med noe som skjer» og har valgt perfomance-kunst som talerør. Bildet på forsiden av utstillingsprogrammet viser han i en brennende båt foran en isbre på Svalbard. Det finnes sikkert mange måter å tolke dette bildet på, men for meg ble det et symbol på at vi alle sitter i samme båt, og det haster med å handle.
Stein sa bl.a. at: «Kunst er til å henge aggresjon og følelser på» – og det tenker jeg at vi kan trenge noen og hver iblant, når følelsen av maktesløshet og apati slår inn.
For klimakrisen banker ikke lenger bare på døra, den har allerede en fot godt innenfor, og vi trenger at så mange og sterke krefter som mulig kan stå sammen og dytte denne døra igjen, for å hindre at våre barn og barnebarn skal måtte hanskes med en gjest de aldri har bedt inn.
Så håper vi at denne utstillingen kan være med å bidra til at folk våkner opp, og tar innover seg alvoret, selv om det kan koste litt, også for oss her i en del av verden der vi har levd, og fremdeles lever, over evne og med et forbruk som ikke lenger er forenelig med en rettferdig og bærekraftig utvikling.
Gerd Wevling Matre bruker gjerne tre gnaget på av sau, og satt sammen til symboler.
Noen flere bilder av de to kunstnerne:
Flott, vi må bruke alle de lovlige virkemidler vi kan for å vekke opp sovende generasjoner som ikke tar inn over seg hva som foregår. Folk er jo som frosken som ikke hoppet ut av den kokende gryta fordi oppvarmingen av vannet gikk så sakte. Når ord ikke går inn, er håpet at kunst og kultur kan åpne tanker og sinn.