Det norske forbruket er ekstremt høyt og uholdbart. Norge er dessuten blant verdens dårligste land når det gjelder gjenbruk og resirkulering. Skulle alle ha samme livsstil som oss, ville vi trengt 3,6 jordkloder. Dette er ikke så populært å snakke om, likevel har Besteforeldrene i Oslo valgt å ha flere forbruks-markeringer nå før jul.
Oslo 10. desember: Ivan Chetwynd, nesteleder i BKA Oslo og omegn, forteller at lagets forbruksgruppe vandret oppover Karl Johans gate og delte ut løpesedler om å redusere klimaavtrykket når vi gir julegaver – sammen med kongler som kunne brukes til å lage julegaver. – Det var ikke så mange ute å handlet en mørk onsdag formiddag, men det ble noen samtaler – og en flokk barnehagebarn tok ivrig imot hver sin kongle. Vi kom ikke lenger enn til ærverdige Grand Hotel, der vi møtte andre besteforeldre med et annet viktig budskap til den store menneskemengden som var samlet der: «Bestemødre for fred» er som vanlig på plass når Nobels fredspris blir delt ut.
Foto: Ivan Chetwynd
Hovedutfordringer:
- Høyt materielt fotavtrykk: Nordmenn bruker enormt mye ressurser (mineraler, vann, energi) til produksjon av varer som klær og elektronikk, ofte produsert under dårlige forhold i andre land.
- Klimagassutslipp: Forbruket vårt står for en stor del av klimagassutslippene (ca. 14 tonn CO2-ekv. per person) og krever drastiske kutt for å nå klimamålene.
- Lav sirkularitet: Mesteparten av det vi kjøper ender i søpla; kun en svært liten del gjenbrukes eller resirkuleres.
- Uforsvarlige arbeidsforhold og forurensning: Produksjonen skjer ofte i land med store miljø- og sosiale utfordringer.
- Overforbruk av matvarer: Vi kaster store mengder mat og spiser mer kjøtt enn før, mens selvforsyningsgraden er lav.
- «Normalisert» overforbruk: Vi har blitt vant til å kjøpe mye nytt, og økonomien er lagt opp for fortsatt økning.
Hva som må til:
- Sirkulær omstilling: Må bli billigere å reparere og gjenbruke, og dyrere å kjøpe nytt
- Styrket politikk: Behov for tydelige nasjonale mål, avgifter (tekstil, plast) og sterkere produsentansvar.
- Redusere materialbruk: Norge må kutte sitt materialfotavtrykk med to tredjedeler for å bidra rettferdig i verden.
Jeg skriver dette med en smerte som river i hjertet. Klimakrisa er ikke lenger et fremtidsscenario – den er her, nå. Likevel går tiltakene vi planlegger altfor sakte. Vi er på vei inn i klimatiske vippepunkter som er irreversible, og hvert forsinket skritt er et svik mot de som kommer etter oss.
Når jeg ser inn i de forventningsfulle og tillitsfulle øynene til mine barnebarn, kjenner jeg en blanding av hjelpeløshet og skam. For jeg vet at det er vi – min generasjon – som svikter fremtiden deres. Ved å ikke handle nå, påfører vi dem ubeskrivelige lidelser. Mitt hjerte rives i stykker ved tanken på at vår passivitet kan bli deres livsvilkår.
Derfor må vi si det klart: Vi har ikke noe valg. Det må innføres unntakslover nå. Først og fremst må all oljevirksomhet i Nordsjøen stenges ned – ikke om ti år, men innen ett år. Oljearbeiderne er en ressurs, med kunnskap og erfaring som kan og må overføres til den grønne industrien. Den grønne bransjen skriker etter folk og kompetanse som i dag bindes opp av fossil-industrien.
Dette er ikke synsing. Jeg har selv deltatt på partimøter i MDG der Eivind Trædal har vist hvordan en slik omlegging er fullt mulig. Vi kan bygge en bærekraftig industri, men det krever politisk mot og vilje til å handle nå.
Unntakslovene må også omfatte et totalforbud mot fossile brensler. Vi kan starte med bensindrevne påhengsmotorer – og innen 12 måneder må vi ha totalforbud mot all fossil forbrenning.
Men vi må gå enda lenger:
Fossildrevet transport må begrenses kraftig. Vi kan starte med flyreiser som går på ferieformål – maks én reise per person per år er en god start.
Kommunene må få tilsynsmulighet til å kontrollere familiers forbruk av klimaskadelige produkter. Det kan høres drastisk ut, men vi har ikke noe valg dersom vi vil unngå et totalt samfunnshavari.
Vi skylder våre barnebarn mer enn ord. Vi skylder dem handling. Vi skylder dem en fremtid som ikke er ødelagt av vår egen feighet.