På COP30 stiller nå vel 80 land seg bak det som kalles et «veikart for utfasing av fossile brensler». Norge er med på initiativet, forteller Svein Tveitdal. – Det er positivt og et tegn på bevegelse i riktig retning. Det kommer nok ikke et veldig konkret forslag i denne omgang, men det kan sette kurs for de neste to-tre klimatoppmøtene.
Svein Tveitdal er tidligere direktør ved FNs miljøprogram UNEP, med ansvar for sekretariatet til FNs klimapanel. Under COP30 er han akkreditert utsending for BKA og Forum for utvikling og miljø, slik han også har vært ved tidligere toppmøter. Han skriver rapporter og kommentarer for nettsida.
I Belém har en bred og voksende internasjonal koalisjon på mer enn 80 land stått fram med et samlet krav om et globalt veikart for utfasing av fossile brensler. Dette markerer et av de tydeligste politiske signalene hittil om at verdenssamfunnet må forplikte seg til konkrete, målbare steg for å redusere avhengigheten av kull, olje og gass. Initiativet ble synliggjort gjennom en stor pressekonferanse i går der ministre fra både nord og sør stod tett samlet på scenen, og understreket behovet for rettferdighet og inkludering i omstillingen. Norge støtter forslaget (se pressemelding) og var representert på scenen ved politisk rådgiver Sofie Rosten Løvdahl i Klima- og miljødepartementet.
Fra gårsdagens pressekonferanse i Belém. Foto: Svein Tveitdal
Bakgrunnen er at dagens klimamål (NDC-er) ikke er tilstrekkelige for å holde 1,5 °C innenfor rekkevidde. En styrt utfasing av kull, olje og gass er nødvendig for å nå globale klimamål. Land som Tyskland, Storbritannia, Colombia, Kenya, Marshalløyene, og Sierra Leone gav på pressekonferansen støtte til initiativet. De pekte på at løftet fra COP28 om en “transition away from fossil fuels” må operasjonaliseres i COP30 gjennom tydelige tidslinjer, mekanismer for implementering og et rammeverk for oppfølging.
Finansiering er et sentralt stridsspørsmål. Mange utviklingsland påpeker at de ikke kan love rask omstilling uten forutsigbare midler til energiomstilling, tap og skade og klimatilpasning. Samtidig viser flere produsentland vilje til endring. Colombia løftet fram sine beslutninger om å stoppe nye oljeletelisenser og sin visjon om et Amazonas uten nye olje- og gruveprosjekter.
Koalisjonen mener at et globalt veikart er avgjørende for å bevare troverdigheten i 1,5 °C-målet. Utfallet i Belém avhenger nå av om COP30 klarer å enes om tydelig språk om fossilutfasing og en robust pakke for støtte til land som trenger det mest. Mange omtaler dette som et mulig vendepunkt for global klimapolitikk – et avgjørende øyeblikk der verdenssamfunnet må vise om ambisjonene kan omsettes i konkret handling.
Erklæringen fra klimatoppmøtet krever enstemmighet, og utfordringen er «petrostater» som Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater som er imot alle restriksjoner på framtidig olje- og gassproduksjon.
Endelig at også Norge sluttet seg til en bred koalisjon av land som krever et veikart for utfasing av kull, olje og gass. Tommel opp! Det var på tide.
Et spørsmål til Svein.
Er det fortsatt relevant å snakke om 1,5 °C-målet? 1,5 grader krever vel CO2 i atmosfæren på under 430 ppm. Vi er vel allerede på mellom 428 og 430. Bør vi ikke nå konsentrere diskusjonen om å holde oss under 2 grader?
Hei Alf, jeg har lenge ment at 1,5 C er utenfor rekkevidde. Det er teoretisk mulig rent teknisk, men ikke politisk. Vi kan klare 2C, men det vil kreve en mye mer målrettet og effektiv politikk når det gjelder utfasing av kull, olje og gass enn det som gjelder i dag.