Vi blir pepra med informasjon om den aktuelle og den kommende klimakrisa. Likevel er de fleste nordmenn positive til å fortsette med olje- og gassvirksomheten. Ifølge «Klimabarometeret», som måler norske holdninger til klima, mener hele 62 prosent av oss at dette er greit. Tallet har også vokst i forhold til tidligere undersøkelser.
Økt støtte til olje og gass
Andrew Kroglund, generalsekretær BKA
Den omfattende årlige spørreundersøkelsen er utført av Kantar, et markedsførings- og analysefirma, og viser oss interessante trender over tid.
Det mest oppsiktsvekkende er at på bare ti år har andelen nordmenn som er positive til oljevirksomheten økt med 25 prosentpoeng. Det er betydelig, og selv om måten spørsmålene stilles på betyr mye for de svarene man får, så gir dette hele miljø- og klimabevegelsen noe å tenke på.
Hører ikke nordmenn på FN?
FN advarer om at klimaendringene går raskere enn forventet, og at verden er på vei mot en oppvarming på rundt 2,5–3 grader, om ikke utslippene reduseres kraftig. Så hvorfor får vi slike svar, da? I sin innledning under rapportfremleggelsen på Litteraturhuset i Oslo den 18. november la Kantars avdelingsleder, Eva Fosby Livgard, vekt på følgende:
- Media og politikere har lenge vært mest opptatt av helsepolitikk og mangler ved våre helsetjenester
- Den økonomiske situasjonen både nasjonalt og internasjonalt, med renteøkninger og inflasjon, er stadig i fokus
- Et endret kriminalitetsmønster, med flere unge involvert, har fått mye større plass i alle nyhetsmedia
Og da er det kanskje ikke så rart at klimaendringer skyves ned til fjerdeplass over hva folk er opptatte av akkurat nå? Men når det er sagt: Én av fire mener fortsatt at klimaendringene er blant våre største utfordringer.
Oljens sterke posisjon
Undersøkelsen tyder på at den norske holdningen til olje som energikilde har endret seg markant. I 2015 var det bare 16 prosent som mente olje var en god energikilde. Nå deler 41 prosent den holdningen.
Frp-velgerne er mest positive, fulgt av Høyre og Senterpartiet. Menn er gjennomgående mer positive til olje enn kvinner, mens kvinner er mest bekymret for konsekvensene av klimaendringer.
Halvparten av de spurte mener at myndighetene gjør for lite. Men samtidig er det kun åtte prosent som mener at klima og miljø bør prioriteres i statsbudsjettet.
Det mest foruroligende, slik jeg ser det, er likevel det at i aldersgruppen under 30 år, var klimaendringer noe som opptok over 56 prosent av de spurte i 2018. I 2025 gjelder dette bare for 27 prosent.
Unge mennesker er påvirkbare, på godt og på vondt
Interessant er det også at bare sju prosent tror at regjeringen vil komme i mål med de norske klimamålene. Likevel tenker halvparten av de spurte at dette «ordner seg» – og de setter sin lit til at vi globalt vil lykkes med å redusere klimagassutslippene.
Presentasjonen av årets Klimabarometer ble avsluttet med en samtale med et knippe ungdomspolitikere. Alle var flinke, engasjerte og fremoverlente, hver på sin måte. Unge Høyre og FrPU var, ikke uventet, minst bekymret for det som ligger foran oss.
Spørreundersøkelser er en komplisert affære, og mye avhenger hva du «fisker» etter. Men de gir som regel et stemningsbilde. Stemningsbølger kan likevel snu raskt, og politiske løsninger kan aldri snu kappa etter vinden. Mer enn noen gang trenger vi visjonære politikere, både blant gamle og unge!
Foto: Andrew Kroglund