Livskvalitet og tålegrenser

Liker du smultringer? Da ble du nok litt skuffa om du tok turen til Nydalen Fabrikker og Smultringfestivalen som var arrangert der sist uke. Derimot traff du på over tjue organisasjoner som alle var opptatt av hvordan vi skal klare å utvikle en økonomisk modell og tenkning som kan gi livskvalitet for alle innenfor planetens tålegrenser.

Om smultringsmodellen: Modellen ble skapt av den engelske økonom Kate Raworth. Hun er opptatt av hvordan vi kan fri oss fra en vekstøkonomi som produserer en mengde varer vi ikke trenger. Vi må over til en «Doughnut Economics», en kretsløpsøkonomi som dekker grunnleggende behov uten rovdrift på natur og mennesker. Se www.smultringokonomi.no

En smultring til begjær
Andrew Kroglund, gen.sekretær BKA

Nydalen ligger langs Akerselva i Oslo, og strekker seg nordover mot markagrensa. De siste 20 årene har området gjennomgått en total transformasjon. Fra å være et typisk industriområde er det blitt et levende bydelssenter, med skoler, boliger og et myldrende liv.

Her ligger også en gammel spikerfabrikk, i fredede bygninger, kalt Nydalen Fabrikker. Og her har flere bedrifter som jobber med bærekraftige og sirkulære løsninger sine kontor- og produksjonslokaler.

Det føltes derfor riktig at organisasjoner og aktivister samlet seg her 6.–8. november, for å bidra til «å skape morgendagens bærekraftige samfunn». Det var nettverket Smultringøkonomi Norge som inviterte. BKA er medlem, og flere fra Oslo-laget var til stede og bidro til videre diskusjon og dialog om hvordan vi kan koordinere og organisere oss til å bli en sterkere politisk kraft.

– Vi klarer ikke å løse klima- og naturkrisen uten å tenke helt nytt om hvordan vi organiserer samfunnet vårt, og smultring-økonomien gir et godt rammeverk for det, sa Linda Parr (bilde over) i sin appell på vegne av BKA. Hun benyttet anledningen til å fortelle litt om den voksende organisasjonen vår og orientere også om kampanjen vi her gående i forbindelse med klimatoppmøtet i Brasil for å øke Norges bidrag til klimatiltak i fattige land.

Selv deltok jeg under diskusjonen om hvordan vi kan utvikle fremtidens byer. Det var flere konkrete eksempler vi kunne lære av, både fra Norge, Sverige og Danmark. Byer og tettsteder har i noen år nå brukt ideer fra den såkalte smultringsmodellen på sine planprosesser, og med godt resultat.

Den andre dagen var satt av til å bruke modellen i arbeidet med livskvalitet for barn og unge, innen planetens tålegrenser. Spørsmålet var om hvordan skoler, barnehager, frivillige, folkehelseinitiativer og lokalsamfunn kan bidra. Deltagere kom fra hele landet, og representerte både kommuner, frivillig sektor og organisasjoner.

Lørdagen var en åpen dag, med mange salgsboder og ulike tilbydere av bærekraftige produkter og ideer. Og det var musikk og dans, og appeller. I tillegg var det flere såkalt «drop-in seminar», korte poengterte debatter. Temaene var demokrati, oljefondet, naturnærhet, bedriftsutvikling, jordhelse og byøkologi.

Dette ga mersmak! Det var også kafé og matservering. Det eneste som manglet på menyen var faktisk smultringer! Men nå er det heldigvis ikke lenge til jul.

Foto: Ivan Chetwynd

Foto: Ivan Chetwynd