Brasil i Tromsø

I anledning COP30 arrangerte Besteforeldrene i Tromsø et åpent møte 17. november: «Klimatoppmøtet 2025: Hva står på spill?» Oppmøtet var bra, det var på alle vis vellykka, og vi lærte mye, forteller lokallagsleder i BKA, Ingunn Elstad. Hun har tatt på seg å lage et grundig referat av foredraget til førsteamanuensis André Frainer.

Marit Sandvik og Øystein Norvoll med brasilianske ord og rytmer. Foto: Ingunn Elstad

Belém og regnskogens betydning
Av Ingunn Elstad

André Frainer er selv fra Brasil, og er forsker i økologi ved UiT og NINA. Han har spesielt undersøkt klimaendringene i naturen i nord. Han er også leder for Latin-Amerikagruppa i Tromsø. De kjente musikerne Marit Sandvik og Øystein Norvoll spilte kjempefin brasiliansk musikk for oss. De uttrykte også sterkt engasjement i klimasaka og meldte seg inn i Besteforeldreaksjonen.

André Frainer innledet med at når COP30 er lagt til Belém, ved inngangen til regnskogen, er det for å vise hvilken betydning regnskogen har for klimaet. Vi taper fortsatt skog daglig, selv om graden av nedhogging har variert med ulike regjeringer. Hovedgrunnen til avskogingen er produksjon og eksport av soya, som legger beslag på stadig større landarealer. Globalt øker etterspørselen.  Lakseoppdrett i Norge er basert på soya, og krever store landområder. Se rapport fra FIVH.

Brasil har også åpnet for gassleting og oljeutvinning utenfor Brasil, med Equinor som operatør. Det er bekymring for fiskebestandene og levebrødet til fiskerne.

COP30

er landenes anledning til å samles og utarbeide klimaavtaler. Det er ti år siden Parisavtalen, som forpliktet alle land. Olje- og gassindustrien er sterkt representert med lobbyister også på COP30. USA har som kjent trukket seg ut, men har de største utslipp i verden per person. Den globale oppvarmingen går nå i retning av 2,6 grader i 2100. I fjor var den globale gjennomsnittstemperaturen 1,5 grad. Kanskje blir den 1,4 i 2026.

Det globale sør stiller krav om at COP må gå fra plan til handling. President Lula har sagt at verden beveger seg i rett retning, men i feil tempo. Stemmer det? Så lenge den globale temperaturen stiger, går vi ikke i rett retning. Mengden CO₂ i atmosfæren øker.  Det fører også til at luftfuktigheten øker.

«Løsningene vil komme fra folkene»

Spesielt for dette klimatoppmøtet er at sivilsamfunnet har mer plass enn før, også urfolk og ungdom. 15. november demonstrerte 60 000. Et slagord var: «Vi er svaret». Et Folkenes toppmøte som vedtok et manifest med flere tema: leveområder, rett til hav og land, matsuverenitet. Erstatning for historiske tap, kampen mot miljørasisme, falske løsninger og selskapenes makt. Rettferdig, folkelig og inkluderende overgang. Folkets demokrati, internasjonalisme. Rettferdige byer. Kvinners motstand. Se: https://cupuladospovoscop30.org/en/manifesto-2/

Folkenes toppmøte vedtok 16. november et avsluttende brev, utformet som et redskap for internasjonalt politisk press, for å samle kritikk, forslag og krav fra globale sosiale bevegelser. Brevet er utviklet kollektivt av mer enn 1100 medlemmer og bevegelser fra 62 land, og ble levert til presidenten for COP30 og Brasils miljøminister.

Fossile karboner er hovedårsaken til klimaendringene. På COP28 vedtok landene en «overgang bort fra fossilt brensel i energisystemer», som også Norge sluttet seg til. Formuleringen er kritisert fordi den er åpen og kan tolkes forskjellig, og få land har fulgt opp. Det må diskuteres hvordan fossile brennstoffer skal fases ut, men utfasing er ikke hovedtema på COP30 så langt. Det er «elefanten i rommet». Det er heller ikke gjennombrudd i spørsmålet om klimafinansiering, som er helt avgjørende for mange land. Avstanden mellom nødvendige tiltak og implementering har fortsatt å øke. Men på tirsdag samlet mer enn 80 land seg om at overgang bort fra fossile brennstoffer må komme på dagsorden.

Hvor står Norge?

Det er hevdet at norsk fossilproduksjon er «grønn», fordi en stor del av plattformene er elektrifisert. Utslippene innenlands, fra utvinningen av olje og gass, er gått ned. Norge produserer svært mye olje og gass, som i all hovedsak går til eksport. Det er mest rettferdig å vurdere produksjon pr. innbygger, og i 2024 lå Norge som nr. tre i verden i oljeproduksjon per innbygger, etter Saudi-Arabia og Kuwait. I tillegg er Equinor et ledende globalt leteselskap – de leter blant annet i USA og Brasil.

Veien videre

André Frainer framhevet at forbruk også fører til utslipp. Produksjon i Kina blir for eksempel forbruk i andre land. Tromsø har hatt som mål å halvere utslippene innen 2026, i stedet har de økt, særlig fra samferdsel. Det er litt nedgang i utslipp fra privatbiler, men store utslipp i sjøfart (inkludert cruise). Luftfart er det som øker mest i verden – den globale økningen var på 6 % sist år. Det er blitt opprettet nye internasjonale flyruter, noe som går direkte mot Tromsøs klimaplan.

Militære utslipp

Klimautslippene fra opprustning og krig ble tatt opp i diskusjonen etter foredraget. André Frainer tok fram en oversikt som viste at militærutslippene per innbygger i stater som USA og Storbritannia overgår mange lands nasjonale utslipp. Utslipp under en krig blir ikke regnet med. Ingen land tar ansvar for utslipp utenfor grensene.

Hva kan vi gjøre?

Individuell handling, for eksempel å velge papir framfor plast, er viktig, men ikke tilstrekkelig. Vi må kreve handling fra regjeringene. André Frainer avsluttet foredraget med å minne om at land med lave utslipp, som Portugal, kan ha høy livskvalitet.