Dag O. Hessen, populær fagbokforfatter og professor i biologi, er en av dem som nå oppfordrer folk til å bli med i Besteforeldrenes klimaaksjon. Men han får motbør fra en samfunnsforsker, som mener både han og BKA er for pessimistiske i sitt syn på framtida, hvis vekst og utvikling får lov å fortsette som nå. – Hva svarer Hessen da?
Dag O. Hessen i Klassekampen 14. oktober:
Jon Naustdalslid får stadig inn reklame for Besteforeldrenes klimaaksjon, skriver han i Klassekampen 2. oktober. På en av disse reklamene figurerer jeg, der jeg argumenterer for nødvendigheten av å tenke framover, noe lenger enn vi vanligvis gjør, av hensyn til det som er alle besteforeldres fellesnevner, nemlig barnebarna. Mitt poeng er at vi ved vårt levesett i dag neddiskonterer livsverdien av våre barnebarn ved å påføre dem et mer problematisk klima og en sterkt redusert natur. Fortiden er mer relevant, synes Naustdalslid å mene, og med utgangspunkt i sin egen farfars livsvilkår (født i 1880) og hans eventuelle tanker om sine barnebarn, mener han at farfaren ikke ville kunnet forestille seg hvilket liv de ville hatt. Vi lever lenger, har bedre helse, har bedre utdannelse, og teknologiske framskritt har fjernet mye av det gamle slitet. Kort sagt har verden gått framover. Det er naturligvis riktig. Min egen farfar på et bratt lite vestlandsbruk hadde ett overordnet mål med slitet: at barna skulle få utdannelse og slippe slitet som han selv opplevde. Og han lykkes. Barna fikk utdannelse, lettere liv, og ingen overtok gården.
Dette var en vinneroppskrift fram til 1970-tallet, og var Hans Roslings (som jeg har forstått er en sentral inspirator for Naustdalslid) hovedargument. Økonomisk og materiell vekst har tjent oss godt, så hvorfor gå bort fra dette? I dette ligger premisset om at treet faktisk vokser inn i himmelen, menneskelig kløkt vil alltid løse problemene, og barnebarna kan fortsatt regne med et bedre liv enn vi har.
Dette er ikke noe argument for å vende tilbake til våre besteforeldres tid, verden skal og bør gå framover (hva man enn legger i det), men den veksten vi søker bør være ikke-materiell, eller i alle fall sirkulær.
Idet jeg skriver dette, kommer det ledende tidsskriftet Nature inn i min innboks, og det passer bra å avrunde med hva lederen her fastslår: «The obsession with economic output as a measure of human development puts sustainability on the back burner»; altså bør vi finne andre mål å strekke oss etter, både av hensyn til oss selv og barnebarna.
Helt enig med Hessen! Jeg er mest opptatt av sirkulær ressursforvaltning og mener at dette må være styrende for en sirkulær økonomi.
Veldig skuffande synspunkt frå samfunnsvitaren Jon Naustdalslid, som eg tidlegare heldt for å vere ein klok og fornuftig person. Det nyttar ikkje å gå baklengs inn i framtida !
Veldig bra skrevet av Dag O Hessen. Det er slike holdninger og synspunkter vi i BKA må argumentere enda kraftigere for. Men det er vanskelig, spesielt når våre politiske myndigheter har økonomisk vekst og derav økt materielt forbruk som hovedmål. Det gjelder å se fremover, dog bør vi se litt i speilet, men det må ikke bli dominerende. Foreslår at Vekstens pris blir «pensum» for alle BKA ere. Jeg er stolt av å være en eldre bestefar og BKA medlem og ha et mer fremtidsrettet perspektiv enn mange av våre politikere.
Jon Naustdalslid har selvfølgelig rett i når han sier at livsvilkårene bedret seg fra hans bestefars barneår til tiden Jon N vokste opp. Det betyr imidlertid ikke nødvendigvis at bestefarens optimisme for framtiden var berettiget, og at «mer av det samme» gir videre bedring. Til sammenligning gir et kosthold som går fra for lite til nok en klar bedring i helse og levealder. Men fra nok til mer enn nok gir ingen bedring, snarere det motsatte. Den økonomiske veksten har gitt oss bedre utdanning, forskning og helsetjenester, avløpsnett og renseanlegg. Men også overvekt, nedbygging av matjord og natur, og tap av naturverdier og arter. Miljøgifter inkl mikroplast finnes nå overalt, også i menneskekroppen. En syk Oslofjord er bare ett av de mange symptomer. Den videre økonomiske veksten i de siste 50 år har i økende grad skjedd på kreditt og resultert i nedgang av naturkapital, forurensing og klimaendringer. Norge som ligger allerede i verdenstoppen i ressursbruk inkludert energi per person planlegger mer av det samme. Stor økonomisk rikdom har beskyttet oss hittil mot de verste utslagene av klimaendringene. Det er våre barnebarn som i framtiden vil måtte betale regningen. Den fattige delen av verden betaler den allerede idag.
Det er på høy tid at vi finner en bedre form for utvikling enn økonomisk vekst.
Godt svart, prof. Dag O. Hessen. Du kan med rette kalles en «klimabestis»!