Gårsdagens store NRK-reportasje har sjokkert mange: Norge bygger ned aller mest natur per innbygger i hele Europa – ti ganger mer enn Sveits som er på «siste plass». Og vi har ingen overordna plan for hvordan vi skal verne 30 prosent av naturen vår innen 2030, selv om dette er et bindende internasjonalt mål vi er forplikta på.
NRK har hatt flere slike grundige reportasjer om den norske naturpolitikken. I januar 2024 viste de at det har skjedd 44 000 naturinngrep på bare fem år.
Også regjeringa er sterkt bekymra over omfanget av naturinngrepene, sier klima- og miljøministeren – se innslag Dagsnytt 18. Likevel vil den ikke gripe inn mot det som helt åpenbart er en viktig del av ondets rot: kommunenes lokale sjølstyre og mangelen på nasjonal overordna styring med arealpolitikken.
Derfor vokser den norske rødlista, 2752 arter står der nå, rundt 90 prosent på grunn av ulike arealendringer. Det går ut over myr og våtmark, strandsoner, villreinområder og gammelskog. Ikke en gang verna natur går fri – Naturvernforbundet har vist at 94 prosent av dispensasjonssøknadene i verneområder er blitt innvilga!
På vårt landsmøte 2022 vedtok BKA en resolusjon om behovet for styrking av miljøforvaltninga. Vi ville minne om at det var 50 år siden Norge i 1972 oppretta verdens første miljøverndepartement, med botanikkprofessor Olav Gjærevoll som miljøvernminister.
Et viktig grep den gangen var at plansakene ble flytta til det nye departementet. «Det vil ikke være grunnlag for et handlekraftig Miljøverndepartement med mindre ansvaret for planleggingen etter bygningsloven legges til departementet», het det i proposisjonen fra regjeringa Bratteli.
Senere ble det oppretta miljøvernavdelinger hos Fylkesmannen (nå Statsforvalteren). Til sist, på 1990-tallet fikk samtlige kommuner egne miljøvernledere, igjen på Aps initiativ.
Dette forsøket på en sammenhengende miljøforvaltning er deretter bevisst bygd ned. Først forsvant miljøvernlederne, med de øremerka midlene fra staten. I 2013, da Solberg-regjeringa overtok, ble Klima- og miljødepartementet amputert og planavdelinga ført tilbake til Kommunaldepartementet. Statsforvalterne fikk beskjed om å klage mindre på kommunale vedtak.
Derfor: Det er ikke et arbeidsuhell at det går så dårlig med naturarven vår. Langt på vei er det resultat av en villet politikk.
Arbeiderpartiet burde kjenne et særlig historisk ansvar. Det som begynte med Olav Gjærevoll og fortsatte med Gro Harlem Brundtland, må videreføres. Det vår natur trenger, er vilje til å stå imot særinteresser og se til at miljøkompetanse og miljøengasjement får en mye sterkere plass i beslutningsprosessene. Resolusjonen som ble vedtatt på BKAs landsmøte, krever:
- Kommandostrukturen i miljøvernet må gjenopprettes. Planavdelingen må tilbake til Klima- og miljødepartementet. Statsforvalterne må få tilbake full innsigelsesrett overfor kommunene. Alle kommuner må få tilbake faglig kompetente miljøvernledere.
- Det må innføres forbud mot inngrep i våtmarker, som myrer og fjæreområder. Dette er sårbare naturtyper og våre viktigste karbonlagre. De hindrer flom, renser vann og er levested for mange truede arter.
- Skogvernet som nå går med sneglefart, må forseres kraftig. Norge bør vurdere EUs anbefaling om plukkhogst i stedet for flatehogst. Det vil tjene klima, biomangfold, rekreasjonsinteresser og menneskelig trivsel.
Wiik påpeker her årsaken: «kommunenes lokale sjølstyre og mangelen på nasjonal overordna styring med arealpolitikken.». Det er mye bra med lokalt selvstyre. Men når hver kommune tenker: «Vi bygger jo bare ned litt», så ser vi nå hva summen av «litt» her og «litt» der blir…..
Halfdan- dette burde vært sagt med ropert fra Stortingets talerstol.
Meget betimelig artikkel av Halfdan
Jeg leste nylig en uttalelse fra en rikspolitiker om et forbud mot nedbygging av myr som jeg tror en ikke ubetydelig del av befolkningen er enig i.
«Dette er bare nok et mulig forbud som vil stå i veien for utbygging av boliger, veier, infrastruktur og all menneskelig aktivitet. Det er ganske dramatiske ting vi snakker om, som kan få veldig negative konsekvenser.
Vi må faktisk prioritere. Hva er det viktigste? Vekst, utvikling, boliger og infrastruktur, eller vil vi verne oss i hjel?»
At Norge er nr 1 i Europa i nedbygging av natur er neppe tilfeldig. Norge med en liten befolkning på et stort areal har mer natur igjen enn de andre land og mange kan tro at det er mer enn nok å ta av; «bare 2 prosent av norges areal er bebygget». Kan høres ut som lite men disse to prosent har fragmentert mye større arealer. Siden år 1900 har de villmarksprega naturområdene blitt redusert fra omkring halvparten av landarealet til omlag 11,2 prosent i januar 2023.
En annen vesentlig faktor er at offentlig økonomi og privat kjøpekraft er i toppskiktet. God økonomi betyr penger til motorveier, , flyplasser og annen infrastruktur. Stor kjøpekraft skaper etterspørsel etter fritidsboliger med tilhørende infrastruktur, lystbåter med marinaer, flyreiser med flyplasser, kjøpesentre og logistikksentre. Energiforbruket til alt dette driver behovet for mer kraft. Som igjen krever areal.
Med så mange sterke drivere av arealbehov trenges det sterk styring for å begrense nedbygging av natur.
Arealforvaltninger skjer imidlertid på lokalt nivå med liberal tolkning av statlige retningslinjer uten at statsforvalteren har særlig mulighet til å stoppe overtramp.
Fulgte opp og fikk inn denne i lokalavisa vår – gjenbrukes;
Jeg rystes i sjelen!
Why kan slikt utvikle seg? At svarte gummi (les: plast) kuler kan fylles i 1500 kunstgressbaner, som både er blitt skifta ut flere ganger og jevnt snøpløyd ut i sjø, natur!? – i svært så mange år! Ikke bare i Norge, men i svært så mange land!
Likeså at natur tilsvarende 600 fotballbaner hver dag bygges ned i Europa, og Norge er verst!
En «gutta grei» mannekultur?
Idretten må ned fra sin pidestall. Vår hete overbefolka klode trenger folkeintensivt økodyrke-samarbeid.
Ondets rot er kommunenes lokale sjølstyre og mangelen på nasjonal overordna styring med arealpolitikken.
Besteforeldrenes klimaaksjon/Bka vedtok en resolusjon på landsmøte, som krever at Planavdelingene må tilbake til Klima- og miljødepartementet. Statsforvalteren må få tilbake full innsigelsesrett overfor kommunene. Kommunene må igjen ansette faglig kompetente miljøvernledere.
Bka-medlem