
Oslofjorden er i krise. Fisk og fauna har nærmest forsvunnet fra det en gang så rike fjordmiljøet. Tiltakene som så langt er gjennomført, har ikke hjulpet mye; den økologiske tilstanden er for det meste like dårlig som den har vært altfor lenge. – Hvis fjorden skal leve, trengs sterkere lut! – skriver engasjerte medlemmer av BKA Vestfold.
Tønsberg Blad 20. oktober:
Av Stein Vidar Samuelsen og Bente Myhre.
Besteforeldrenes klimaaksjon, Oslofjordgruppa
Sammen med 25 miljøorganisasjoner er Besteforeldrenes klimaaksjon (BKA) med i Nettverk for en levende Oslofjord, med Oslofjordens Friluftsråd som koordinator. Mandag 13. oktober møtte vi klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen på Rådhusbrygga i Oslo. De røde hattene, BKAs merkevare, var godt synlige! Bjelland Eriksen fikk overrakt fire grunnleggende tiltak eller krav som må til for at regjeringa skal nå sine miljømål for fjorden. Staten må skjerpe krava til seg selv. Kommuner, fylker og næringsliv må også bidra sterkere for å få en ren og frisk fjord.

Rådhusbryggen 13. oktober: klima- og miljøministeren mottar krav om tiltak for å redde Oslofjorden. Foto: Erik Bøhler
Miljøorganisasjonenes fire krav:
- Øke statens engasjement for nye renseanlegg som tilfredsstiller de nye rensekravene rundt Oslofjorden. Utslipp av nitrogen og fosfor fra kloakk er hovedårsaken til fjordens problemer. Dette vil koste. BKA mener at staten må bidra sterkere økonomisk, bl.a. for å få høyest mulig rensegrad for å få en frisk og ren fjord.
- Styrke tiltak i landbruket gjennom økte tilskudd til miljøtiltak generelt og en sterkere håndheving av reglene for kantsoner mot bekker og elver rundt fjorden. Ca 40 prosent av nitrogenutslippene til ytre Oslofjord kommer fra landbruket.
- Opprette en pliktig registreringsordning for fritidsbåter for å hindre dumping og ytterligere utslipp av mikroplast og miljøgifter. Det finns 3.500 båtvrak på bunnen av Oslofjorden.
- Håndheve byggeforbudet i 100-metersbeltet. Midt på 1960-tallet ble det innført byggeforbud i strandsonen. Kommunene har imidlertid «dispensasjonsmyndighet», og den er flittig benyttet. Til tross for byggeforbud har vi sett en massiv utbygging av strandsonen rundt Oslofjorden. Færder og Tønsbergs strandsone er i stor grad bygget ned. Det er vel dokumentert. En kraftig innstramming må til.
Fortsatt mulig å redde fjorden
Å redde Oslofjorden er fortsatt mulig. Det krever at vi sammen stiller opp for naturen. Staten, den største aktøren, må være den store motoren i oppryddingsarbeidet. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet 100 millioner kroner til tiltak for å bedre den økologiske tilstanden. Tiltakene omfatter naturrestaurering i fjorden og i nedbørsfeltet. Regjeringen foreslår også økte midler til tilskuddsordningen for planlegging og prosjektering av nitrogenrensing og mer ressurser til statsforvalterne til avløpsarbeidet i Oslofjordens nedbørsfelt. Det er bra, men enda sterkere tiltak må til. Det vil koste, men det er helt nødvendig. Det må storsamfunnet være villige til for å redde en kriseramma fjord. Dette er et nasjonalt anliggende. En tredjedel av Norges innbyggere bor ved og ferierer rundt fjorden.
Man må jo lure på hva slags politikere vi har hatt som har latt Oslofjorden bli forsøplet over så mange år.Dagens politikere kan nå rette opp inntrykket og få fart på arbeidet som må gjøres for å redde fjorden.Pengene sitter løst når det gjelder såkalte prioriterte prosjekter.Så det er ikke snakk om at staten har for lite penger.Milliarder blir funnet hvis viljen er der.
Vi kan ikke lenger være bekjent av å ha en død fjord som leder inn til Norges hovedstad.Det er intet mindre enn ei skam!
Oslofjorden er i krise, men nokre fakta manglar.
I februar 2024 gav Klima- og miljøverndepartementet våpenselskapet Chemring Nobel lov til å AUKE utsleppa av nitrogen til Oslofjorden frå 41 – 200 tonn pr år fram til 2028.
Grunnen er den auka opprustinga og kravet om å produsere meir ammunisjon og rakettdrivstoff.
Dette er vel nok eit døme på at krigsindustrien er i særstilling. Som hinder for fred og ein god miljøpolitikk har det militærindustielle komplekset ubegrensa ressurser og stor politisk innflytelse.
Krigsindustrien øydelegg vår livsverd og burde vært fjerna gjennom faktabasert kunnskap. Det vil ikkje skje før vi vaknar og byrjar å handsame dei som vår tids kanskje største miljøtrugsmål.