Det var en torsdag midt i fellesferien, og BKA-leder Linda Parr og påtroppende generalsekretær Lasse Heimdal hadde invitert seg inn til en sommerprat med selveste klima- og miljøministeren. De fikk en hel time med ham. – Hva tenker de i ettertid? Hva lærte de, om hvordan han tenker? Og hvor viktig er dialogen, oppi all konflikt og all strid?
Linda og Lasse stilte med mange spørsmål og problemstillinger. Andreas Bjelland Eriksen hadde mange svar – og mye han gjerne ville ha sagt, slik du kan lese her, i det fulle referatet fra samtalen: Statsråd med mye på hjertet
Klimaprat med godt skodd statsråd
Av Linda Parr og Lasse Heimdal
At Arbeiderpartiets fremste talsperson i klimaspørsmål har mer tro på kvotesystem og teknologi og marked enn oss som representerer gatas parlament og krav om forandring nedenfra, det var vi forberedt på. Men vi møtte med åpent sinn, og opplevde også på den andre siden av bordet, et menneske med et ekte engasjement for klima og miljø – slik han har hatt helt siden han ble med i AUF for 20 år siden, fortalte han. Vi merket oss ikke minst noe av det siste han sa til oss: «Til dem som argumenterer for at nå er utfordringene knyttet til forsvar og andre ting så store at vi må utsette klimatiltak, vil jeg bare si at de har misforstått. Hvis vi ikke tar omstillingen nå, så betyr det egentlig bare at dramatikken i klimautfordringene blir enda større enn de behøver å være.»
FAKTA om norsk klimapolitikk:
– Norge har hatt 4,6 % reduksjon i CO2-utslipp fram til 2022, og ytterligere 4,7 % fra 2022 til 2023, totalt cirka –9 % i faktiske utslipp sammenlignet med 1990.
– Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med minst 55 % innen 2030. Norge har også et langsiktig mål om klimanøytralitet innen 2050. Da skal utslippene reduseres med 90–95 % sammenlignet med utslippsnivået 1990.
– Et flertall på Stortinget (Venstre, Ap og Høyre) ble 10. juni 2025 enige om at regjeringen skal planlegge for at et nytt klimamål på 70-75 % utslippskutt 2035 skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU uten å sette et mål for nasjonale utslipp.
– EUs kvotesystem skal fases ut innen utgangen av 2040. Alle resterende utslipp etter dette tidspunktet må kompenseres gjennom karbonfangst eller andre negative utslipp.
Rettferdig omstilling og Norges særskilte ansvar
Statsråden understreket at kostnadene for nødvendige klimatiltak må fordeles rettferdig sett med folks øyne. Prinsippet om at «forurenseren skal betale» er viktig, men vi kan heller ikke ha det slik at bare du har penger nok, så kan du kjøpe deg unna forpliktelsene, fly så mye du ønsker, osv. Her var vi selvfølgelig på linje. Vi kan også godt forstå hans ønske om et nærest mulig samarbeid med EU og deres ambisiøse miljømål. Det gjelder bl.a. sirkulærøkonomi og ombruk av ressurser, der Norge har en lang vei å gå, selv om vi nylig har fått en svær rapport om det fra et eget utvalg.
– Men, er det helt troverdig slik Bjelland Eriksen hevder, at Norge er i rute med våre klimamål for 2030 – fordi EU med Norge på slep, er i rute? At vi må ta hensyn til utviklingen i vårt viktigste marked, er selvsagt. Men at Norge ikke selv kan påvirke markedssignalene og stille egne krav og gå foran med klima- og miljøstandarder? Eller at Norge ikke trenger noen plan for utfasing av olje og gass, siden utfasingen vil gå parallelt med EUs gradvise nedtrapping av fossilt brensel fram mot 2050, slik vi forstår Bjelland Eriksen? – Nei, dette blir for passivt etter vårt syn! Knapt noe land i verden, og heller ikke EU-landene, er i rute og har tatt 1,5-gradersmålet på fullt alvor. Og Norge kan på ingen måte vri seg unna det faktum at vi er blant de statene som planlegger ytterligere leting etter og utvinning av ny olje og gass – langt ut over det klimaet kan tåle. Her må Norge ta et selvstendig, etisk ansvar.
Teknologi som del av løsningen
Statsråden viste til teknologiske gjennombrudd som gjør at omstillingen blir mindre utfordrende på enkelte områder. Og det er selvfølgelig positivt at Norge har noe å bidra med inn i vårt samarbeid med EU, bl.a. når det gjelder elektrifisering av transport. Norsk støtte til utvikling av karbonfangst og -lagring vil også komme avfallsforbrenning og sementproduksjon i EU-land til gode – i den grad kvoteprisen blir høy nok til å gjøre det konkurransedyktig for bedrifter å fange CO2 og frakte det til underjordisk deponering i Nordsjøen. Men BKA er klar på at vi ikke må spre urealistiske forestillinger om CCS som en teknologi som gjør at vi kan fortsette som i dag med fossile brensler, fordi de kan «avkarboniseres» og bli CO2-nøytrale en gang i fremtiden.
– Det er allerede gått 10 år siden Parisavtalen. Norge skal innen 2030 redusere utslippene med minst 55 % og med 90-95 % innen 2050. Men hva har vi oppnådd? Kun 9 % i totale klimagassutslipp siden 1990, som er altfor dårlig, det innrømmet også Bjelland Eriksen i samtalen med oss. Å regne med derfor, at Norge faktisk skal klare å kutte egne utslipp i tråd med målene på bare fem år, er ikke det å tro på julenissen? Vi etterlyser i alle fall større politisk vilje til å igangsette større utslippskutt innenlands hvert år framover. Grønn Bok som statsråden setter sin lit til, må bli en fyrtårn for rask omstilling!
Regjeringens klimamål – realisme eller utopi?
Vi tar innover oss det regjeringen og statsråden sier om at det er vanskelig å trappe norsk olje- og gassproduksjon raskt ned, fordi det på kort sikt ikke er mulig å dekke energietterspørselen på annen måte, det mangler grønn teknologi og det mangler tilstrekkelig infrastruktur i Europa for elektrisitet. Vi har selvfølgelig også en vanskelig sikkerhetspolitisk situasjon hvor norsk olje og gass trengs for å erstatte russiske leveranser.
– Men vi i BKA ser ikke store nok og virksomme nok tiltak, investeringer, teknologiutvikling eller omstillinger som gir grunn til å tro at Norge er på trygg vei mot et lavutslippssamfunn i tråd med Klimautvalgets rapport fra 2023. For å redde Norges klimaregnskap, er vi avhengig av å kjøpe EU-kvoter for rundt 40 milliarder i året. Hadde vi satt inn større tiltak tidligere, er dette penger som heller kunne vært benyttet til å finansiere grønn omstilling. EUs kvotesystem skal også avvikles gradvis mot 2040. Norge har derfor fått svært dårlig tid på å oppfylle fastsatte mål. Legg til at de fleste forskere har gitt opp troen på å begrense global oppvarming til 1,5 grader og at en enda varmere klode vil ha enorme økologiske og samfunnsmessige konsekvenser.
Føre var – og forandring nedenfra
BKA er svært opptatt av generasjonsperspektivet og det store ansvaret som følger med. Dette la vi selvsagt vekt på i vår samtale med Bjelland Eriksen. Det haster med omfattende tiltak, og vi må være føre var og la usikkerheten komme natur og klima til gode når det gjelder virkningene av egne handlinger. I motsetning til statsråden som mener vi kommer i mål ved hjelp av EU og kvotesystemet, mener BKA at det bare er én måte å stoppe klimaendringene i tide – det er å kraftig redusere, og snarest mulig avvikle olje- og gassvirksomhet. Verden har funnet mer enn nok olje og gass. Som eldre mennesker har vi erfart at det går an å ha det helt fint med mindre materiell velstand. Våre barn og barnebarn vil før de spør om skatteletter, spørre om de får en klode det går an å leve på. Vi trenger politikere som kan gi de håp og trygghet om at det nettopp er en levelig klode de arbeider hardt for å bevare.
– Vi er glade for denne samtalen vi fikk med Andreas Bjelland Eriksen. Vi solte oss i glansen da statsråden sa at han oppfatter BKA som en positiv kraft for samfunnsmessige endringer. Så noe riktig gjør vi! Og mer kan og skal vi gjøre for å overbevise både politikere og velgere om at vi kan leve gode liv i lavutslippssamfunnet vi skal fram til i 2050. Denne visjonen deler BKA med klima- og miljøministeren, som fikk overrakt et velfortjent BKA bærenett med logo. – Vi ønsker deg lykke til videre i arbeidet for et bærekraftig Norge, og du skal vite at du har besteforeldrene i ryggen når du tar modige valg!
Foto: Jo Randen