Skal vi tro NVE, Statkraft mfl. står Norge foran en alvorlig kraftkrise, med mindre det bygges ut store mengder fornybar energi raskt. Men dette er sterkt overdrevet, mener Besteforeldrenes klimaaksjon. Energibehovet kan dekkes enklere, uten store naturinngrep og med færre konflikter, viser BKAs rapport «Ingen kraftkrise i Norge».
Harold Leffertstra er med i energigruppa og medforfatter av rapporten. – Målt per person er det norske energiforbruket allerede i verdenstoppen, og den store andelen fornybar strøm er svært spesiell, sier han. – Vi er vant til å bruke elektrisitet rikelig, også til oppvarmingsformål, fordi vi har hatt så mye av det og det har vært så billig. Men alt dette er i rask endring. Vi må tenke nytt og ta innover oss at ren fossilfri og fornybar elektrisk energi er et knapphetsgode, som vi må bruke der den trengs mest. Mange steder kan den erstattes med mindre høyverdige former for energi. Andre steder må vi bli flinkere til å velge og satse på de minst energikrevende alternativene, f.eks. jernbane foran fly og veitransport.
Når det gjelder kraftbehovet i Norge i 2050 varierer framskrivingene fra NVE og andre instanser mye. Men alle krever store naturinngrep, og noen av dem sikrer fortsatt ikke full utfasing av fossil energi i 2050 – i strid med avtaler om natur og klima.
BKAs energigruppe mener alle ligger for høyt på forventet kraftforbruk, til dels alt for høyt, sier Harold Leffertstra. – Det er fullt mulig å planlegge for en framtid med en sterkere styring av kraftbehovet. Vi bør for eksempel droppe planene for videre elektrifisering av utvinningen av olje og gass, og vi bør sette en stopper for sløsing med vår relativt billige elkraft til massiv økning av dataanlegg, kryptofabrikker og lignende. Å begrense videre vekst i energiintensive aktiviteter som høyhastighets motorveier er også en effektiv måte å spare energi. Det vil samtidig gi en god del mindre skader på natur og landskap.
– Rapporten viser også at det er mulig å unngå nye, store inngrep ved å ta i bruk jord- og sjøvarme, eller omgivelsesvarme som dere kaller det?
– Ja, her er mulighetene store. Et flertall av norske husstander og mange bedrifter har i dag luft til luft varmepumper. Dette blir mye mer effektivt når vi i stedet henter varmen fra berggrunnen og fra sjøen. Og utnytter spillvarme fra industri og næringsbygg. Hvis vi systematisk bygger ut store og små omgivelsesvarme-anlegg over hele landet, vil det kunne frigjøre elektrisitet til andre formål, og dermed være en nøkkel for å unngå mange av de store naturinngrepene som følger med utbygging av ny, fornybar kraft. Omfattende effektivisering og sparing (ENØK) kan kutte kraftbehovet ytterligere. Til sammen blir dette store mengder kraft som skal prioriteres til utfasing av fossil energi.
– Men heller ikke dere mener det er mulig å komme i mål uten å bygge en del nye kraftanlegg. Hvor mye snakker vi om?
– Hvis vi skal kvitte oss med all fossil energi, så må vi også ha en god del mer elektrisitet – selv om elektrisk energi er mye mer effektivt (1 TWh elkraft kan erstatte 2-3 TWh fossil energi). Vi er kommet til at det vil være behov for en samlet utbygging av ca. 25 TWh ny, fornybar kraft i 2050. Det er vesentlig mindre enn prognosene til NVE – nesten 60 TWh. Halvparten kan skaffes gjennom effektivisering og modernisering av eldre vannkraftverk, noe som ikke innebærer så store nye naturinngrep. Resten fra noe mer vindkraft på land – der kommunene er med på det, samt de to havvindanleggene som allerede er vedtatt utbygd.
– Men hvorfor, vil noen spørre, skal vi ha mer tillit til Besteforeldrenes klimaaksjon – enn til de store statlige institusjonene og utredninger som er gjort?
– Dette handler først og fremst om hvilken samfunnsutvikling vi ser for oss. I stedet for å lage prognoser og framskrivinger som bygger på en videreføring av nåværende utvikling, vil vi i BKA vise at det er mulig å endre kurs – mot et samfunn som er smartere, som sparer ressurser, gjenbruker og resirkulerer. Fordelene er mange; det gir mindre konflikter, og vi tar våre internasjonale avtaler og forpliktelser på større alvor.
– Når det likevel er så vanskelig å få gehør for dette, så har det nok flere årsaker. Kanskje er nytt mer spennende enn sparing og ta vare på? Og vi skal heller ikke glemme pengenes og særinteressenes makt. Fornybar kraft drives fram av sterke institusjoner (NVE og Statnet) og interesseorganisasjoner som Fornybar Norge, Statkraft og en lang rekke andre kraftselskaper både i Norge og i utlandet. De som arbeider for sparing og effektivisering i Enova og f.eks. Norsk Varmepumpeforening, blir små i forhold. Gjennomgripende energieffektivisering og sparing er økonomisk mindre interessant – på kort sikt. Men dette kan og må vi gjøre noe med. Det er det vi har politikk til!
Med denne rapporten har energigruppa vår gitt et viktig bidrag til debatten om hvor mye kraft Norge trenger framover. Som de påpeker, må ikke kraftbehovet beregnes ut fra prognoser om fortsatt vekst i alle sektorer. Her må det politiske grep til for å styre utvikling mot målet om at Norge skal være fossilfri i 2050. Rapporten fortjener en bred leserskare, og vi skal sørge for at innholdet gjøres kjent for stortingspolitikere.
The article highlights the urgent need for Norway to reduce its energy consumption and shift away from large-scale hydropower projects. I think its a valuable perspective on sustainable energy planning.
Hei, – mener å ha hørt at forbruket av el har utviklet seg etter en ganske mye lavere bane enn det vi ble forspeilet i «mer av alt, raskere». Hvis det stemmer, kan det vel være en indikasjon mot at forbruket synker pga høy pris, – på tross av strømstøtte? Hvor finnes disse tallene?
Jeg er helt enig i at vi trenger en ny måte å tenke samfunnsutvikling på som innebærer strengere prioritering, sparing og effektivisering. Vi må redusere forbruk og utnytte de ressursene som innebærer minst mulig naturinngrep.
Jeg er skuffet over at BKA peker på vindkraft som en del av løsningen, der «kommunene ønsker det». Vindkraft i naturområder er svært ødeleggende, og det bør ikke være opp til enkelte kommuner å si ja til dette. Det er bra at kommunene har fått større innflytelse til å kunne si nei. Men – presset på nye utbygginger er stort og fattige kommuner er sårbare for dette presset. Vindkraft slik det bygges i Norge er ingen løsning på utfordringene for natur og klima.
Jeg oppfordrer BKA til å se nøyere på denne anbefalingen i sin energirapport.
Hei Anita.
Energigruppa i BKA har utarbeidet den omtalte rapporten, der er jeg medlem og kan svare:
Det er veldig fint at du er enig i våre hovedkonklusjoner!
Generelt angående vindkraft: Nå har det seg slik at alle vi i Energigruppa er skeptiske til vindkraftutbygging, og vi kjenner de fleste motargumentene. Men vi er også skeptiske til all arealbruk generelt ift. energiproduksjon, om det gjelder vindkraft, solkraft eller ny vannkraft. Og spesielt hvis det ikke er nødvendig, og her er vårt hovedpoeng: Vi mener det ikke er nødvendig med en så stor utbygging/økning av strømproduksjonen som myndighetene legger opp til, og vi prøver å bevise at det går an å lage et mer bærekraftig energibudsjett.
Rapporten vår «Ingen kraftkrise i Norge» er å betrakte som en framtidsvisjon, eller en spådom for hvordan det kan gå om Norge legger godviljen til, og vi prøver å bevise at NVE, Statnett mfl. tar feil . Vi lager altså et tenkt budsjett for norsk forbruk og produksjon av strøm, og budsjettet bør gå i rimelig balanse. Hvis vi greier å presse ned strømforbruket vårt (alle kan bidra), kan vi også redusere strømproduksjonen, og dermed redusere mengden av naturtap. Les gjerne side 1 i rapporten.
Men vi må hensynta virkeligheten om rapporten skal det bli troverdig: Det allerede gitt konsesjon til en del vindkraftutbyggging, og mer vil komme: Melkøya-utbyggingen er dessverre vedtatt i Stortinget, og i Finnmark er det ingen annen kraftkilde av betydning å hente fra enn vindkraft. Og flere kommunestyrer der er positive til utbyggingen.
Det kan hende at vi kan misforstås, men jeg mener bestemt at vi ikke anbefaler vindkraft i rapporten.
Vi har heller ikke et ønske om at kommunene skal få operere fritt. I hovedpunktene sier vi det slik: «Vindkraftverk på land blir bygd på de få stedene der kommunene er positive». Det er konstatering av fakta
Vår skepsis vises også på følgende steder:
– På side 3 skriver vi: Vindkraft-utbyggingen på land vil bli mindre enn i NVEs tall på grunn av stor motstand i befolkningen. Merk ..stor motstand..
– På s. 10 i tabellen som heter Kraftproduksjon, under kolonnene «Opplysninger» og «Vår vurdering» kan du se i raden «Vindkraft på land» kommentarer som f.eks. «Motstanden har ikke stilnet i det siste, bransjen har et stort tillitsproblem»
Jeg håper dette var en avklaring av hva vi står for.
For øvrig kommer vi til å lage en ny versjon av rapporten i løpet av høsten, da tall og fakta endrer seg hele tiden. – Og kanskje vil vi gjøre vår tekst enda klarere for å unngå misforståelser.