Norges energiforbruk er i verdenstoppen målt per person. Likevel mener mange at det er behov for produksjon av mye mer fornybar kraft, som ikke kan skje uten nye store og kontroversielle naturinngrep. BKAs energigruppe mener det er feil oppskrift – og unødvendig. Kraftmarkedet kan styres og behovet dekkes på mer skånsomt vis.
SE RAPPORT fra energigruppa (juni 2025): Kraftbalanse mot år 2050
BKAs energigruppe jobber med alle typer energispørsmål – på naturens premisser: fornybar strømproduksjon til utfasing av olje og gass, geotermisk energi, hydrogen m.m. Se BKAs faktaark om energi og miljø. Gruppa har flg. medlemmer, alle pensjonister: – Ola Dimmen, lærer: olje- og gasstematikk, utfasing av fossil energi (leder i gruppa) – Harold Leffertstra, seniorkonsulent Miljødirektoratet: miljø- og klimaspørsmål, CCS og hydrogen – Kjell H. Sivertsen, elektroingeniør med bakgrunn fra turbinutvikling: energiteknologi og fornybar strøm.
– Vi har lagt vekt på å presentere nøkterne tall med gode kilder, sier Ola Dimmen. – Rapporten vår viser at Norge verken har eller kommer til å få noen kraftkrise. I tillegg til en moderat økt produksjon på ca. 25 TWh kan energieffektivisering og andre tiltak frigjøre hele 40 TWh. Vi legger til grunn at fornybar elkraft alltid vil være et knapphetsgode, som må prioriteres brukt til riktige formål. Gjør vi det, vil Norge også kunne opprettholde et bra kraftoverskudd til eksport.
Hovedpunkter fra rapporten
- Norge produserer omtrent 160 TWh kraft/strøm årlig
- Vi får et overskudd på 10–20 TWh hvert år framover mot 2050
- Innberegnet i dette er strøm til utfasing av all fossil energibruk innen år 2050
- Når det ropes om mer strøm, er det manglende strømlinjer eller mangel på prioritering ved tildeling som er årsaken
Hvordan øke strømproduksjonen med 25 TWh:
-
- Eksisterende vannkraftverk oppgraderes og effektiviseres
- Vindkraftverk på land blir bygd de få stedene der kommunene er positive
- Havvindprosjektene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord blir utbygd som vedtatt
Hvordan frigjøre 40 TWh uten store naturinngrep:
-
- Omfattende ENØK-tiltak i boliger og næringsbygg
- Utnyttelse av omgivelsesvarme: grunn-, luft- og sjøvarme
- Utnyttelse av varme fra solfangere, spillvarme og fjernvarme
Streng prioritering ved krafttildeling:
-
- Strømsløsing må forhindres
- Nye store strømuttak må konsesjonsbehandles etter en prioritering, ikke som i dag etter først-til-mølla-prinsippet
- Trygge arbeidsplasser, samfunnsøkonomi og global klimagevinst må vektes høyt i ny tildelingsprosess
- Den store veksten av datasentre og elektrifiseringen av oljeindustrien aktualiserer en strengere tildelingsprosess
Kutt i vekst av energi-intensive aktiviteter:
-
- Motorveier bør prioriteres ned til fordel for bedre jernbane, gode bruksveier for moderat fart og sykkelveier
- Rehabilitering og gjenbruk av gamle bygg i stedet for riving
- Streng begrensning av utvidelse av infrastruktur og arealbruksendringer, f.eks. nye hyttefelt
- Naturnedbygging må bremses radikalt
Illustrasjon: Ola Dimmen
Det at Norges kraftbehov kan begrenses med riktig politiske og tekniske grep er et svært viktig budskap som fortjener en bred lesekrets. Del artikkel og rapporten med flere. Takk til Ola, Harold og Kjell i energigruppa.
Denne rapporten bør sendes til energiministeren.Kanskje kommer han i bedre humør enn det han var i en debatt under Arendalsuka.
Iflg Europower var energiministeren “forbanna irritert” fordi folket i Modalen kommune i Vestland fylke sa nei til Norsk Vind sitt storslåtte utbyggingsprosjekt i fjella der.
Etter å ha lest hele rapporten vil jeg først og fremst gi honnør til forfatterene. Flott at vi har slik kompetanse i vår medlemsmasse. Som gammel enøk ingeniør gjennom flere tiår ser jeg selvfølgelig flere forhold som kan diskuteres, men hovedbudskapet virker så grundig og godt presentert at nærmere diskusjon synes unødvendig. Når vi følger med i energi debatten i media så dreier det seg stort sett bare om pris til forbruker (husstand) Spørsmålet blir nå om hvordan dette kan brukes i den pågående valgkampen. Jeg utfordrer herved forfatter gruppen til å komme med noen enkle og gode spørsmål som vi kan stille til kandidatene.
Takk for en god og grundig rapport.