NØKO vil skape en økonomi som setter folk og natur i sentrum. I juni arrangerte de et seminar der en av foredragsholderne var den danske feministen og økonomi-kritikeren Emma Holten. Hennes bok «Underskudd. Verdien av omsorg» er nylig kommet på norsk (Res Publica 2025). I Danmark var den fjorårets sakbok-suksess.
Emma Holtens feministiske økonomi
Av Inger Klevstrand, økonom og medlem BKA
Her kan du se programmet for NØKO-seminaret. Det var mye interessant, men for meg var foredraget til Emma Holten noe av det mest givende. Kanskje mange har hørt om henne: En feministisk økonom som har utgitt boka «Underskudd». Hun snakket på videolink fra Danmark, og det ble raskt klart at det feministiske perspektivet er like gyldig for alle kjønn.
Hun gikk rett i strupen på konvensjonell samfunnsøkonomi. I dette faget, slik det forstås i dag, finnes det ikke prosesser. Vi mennesker blir ikke født, vokser ikke opp, blir ikke syke og friskner ikke til, trenger ikke omsorg, og vi dør ikke. Vi er kun ferdig utvokste, økonomisk rasjonelle individer som søker å maksimere vår egen nytte i form av penger.
Hun startet med overskrifter fra dansk media: «Kvinner koster samfunnet 12 millioner kroner i løpet av livet» sto i en lederartikkel i Nettavisen i 2022. Ingressen lød slik: «Hvite middelaldrende menn bidrar mest til fellesskapet, mens kvinner i snitt er et underskuddsfenomen.» Og hun viste flere liknende, som «Kvinner er fortsatt et tapsprosjekt for statskassen».
Samtidig med disse oppslagene hadde hun opplevd å komme på sykehus og bli reddet av omsorg og sykepleiere. Det fikk henne til å stille noen flere spørsmål.
Vanlige kvinnelige erfaringer er jo at de bidrar til samfunnet med bl.a. å sette barn til verden og ha omsorg for dem i oppveksten – og som nærmeste pårørende til sine gamle og svekkede foreldre.
Da Holten undersøkte språket og tenkningen som lå bak de nevnte overskriftene, fant hun ut at økonomifaget riktignok er mer mangfoldig enn avisoverskriftene tyder på, men at det vi med et samlebegrep kan kalle konvensjonell økonomi har hegemoniet i tenkningen. Økonomifaget bygger på likevektsmodeller og søker å uttrykke dem matematisk. På den måten ser virkeligheten håndterbar ut for de som legger samfunnsøkonomi til grunn for beslutninger. Målestokken blir penger. Økonomisk tilstand og vekst måles i priser i markedet.
Alt som ikke kan måles i penger, som fødsel og død og det som ligger imellom, forsvinner fra det virkelighetsbildet som ligger til grunn for det som er målestokken for suksess for verdens politikere: Brutto-Nasjonal-Produktet, BNP.
Når dette BNP blir målet, blir omsorgsarbeid en kostnadspost. Logisk fører det til tittelen på Emma Holtens bok: «Underskudd».
For meg ble dette et gledelig møte med en skikkelig paradigmeknuser. Sjelden å få det til de grader i klartekst. Og jeg vil tilføye at også omsorg for natur og klima slik blir en kostnadspost. Derfor taper natur og klima jevnt over i beregninger av samfunnsnytte ved politiske avgjørelser. Det er på tide å gravlegge BNP i dets nåværende form for å redde natur, mennesker og klima. Takk til Emma Holten for et strålende foredrag!
Fra en av Holtens foiler:
