BKA blir over alt møtt med respekt, som en organisasjon med et viktig budskap og troverdighet. Medlemstallet har passert 7000, og det er heller ikke verst. Ingen land har en større klimabesteforeldregruppe. Og likevel: Hvis vi skal endre verden, må vi bli flere. Vesentlig flere! Folk må se at det BKA står for er sunn fornuft, rett og slett!
Jeg bor i Bergen. For noen dager siden var jeg en tur innom Åsane Folkehøgskole. Anledninga var landsmøtet i IOGT, en organisasjon som arbeider med rusforebygging. Jeg er ikke medlem, men var invitert dit på middag av en tremenning som hele sitt liv har vært svært aktiv i dette miljøet. IOGT har bare 3500 medlemmer, men imponerer med en stor bredde av aktiviteter og mange ansatte. Det økonomiske grunnlaget ble lagt i bevegelsens glansdager, den gangen de var 100 000 og mottok mange gaver, inkl. verdifulle eiendommer.
Men så til poenget – for oss i BKA: Kvelden blei avslutta med et foredrag av Ingvar Midtun, politisk rådgiver i IOGT med lang fartstid i NRK. Det var gnistrende levert! Han dekka hele spektret av begrepet kommunikasjon: hvordan du når ut med budskapet ditt, hvilke krav det setter til selve budskapet – uten moralisering, hvordan man bygger årlige felleskampanjer, hvordan samarbeide lokalt og sentralt om medieoppmerksomhet og leserinnlegg, og til sist – hvordan man sprer dette videre vha facebook og andre sosiale medier.
Noe av det som slo meg, var Midtuns insistering på at budskapet må være enkelt og greit. «Folk skal støtte oss – fordi de ser at det vi står for er sunn fornuft.» Dette er i aller høgste grad overførbart til BKA og våre utfordringer. I følge Kantars klimabarometer 2024 mener 49 prosent av befolkninga at politikerne gjør alt for lite for å begrense utslipp av klimagasser. Norge har 700 000 mennesker over 70 år. Hvorfor er ikke flere av dem medlem hos oss? Hva kan vi gjøre for å senke terskelen og gjøre BKA-støtte mer nærliggende for flere?
«Hvis vi ikke er synlige, finnes vi ikke», fastslo Ingvar Midtun. Her skårer BKA veldig høgt – ingen er mer synlige enn oss, når vi tar på oss de røde bøttehattene og går ut i gatene. Men når det gjelder kravene våre, profilen vår, språket vårt og hele vår evne til kommunikasjon og dialog, har vi et forbedringspotensial som bør utnyttes. Ved systematisk å fokusere på avsender, budskap, kanal, mottaker, osv. kan vi bli et enda bedre og framfor alt større lag enn det vi allerede er, det er jeg brennsikker på!
IOGT har det litt enklere enn BKA. De jobber på avgrensa områder, som å hindre skjenking av alkohol på 17. mai før barnetoget begynner o.l. Det er noe annet å kreve årlige utslippskutt som monner, stopp i nedbygging av naturens karbonlagre og økt klimabistand til fattige land i verden. Men hvis vi setter oss det høge mål at folk skal se og forstå at det vi kommer med, er rein og skjær sunn fornuft – moralsk nødvendig og gjennomførbart, uten for store offer, tror jeg likevel vi kan nå langt. Vi bør i hvert fall prøve!
Og personlig vil jeg bare takke tremenningen og de andre godtemplerne for en hyggelig og interessant kveld på Hylkje i Åsane. Middagen var også god, med saft og vann til.