I Grunnloven står det: «Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» Det forplikter oss alle, mener to bestemødre i Kragerø. Og da kan ikke kommunen gå inn for å bygge ned den felles fjordnaturen, fordi privatøkonomiske interesser ønsker det slik.
I dette gamle kvartsbruddet, innerst i Kilsfjorden, skal det åpnes mot sjøen for å lages en lagune. Det skal bli Kragerøs største hytteby. Statsforvalteren har to ganger sagt nei til planen, som skal opp til sluttbehandling i kommunestyret 19. juni. Foto: Åse Gjernes
Kragerø Blad Vestmar 3.juni:
Litangen – har vi råd til å si ja?
Aase Gjernes og Kristin Gunstensen,
medlemmer i Besteforedrenes klimaaksjon
Litangprosjektet er en storutbygging i Kragerø kommune. Det skal bygges 220 private enheter, Kragerøs største hytteby noen gang. Vi minner om at disse kommer på toppen av 130 nye leiligheter som er godkjent og påbegynt på Kragerø Resort lenger ute.
Hytteeiere med familie og gjester vil utgjøre et stort antall mennesker i høysesongen, som fort vil sette store avtrykk med sine aktiviteter, langt utenfor krateret av anleggsvirksomhet.
Kilsfjorden er en terskelfjord, som sliter med vannutskifting og har en nærmest død bunn. Økt båttrafikk og motorisert lek og ferdsel vil føre til mer støy og uro og risiko for forurensning, og være en trussel mot fugler, fisk og andre gjenlevende arter i fjorden.
Strandlinje, sjø og fjord er under press som langs resten av kysten vår! Kilsfjorden må være den eneste fjorden i kommunen som har en moderat belastning i høysesongen. Økt støy, gjen. trafikk og lysforurensing vil ikke bare true naturen, men også opplevelsen av å ha områder langs og på vannet der det ennå er mulighet for å oppleve ro og fred i sommerhalvåret.
Vi er ikke bare bekymret for konsekvensene dette vil føre til for livet og naturen i og rundt fjorden vår, men også for overbelastning på veier og byen vår.
Statsforvalterens innvendinger til saksframlegget i november i fjor var tydelig og helt på sin plass. Mangfoldet som Grunnloven beskriver, manglet helt i vurderinga.
Tapt naturmangfold lar seg vanskelig måle i kroner og øre, men kan bli høy for etterslekten. Tap av naturmangfold som virker små i dag, kan over lengre tid føre til en trussel mot selve livsgrunnlaget for kommende generasjoner.
Vi håper at kommunedirektøren klarer å legge fram et grundig saksframlegg, basert på lovverk, kunnskap og forskning lokalt og nasjonalt. Vi ber dere politikere sette dere inn i dette og annen informasjon med fokus på framtida. Et fokus på mer enn en mulig kortsiktig økonomisk gevinst.
Kragerø kommune har ikke råd til å si nei til Litangen er et hovedargument. I en så viktig sak etterlyser vi en samlet, langsiktig økonomisk analyse av inntekter og utgifter som underbygger dette.
Kragerø kommune har visjoner og strategier, beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel. «Kragerø er en fremtidsrettet kommune som spiller på lag med naturen og miljøet». «Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov.» Vis at dere tar dette på alvor!
Når hyttebyen står ferdig vil det ikke være noen vei tilbake, prosjektet kan ikke reverseres.
Barnebarna våre fortjener en framtid med levende natur, ikke flere hytter på bekostning av miljøet!