Da Ted Hanisch, tidligere politiker, forsker og embetsmann m.m., nylig meldte seg inn i Besteforeldrenes klimaaksjon, var det fordi han mener det trengs sterkere pressgrupper. – Det butter imot på flere vis, både nasjonalt og internasjonalt, og da må noen lyse opp veien og sørge for å holde saken varm. Det synes jeg BKA er god til!
Ted Hanisch har vært opptatt av klimaspørsmål siden 1980-tallet, da han var statssekretær på statsministerens kontor, under Gro Harlem Brundtland. Da CICERO Senter for klimaforskning ble opprettet i 1990, ble han dets første leder. – Det var en spennende og på mange vis optimistisk tid, etter Brundtland-kommisjonen og alle de gode initiativene som fulgte i kjølvannet. Den gang het det forresten senter for klima- og energiforskning. Det var et godt navn, for det meste av klimaproblemene henger jo nøye sammen med energibruken vår. Det var kull og stål som skapte det moderne industrisamfunnet, og vi kan aldri komme ut av klimafella vi er i med mindre vi legger dette bak oss og går over til nye, utslippsfri former for energi.
– Og dermed snakker vi om overgang til fornybar energi, som ikke tærer på lagerressursene, og ikke forurenser vår felles atmosfære, men som dekker kystlyngheiene med 200 meter høge vindturbiner som ingen vil ha?
– Jeg tror det er viktig å slå fast at det grønne skiftet dreier seg om to ting. For det første å la elektrisk strøm være drivkraften for mest mulig av det vi gjør rundt oss, fra fabrikker til biler. For det andre ta bedre vare på naturen rundt oss. Dermed blir det avgjørende hvordan vi lager strømmen vi trenger. Vi hadde i Norge et fantastisk utgangpunkt med vannkraften, men måtte sette en grense. Vindkraft har senere bidratt mye og dekker nå 10 % av strømforsyninga. Men det er en ustabil kilde, og heller ikke hundre prosent fornybar fordi den beslaglegger stadig mer av vår gjenværende natur. Derfor øker også motstanden mange steder, jf. folkeavstemminga i Modalen nylig, der det store flertallet valgte natur foran penger – ganske mye penger!
– Å flytte vindkraften til havs kan virke som en god løsning. Hav har vi jo mye av i Norge. Men i motsetning til Nordsjøen mellom Danmark og Tyskland/UK er havet vårt dypt, så turbinene må flyte i stedet for å stå på pæler på bunnen. Og dette blir veldig dyrt, sikkert fire ganger dyrere enn vindkraft på land. Hvem skal betale den regninga? Slik jeg ser det er den eneste realistiske, rimeligste og tryggeste løsning som kan gi oss tilstrekkelig mengde med stabil, karbonfri strøm for framtida, – kjernekraft.
– Som sannelig også er omstridt! Hva med strålefaren, avfallet og alt det som på 1970-tallet bidro til å stoppe planene om atomkraftverk i Norge? Inkludert koblinga mellom atomkraft og atomvåpen, som også var en del av debatten den gangen?
– Det er ikke problemfritt, og det er det ingen energiutbygging som er. Men sammenlignet med andre energikilder er det ikke tvil i min sjel: Kjernekraft er blant de minst skadelige, også for folkehelsa. Selv en alvorlig ulykke som Tsjernobyl i 1986 blir en bagatell i forhold til f.eks. forurensing fra kullkraft – som har millioner av liv på samvittigheten. Avfallet er handterbart, og når det gjelder koblinga til atomvåpen som har ligget i bakhodet på vår generasjon etter Hiroshima og Nagasaki, mener jeg den er falsk. Jeg tenker faktisk at vår generasjon skylder å ta et oppgjør med vår femti år gamle angst. Den gangen visste vi ikke om klimakrisen, og vi trodde vi bare kunne si nei. Nå vet vi bedre. Flertallet av unge nordmenn ønsker kjernekraft velkommen og det kreves av oss av vi støtter dem!
Vi møter Ted Hanisch i lokalene til Forum for utvikling og miljø, der Besteforeldrene har skaffet seg kontorplass. Praten går fritt mellom to jevnaldrende gubber, og han forteller at han i sin tid også var med å etablere ENOVA, som har til formål å støtte utvikling av energieffektive løsninger og ulike andre energitiltak. – Det har vært en suksess, vil jeg si. Problemet er at klimautfordringene stikker så dypt. Mange har vist til de vellykka avtalene om sur nedbør og ozonlaget som forbilder. Man da undervurderer du dimensjonene ved klimaproblemet, og kompleksiteten. Allerede da vi etablerte Cicero var jeg klar over at det ville bli veldig vanskelig. Derfor la vi opp til et sterkt tiltaksorientert forskningsmiljø, slik det fortsatt er. Men jeg må jo bare innrømme at det har vært en god del verre enn jeg trodde. Siden 1990 har FNs klimapanel lagt fram seks store rapporter, basert på det hittil største forskningsprosjekt i historien, – og hver gang har verden kommet enda litt dårligere ut enn det som var fryktet.
– Betyr det at du er blitt pessimist på dine gamle dager?
– Det vil jeg ikke si. Men vi må lære av våre feil, og være dønn realistiske. I Norge tenker jeg det er viktig at vi er åpen og ærlig på det moralske dilemmaet vi hele tida står i, når vi som oljenasjon ønsker å ha en profil som et land som går i front for å løse klimaproblemene. Det kan det fort bli mye svada og grønnvasking av. På den annen side kan du si at denne selvmotsigelsen har ført noe godt med seg, også. Norge har kjent presset og gjort mye bra på den internasjonale arena, som regnskogsvern og støtte til ulike klimatiltak og klimatilpasning i fattige land som sliter med virkningene av global oppvarming, uten at de selv er skyldige i særlig grad.
– Et av BKAs hovedkrav til partiene i den kommende valgkampen går på dette, at Norge skal ta et krafttak og bruke minst 0,25 % av oljefondet, dvs. rundt 50 milliarder årlig til klimafinansiering og klimabistand. Hva tenker du om det?
– Det synes jeg er helt på sin plass og et saklig godt krav. BKA er en organisasjon som påkaller moral og anstendighet og et utvida ansvar i bruk av ressursene. Nordmenn er for det meste ganske rause, og dette tror jeg mange velgere ville tatt godt imot, dersom de store partiene satte det på agendaen.
Dessverre har vi nå en situasjon der konflikter, krig og opprustning tar nesten all oppmerksomhet. Vi i lille Norge kommer ikke unna, sier Hanisch, som er redd det også vil komme til å prege stortingsvalget, til fortrengsel fra vår fellesmenneskelige oppgave med å hindre at klimaet løper løpsk. – Det vi som klimabesteforeldre best kan gjøre er å bidra til å holde saken varm, også i sur motvind. Det er derfor jeg har meldt meg inn, fordi det politiske systemet trenger press og protester nedenfra. Det har alltid vært viktig, men nå er det viktigere enn noen gang. Og Besteforeldrenes klimaaksjon er jo et stort bidrag i denne sammenheng. Også velgerne må gjøres ansvarlige og påminnes om de dårlige nyhetene vi av og til er nødt til å komme med. Klimaproblemene blir ikke borte ved at man lukker øynene for dem, selv om det er en forståelig reaksjon. Og noe av det som må gjøres kan jo også være positivt nytt for mange. Mer skog til å ta opp og lagre CO2 fra lufta vil bety større biodiversitet. Og hvorfor har vi ikke et påbud om at alle nye bygninger skal ha solceller på taket? Det er jo noe som vil lønne seg for folk, og er en ren investering i et 10-20 års perspektiv. Så hva venter vi med!
– Dessuten, føyer Ted Hanisch til, må vi ikke glemme at vi som besteforeldre kan spille en positiv rolle i familien vår. Vi kan utnytte den gode kontakten vi ofte har med barnebarna våre. Hvis vi snakker med dem om klima og klimahandling, så snakker kanskje de med sine foreldre og onkler og tanter, og så videre. Og når vi begynner å gange opp dette, så blir det ganske mange mennesker vi har mulighet for å nå fram til. Tross alt! Ikke sant?
Som tilhenger av kjernekraft og naturvern var det fint å lese innlegget med Ted Hanisch. I mitt nærmiljø har 34 vindturbiner ført til «økosorg» for mange. Naturinngrepene har redusert kvaliteten på området både for dyr og mennesker.
Stortingsvalg til høsten! Som medlem i BKA vil jeg derfor følge nøye med på hva partiene mener om kjernekraft.
SVs landsmøte i helga skal vedta nytt partiprogram. Spennende om kjernekraft kommer på agendaen der.
Et interessant intervju med Ted Hanisch som også hadde et viktig historisk perspektiv. Jeg må innrømme at framtidig bruk av kjernekraft også må vurderes for at vi kan komme i mål med å fjerne klimagassutslippet.
Hvorfor er det så stille rundt geotermisk energi? Det er en ubegrenset mengde energi rett under på føttene våre som lett kan brukes til oppvarming lokalt og med bedre teknologi, til stømproduksjon i stor skala.
Vel, mange har jo lest Bill Gates («How to avoid a climate disaster»..). Støtter ikke synspunktet at kjernekraft er eneste realistiske vei. Utvikling av teknologier for miljøbevisst høsting av fornybare energikilder vann, sol, vind og geotermisk energi er fremtiden.
Når det gjelder kjernekraft,er atomavfallet fortsatt en stor utfordring. Det må lagres forsvarlig i tusenvis av år.Japan har fått tillatelse til å dumpe slikt avfall i havet.Er det forsvarlig behandling av slikt avfall?
Norge har vært sjølforsynt med rein energi.Det har politikerne våre ødelagt.Så nå må vi ha kjernekraft og annet for kompensere for feilslått politikk.
Byggeforskriftene må tilpasses virkeligheten. Alle nye hus minimum passivhus, massiv støtte til eksisterende his for enøktiltak.
Geotermisk energi er jo en ubrukt «gudegave».
Fint intervju med TED Hanisch. Tror jeg går for geotermisk energi og solcellepanel til alle nye hus og flest mulig gammel bebyggelse.
Ja til geotermisk energi! Enig med Torgeir Lømo og Fredrik Zeiner. Men tror ikke kraftbransjen ønsker å satse på geotermisk energi. De er ute etter å tjene mest mulig penger selv, ikke at folket skal få kontroll over egne energikilder. Motstanden mot å gjøre det enkelt for privatpersoner å selge solenergi inn på nettet, illustrerer også dette. Jeg ønsker en geotermisk energirevolusjon og mener BKA bør stå i front for dette!
Flott at du er blitt medlem Ted. Vi hadde jo mange diskusjoner om klimaendringer på begynnelsen av 1990-tallet. Vi var stort sett enige, så vidt jeg husker. Nå er jeg nok adskillig mer skeptisk til kjernekraft enn du er. Det er mulig det er nødvendig for å begrense klimakrisen, men det er viktig at problemene kommer frem. Kjernekraftentusiaster stoler for mye på argumentene fra kjernekraftlobbyen. Jeg har skrevet om kjernekraft før på denne nettsiden, sist i 2023, se: Tviler på kjernekraft – besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikkbesteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk.
Riktignok er det de par siste årene blitt betydelig større interesse for kjernekraft i mange land, men jeg tror det meste av det jeg skrev den gang, fortsatt gjelder. Jeg vil understreke faren for terror eller ulykker i konfliktområder. Det forbauser meg at det ikke er mer bekymring for cyberangrep. Riktignok vil vel kjernekrafttilhengere hevde at en stadig får bedre måter å beskytte seg på, men potensielle angripere ligger nok heller ikke på latsiden.
R. Scott Kemp er en kjent forsker ved MIT. I fjor skrev han og medarbeidere en artikkel i Science (The weapons potential of high-assay low-enriched uranium). Der skriver de om reaktorer som benytter uran med høyere innhold av uran-235 enn vanlige reaktorer, såkalt HALEU-reaktorer. Det er neppe aktuelt i Norge nå, men kan være det i mange andre land. De skriver at forslag om denne nye reaktortypen synes å se bort fra flere tiårs bekymring om spredning av kjernevåpen. Artikkelen har skapt debatt, men Kemp og medarbeidere står på sitt.
Tidsperspektiv og kostnader blir ikke diskutert grundig. For svært mange anlegg har en opplevd store forsinkelser og kostnadsoverskridelser. For å ta et eksempel på store forsinkelser, kan jeg nevne Hinkley Point C i Storbritannia som skulle levert strøm i 2017, men som nå er beregnet ferdig tidligst i 2031.
En artikkel i Bulletin of the Atomic Scientists fra 2023 konkluderer med: Klimakrisen er reell, men kjerneenergi vil fortsatt være den dyreste og langsomste vei til nullutslipp.
NuScale er blant firmaene som utvikler små reaktorer, såkalt SMR. Det var derfor et betydelig tilbakeslag for kjernekraftindustrien da de stoppet arbeidet med et anlegg i Utah fordi det ble for dyrt.
Utah er interessant for det er fortsatt planer om betydelig satsing på kjernekraft. Argumenter både for og mot finnes på Glowing pains: Developing nuclear power could cost Utah tens of billions – The Utah Investigative Journalism Project. Scott Kemp, som er nevnt over, er en av forskerne som uttaler seg. Han mener kjernekraft i Utah vil bli svært dyrt, med omtrent fire ganger så høy kostnad som elektrisitet fra sol og vind.
Det blir nok viktig å følge med på debatten rundt kjernekraft framover, så slike innspill som dette er bra for å vekke folks interesse. Selv har jeg ikke landet på noe standpunkt; jeg har rett og slett ikke nok kunnskap om pluss- og minussider til det.
Når det gjelder eventuell utbygging av ny energi, uansett i hvilken form, mener jeg de første spørsmålene vi må stille oss er følgende:
Har vi nok strøm i dag, og får vi nok strøm i framtida?
Svaret på første spørsmålet er et ubetinget ja: I fjor hadde vi et overskudd/eksport på 12 % (18.4 TWh), og vi har hatt eksport i det de aller fleste år siden 1970-tallet (- to tørrår?).
Svaret på neste spørsmål ikke så klart: Hvis vi ikke prioriterer hva strømmen skal brukes til, vil vi fortsette å sløse den bort, og da får vi aldri nok strøm! – Bruker vi den på tiltak som datasentre for kattevideoer, krypto ol, samt til elektrifisering av plattformer ol. som ikke gir global klimagevinst, da er vi på den stien. – Men hvis vi bestemmer oss for det, kan vi spare enorme mengder elektrisk energi på enøk-tiltak, grunnvarme/geotermisk energi (- som to over her nevner), solfangere, varmepumper, mer strøm fra oppgradering av vannkraft mm. Greier vi å gjøre noen av disse tiltakene, har vi nok strøm fram mot år 2050 viser en foreløpig utredning i energi-gruppa. Det bekrefter også NVE i sine analyser.
Utfordringen i dag er at det er for dårlig nettkapasitet internt i Norge, slik Riksrevisjonen nylig bekreftet. Og det føles for bedrifter som om det er strøm-mangel i Norge.
Uansett vil ny energi som bygges ut gi dyrere strøm enn den vi har i dag (13 øre i produksjonskostnader), der ny vannkraft kommer best ut (34 øre), flytende havvind blir dyrest (165 øre/kWh), kjernekraft kanskje enda dyrere og tar 20-30 år å bygge?
Med en enda høyere pris på strømmen, kan vi bare glemme det eneste konkurransefortrinnet Norge har -og kraftkrevende industri må gi tapt.
Derfor er det billigst og best å utnytte det vi har, da ødeleggere vi ikke mer natur – eller skader klimaet slik som vi gjør om vi satser på solceller (se egen artikkel). – Å være nøkterne er noe vi besteforeldre har vokst opp med, så det er ikke så vanskelig å heie på!