Forbrenningsanlegg for restavfall er flere steder blant de største kildene til CO2-utslipp. Slik er det også i Agder, der BKAs fylkesleder Yngvar Olsen etterlyser mottiltak. Løsning finnes i form av karbonfangst og -lagring, mener han. – Det vil koste, men hvis ikke, betyr det bare at folk her må betale enda høyere CO2-avgifter enn vi alt gjør.
Yngvar Olsen har tatt dette nærmere opp i et innlegg i Fædrelandsvennen, og sier det er viktig å skille mellom CCS (karbonfangst og -lagring) brukt til å få kontroll med denne slags punktutslipp – og tanken om å iverksette CCS for å slippe å revurdere fortsatt satsing på olje- og gassutvinning. – Dette siste har jo ikke fungert i det hele tatt, og er vel nærmest rein grønnvasking. Det samme gjelder luftige framtidsplaner om å suge CO2 ut av lufta og lagre det under bakken. Dette tror jeg plantene og fotosyntesen er mye bedre til.
– Men når det gjelder avfallsforbrenning og sementproduksjon vil det kunne fungere. Her er det heller ikke mange andre løsninger for å få ned utslippene, og Agder bør etter vår oppfatning søke å bli en del av Northern Lights sitt transport- og lagringsanlegg i Øygarden utenfor Bergen. Det ble åpnet sist høst og har stor kapasitet til å ta imot flytende CO2.
Fædrelandsvennen 25. mars:
Karbonfangst på Returkraft AS må realiseres
Yngvar Olsen, Besteforeldrenes klimaaksjon
Returkraft AS er Kristiansands og Agders forbrenningsanlegg. Det tar imot restavfall fra mange kommuner til forbrenning og produksjon av fjernvarme. I dag slipper anlegget ut 130.000 tonn karbondioksid (CO2). Det er det største offentlige klimagassutslippet på Agder. For å nå FNs klimamål er det nødvendig å fjerne dette. Det vil også hjelpe Kristiansand kommune til å nå sine klimamål.
Returkraft har i et par år arbeidet med et karbonfangstprosjekt som vil redusere utslippet med 90 prosent. Hvis bevilgningene blir gitt, vil anlegget kunne stå ferdig tidligst i 2030. I Oslo har kommunen sammen med staten og Hafslund nå fullfinansiert karbonfangst fra forbrenningsanlegget på Klemetsrud. Som det første i landet er det dermed klart til byggestart.
På Returkraft vil CO2 i røyken bli fanget og komprimert til flytende gass. Så vil den bli kjørt med tankbil til Kristiansand havn for mellomlagring. Deretter vil den bli fraktet med skip til permanent lagring i porøse lag i grunnen dypt under havbunnen i Nordsjøen. Her vil den bli liggende til naturlige prosesser omformer den til kalkstein.
Av og til frakter kommunene heller avfallet sitt til forbrenning i Sverige (pga. pris) enn å levere det på Returkraft. Politikerne må sørge for å tilrettelegge for at kommuner og bedrifter med fordel kan levere alt sitt restavfall til Returkraft.
Hvis karbonfangst ikke blir gjennomført, vil Returkraft bli pålagt stadig stigende CO2-avgift for sine utslipp. Dette vil private husholdninger og bedrifter lide for, siden det er de som til sist må betale. Derfor vil det være en god investering å bygge et karbonfangstanlegg. Norge vil bli ledende på karbonfangst- og lagring, og dermed vil vi kunne skape et nytt industrieventyr.